Ønsker mindre gap mellom USA og Israel
I en tid der Russland selger våpen til Iran og søker en rolle i Midtøsten, ønsker ikke Mossads tidligere sjef at Israel skal operere på egen hånd.
Efraim Halevi var fra 1998 til 2002 den israelske sikkerhetstjenesten Mossads niende direktør. Etter at han pensjonerte seg, har han en rekke ganger kommet med kraftig kritikk både av høyre- og venstresiden i israelsk politikk.
I forbindelse med de pågående forhandlingene om en atomavtale med Iran, har han vært sterkt kritisk til Netanyahu-regjeringens fremgangsmåte.
Annonse
– I flere tiår nektet Iran å imøtekomme det internasjonale samfunnets ønske om atomsamtaler. Den foreløpige avtalen som ble inngått i Lausanne, viser at Iran til slutt måtte kapitulere. De måtte gå med på forhandlinger om landets til dels hemmeligholdte atomprogram, sier Halevi.
Han mener derfor USAs president Barack Obama hadde rett da han sa at avtalen med Iran var «historisk».
Anerkjenne Israel
Israels regjering har advart sterkt om følgene av en avtale med Iran. I forbindelse med forhandlingene i Lausanne kom Israel med krav knyttet til Irans bredere engasjement i regionen. Disse kravene ble også nevnt i Netanyahus tale under Holocaust-dagen i Jerusalem forrige uke.
– Iran må anerkjenne Israels rett til å eksistere og landet må avstå fra å støtte terrorgrupper og opprørere i regionen. Hvis ikke iran møter disse kravene, vil Irans ekspansjonisme i Midtøsten bli ytterligere oppmuntret.
Urealistisk
Disse kravene er i internasjonale medier blitt karakterisert som urealistiske og Israel er blitt beskyldt for å fremsette dem bare for å ødelegge forhandlingene. Dette er synspunkt som den tidligere Mossad-sjefen langt på vei er enig i.
– Å kreve at muslimverdenen skal anerkjenne Israels rett til å eksistere, er nesten som å spørre dem om de kan forandre religionen sin, sier han.
Annonse
Tradisjon
Barack Obama har uansett ikke tatt hensyn til de israelske kravene. Og ved å la være å ta opp de «mindre» spørsmålene, har han fulgt en amerikansk tradisjon med å «fokusere på hovedsaken».
– Obama tok en «Henry Kissinger». I 1972 lot den amerikanske presidentens sikkerhetsrådgiver være å ta opp menneskerettigheter og andre vanskelige spørsmål med kineserne. I forberedelsene til president Richard Nixons besøk i Kina, var det kun ønsket om en normalisering av forholdet mellom de to fiendene som ble prioritert
– Netanyahu valg av krav gjorde det lett for Obama å avvise dem, sier Halevi.
Glemte spørsmål
Han mener det er et par glemte vinklinger som Netanyahu istedet burde tatt opp.
– En må se på hva Iran har gjort tidligere. Har Iran fulgt avtaler, eller har landets myndigheter vært sparsomme med sannheten? Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, har uttalt at landet aldri vil åpne våpenlagre og militære installasjoner for inspeksjon.
– Det har dessuten vært snakk om en gradvis oppheving av sanksjonene, men Irans åndelige leder forventer en oppheving med det samme en avtale inngås, sier Halevi.
Annonse
Håp
På spørsmål om hvordan han ser for seg fremtidens Iran, svarer han at han ser mange positive utviklingstrekk.
– Jeg er ingen profet, men jeg vet at det er sterke krefter som ønsker en forandring i Iran. Etter de sterke protestene i forbindelse med presidentvalget i 2009, har ikke det iranske lederskapet kunnet ta like suverene avgjørelser som før. Hvem vet hva som vil skje dersom dørene til Iran nå åpnes, spør han.
Han viser også til en kronikk som Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarif, hadde i New York Times denne uken. Her understreker ministeren at Iran er klar over at en nå lever i en «global landsby». Dersom en selv skal forvente å leve i fred, må en også la andre få leve i fred.
Men dersom Iran skulle prøve å angripe israel, har den gamle Mossad-høvdingen følgende melding:
– Iranerne bør ikke prøve seg. Gjør de det, vil de angre på det sterkeste, sier han.
