TILRETTELAGT: Jan Nillson har i mange år jobbet med demensvennlige gudstjenester i Danmark. Han mener kirken har forsømt seg ved å ikke ta mennesker med demens sitt åndelige behov på alvor. Bilde er fra en sansegudstjeneste tilrettelagt for personer med demens.

Ønsker seg flere demensvennlige gudstjenester i kirken

Det er ventet at antall mennesker med demenssykdom vil øke i årene fremover. Tidligere sykehjemsprest oppfordrer kirken i enda større grad til å inkludere denne gruppen i sine fellesskap.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg sier ikke at det ikke finnes tilbud i kirkelig regi rundt omkring i landet, men jeg tror kirken kan bli flinkere å være mer konkret og tenke større på dette området, sier Yvonne Andersen.

Hun har i de 13 siste årene jobbet som sykehjemsprest ved flere sykehjem i Oslo og vært tett på mennesker med demens.

Nå er hun gått over i en stilling som prest i Frogner menighet i hovedstaden. Her vil hun særlig ha fokus på eldre og gudstjenestetilbudet for personer med demens som fortsatt er hjemmeboende. Møte med demenssyke mennesker har på mange måter definert hennes måte å være prest på.

Aldersvennlig Norge

– Det er mye fokus på et aldersvennlig Norge, og der tenker jeg kirken også må være på banen. Kirken er ganske gode på eldrearbeid for grupper som kan komme seg til gudstjenester og arrangement på egen hånd. Her tror jeg kirken med fordel kan tenke litt nytt ved å lage møteplasser hvor også mennesker med demens kan kjenne seg inkludert akkurat slik de er, sier Andersen.

Hun medgir at kompetansen rundt personer med demens er variabel i Kirke-Norge, og at det blir vanskelig å sammenligne med den kunnskapen sykehjemsprestetjenesten i Oslo kommune sitter på.

Likevel vil hun oppmuntre bispedømmer, menigheter og enkeltpersoner til å reflektere over egen bevisstgjøring i forhold til fremtidige initiativ som i større grad kan få den store gruppen eldre til å kjenne seg sett og verdsatt i kirken.

LANG ERFARING: Yvonne Andersen som tidligere er sykehjemsprest har lang erfaring i det å møte mennesker med demenssykdom.

Få demensgudstjenester i kirken

Dagen har forsøkt å få en oversikt over hva som finnes av tilrettelagte gudstjenester for mennesker med demens i Norge. På sykehjem holdes det i varierende grad demensvennlige andakter og gudstjenester, men tilbudet for dem utenfor institusjonene er langt mer sporadisk.

I Danmark derimot har flere menigheter i de senere årene begynt å legge til rette for et eget gudstjenestetilbud knyttet til denne gruppen.

Prest og leder for avdelingen «Kirke og diakoni» ved Den danske Diakonissestiftelsen, Jan Nillson, har jobbet mye med tematikken. Han underviser til daglig prester i Den danske Folkekirkens etterutdannelse på demensområdet.

Skolerer prestene

– Demensvennlige gudstjenester er også et nyere fenomen i Danmark, men vi har i de siste årene sett en økende interesse for temaet, og det er helt klart en voksende bevissthet i Den danske Folkekirke om at området skal prioriteres, skriver Nillson i en e-post til Dagen.

– Har du noen råd å gi om hvordan man kan få fart på dette arbeidet i Norge?

– Jeg tror man har et stort ansvar på nasjonalt nivå i kirken for å skape oppmerksomhet rundt temaet og sette inn ressurser til når det gjelder etterutdannelse av prester.

– På samme tid tror jeg kirken må innlede et tett samarbeid med andre aktører i samfunnet, som har kompetanse innen helse- og omsorgssektoren. Dette i respekt for at de forskjellige sektorene har ulik kompetanse, men som sammen er til gagn for personer med demens, svarer Nillson.

OPPLÆRING: Jan Nillson underviser til daglig prester i Den danske Folkekirkens etterutdannelse på demensområdet.

– Troen en livbøye

Den danske teologen mener mennesker som er rammet av demens sitt åndelige behov er forsømt fra kirken sin side, og at den delen av livet dermed ikke er blitt tatt på alvor.

– Hvis kirken skal være kirke for alle må den derfor finne nye veier for å møte åndelige behov også for denne gruppe.

Han peker på at kirken alltid må møte mennesker i den livssituasjonen de befinner seg i, og at det må skje med verdighet og respekt for de unike menneskene de er.

– Derfor burde det også være naturlig for kirken å innrette gudstjenester på en demensvennlig måte, på lik linje med gudstjenester for barn som er tilpasset deres språk og uttrykk, skriver Nillson.

Yvonne Andersen har i sin prestetjeneste møtt mange med demens. Gang på gang har hun erfart at troen ofte er en livbøye i livet deres.

– Det jeg mange ganger har opplevd er at barnetroen vekkes til live hos dem. De opplever kanskje kognitiv svikt som gjør at man glemmer det som skjedde i går, men husker det som hendte for 40 år siden. Da dukker gjerne salmesangen de lærte seg utenat, eller kveldsbønnen de ba sammen med mor og far. Jeg ser ofte hvilken bærebjelke den kristne troen er i tilværelsen, forklarer Andersen.

BESØK AV PREST: De aller fleste sykehjem har tilbud om andakt og gudstjenester for beboerne. Der kan de iblant være tilrettelagt for personer med demens, mens det ikke står særlig bra til med tilbudet for hjemmeboende på dette området. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Viktig tilbud

Nasjonalforeningen for folkehelsen driver Demenslinjen i Norge. Organisasjonen har kompetanse på demensfeltet og jobber for at samfunnet skal bli enda mer demensvennlig.

Psykiatrisk sykepleier Gro Østmoe Granholt ved demenstelefonen synes det er positivt om flere gudstjenester kan bli tilrettelagt for denne gruppen i framtiden.

– Vår opplevelse er at det er lite av denne typen gudstjenester i kirken, men vi vil gjerne heie fram dem som vil bidra til å gjøre tilbudet bedre. Mange med demens har gjennom livet hatt et forhold til kristen tro, og jeg tenker det er viktig at dette også blir ivaretatt når demenssykdommen har rammet dem, sier Granholt.

Fakta om demens i Norge

Demens skyldes sykdom i hjernen og ikke en naturlig side ved aldring.

I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles de neste 20 årene.

Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen.

Av alle som lever med demens i dag, antar man at minst 2.000 er under 65 år, men disse tallene for yngre er usikre anslag, og det kan være flere.

Over 400.000 personer er anslått å være pårørende til en med demens.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Powered by Labrador CMS