Ønsker seg på Stortinget. Bibelverset fra moren hjelper ham i politikkens maktarena

Fra tolvte etasje på rådhuset kan Joel Ystebø (KrF) speide utover Bryggen og de sju fjellene som omkranser «republikken Bergen», som den unge politikeren kaller hjembyen sin.

Ystebø forteller at det er «free seating» for politikerne i opposisjon, da Dagen dukker opp. Det handler om å skaffe seg en bra plass, men denne fredagen er det ganske tomt i lokalene.

Ystebø tar fram det han har i den svarte skinnvesken: En gul notatbok med KrF-logo på, Markus-evangeliet i lommeformat, en energibar og lydutstyr til å lage videoer han kan dele i sosiale medier. I dag er det ikke nok å være en dyktig politiker, man må også nå ut til velgerne via sosiale medier.

Menighetsbarn

Siden 22-åringen ble valgt inn i Bergen bystyret ved lokalvalget i 2019, har det gått slag i slag for KrF-spiren.

Når han ikke møter pressen, driver valgkamp eller sitter i bystyremøter, bruker han aller helst tiden i menigheten, hvor han også er konfirmantleder sammen med kona.

– Fra jeg var 13 år, gikk jeg på politiske møter om kveldene mandag til torsdag, og i kirken fredag og søndag.

Kombinasjonen politikk og menighetsliv har alltid vært naturlig for Ystebø. Faktisk var det den kristne troens møte med samfunnet, som ledet han inn i politikken som 13-åring.

– Jeg kunne ikke slutte å tale om det jeg hadde sett og hørt, sier Ystebø, når han skal forklare hvorfor han meldte seg inn i politikken.

– Det er viktig med politikere som tror på disse verdiene, og som er opptatt av at de skal få påvirke samfunnet vårt. Jeg tror det faktisk er til det beste, sier han om de kristne verdiene partiet hans er tuftet på.

Praten med kona

Om alt går etter planen, blir det neste året begivenhetsrikt for Ystebø. Til høsten venter han sitt første barn, og tidligere denne måneden annonserte han sitt kandidatur til kampen om førsteplassen på Hordaland KrFs liste til stortingsvalget.

– Hvordan har praten med kona gått?

– Det er en pågående prat, svarer Ystebø, og et lurt smil brer seg i munnviken.

– Å være stortingsrepresentant, er ikke noe jeg tar lett på. Så det var det helt avgjørende at vi begge var enige om at vi skal gå for det, forklarer han videre, nå mer alvorlig.

Hvordan et liv med pendling til og fra hovedstaden vil se ut, vet han ikke. Det må den unge familien finne ut av etter hvert.

Men en ting er han sikker på: Å måtte reise til Oslo er bare et nødvendig onde.

Maktkamp

– Er du redd for hva det kan komme til å gjøre med deg personlig å gå inn i rikspolitikken?

– Jeg går ikke inn i en sånn rolle med frykt eller bekymring. Jeg opplever at jeg er klar, om partiet ønsker meg, sier han.

Etter lokalvalget i fjor gikk det hardt for seg under forhandlingene om byrådssamarbeid i Bergen. KrF endte den gangen opp utenfor byrådssamarbeidet.

Det ga Ystebø smak av politikkens maktspill.

– Jeg fikk en god test, med løfter som ikke ble holdt.

Bibelverset fra moren

For å overleve i politikkens kamparena, har Ystebø trykket et bibelvers fra sin mot tett til sitt bryst.

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut ifra det.»

– Det er jo en klisjé, men jeg tror likevel det er en nøkkel for å bli stående som politiker, både i møte med forhandlinger, debatter og oppmerksomhet.

– Hvordan bevarer man hjertet som politiker?

– Jeg tror det handler om å «stay focused on the mission» (engelsk for «å forbli fokusert på oppdraget, jour. anm.), sier 22-åringen, og slår om til engelsk for et lite øyeblikk.

Og for Ystebø er oppdraget det hele handler om, å representere velgerne.

Planen for å nå sperregrensen

Grunnen til at Ystebø, etter bare ett år i bergenspolitikken, nå ønsker seg til Løvebakken, er at han mer enn noen gang ser betydningen av KrFs politikk, forklarer han.

– Vi har sett et KrF som har hatt betydning for dette landet, som har vært en stemme for de svakeste og de stemmeløse. Det mener jeg også min generasjon og mine barn og barnebarn fortjener å ha, sier Ystebø.

For å oppnå det, ønsker Ystebø å bidra til at partiet når sperregrensen ved neste valg.

– Hvordan tror du partiet kan klare å komme seg over sperregrensen?

– Jeg tror det handler om tydelighet. Både i problembeskrivelser, i løsninger, og i hva man kan forvente seg av et KrF i regjering eller på Stortinget videre.

– Og så tror jeg vi må vise oss som et KrF på sitt beste – det partiet som ser de svake, som ser de stemmeløse og er idealistisk.

Oppsummert handler det om to ord: tydelighet og varme.

– Hvordan synes du at partiet lykkes med tydelighet og varme i dag?

– Vi er i en fase hvor vi har vært nødt til å tenke litt nytt. Det tror jeg flere av oss ser behovet for. Det er en bred erkjennelse av det i partiet.

– Er det en erkjennelse av at dere ikke har vært tilstrekkelig gode på det?

– Det er en erkjennelse av at vi må utvikle ny politikk. Finne løsninger på reelle utfordringer.

KrF og konservativbølgen

Skal vi tro Ystebø, vil partiet, i kampen om å nå sperregrensen, også få en hjelpende hånd – fra tidsånden.

Det siste årene har politiske kommentatorer jevnlig snakket om det som kan ligne på en konservativ bølge i Norge og på kontinentet, særlig blant unge menn.

Det tror KrF-politikeren egner seg godt for et verdiparti.

– Flere enn før ser verdien av en del kristne og konservative verdier, opplever Ystebø.

Ut av KrFs politikkhatt trekker han opp betydningen av familien og at det skal være lov å mene at det bare finnes to kjønn. Velgerne er sprengklare for KrFs politikk. Partiet må bare justere kommunikasjonen sin noe. Da kommer resultatene, tror Ystebø.

Kan bli krevende

Ifølge Ystebø har partiet land å innta blant gruppen konservative menn og kvinner. Samtidig viser flere statistikker at det kan bli krevende for partiet.

Tidligere denne måneden meldte Aftenposten at de ideologiske forskjellene mellom unge norske menn og kvinner, øker. Samme artikkel viste at bare 1,8 prosent av unge menn, stemmer KrF, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat.

Ifølge nettstedet Poll of polls er KrF ett av partiene hvor spriket mellom kvinner og menn gir stort utslag på mandatfordelingen.

Blant mannlige velgere oppnår partiet 3 prosent oppslutning, noe som ville gitt dem ett enslig mandat, etter at nettstedet har gjort en gjennomgang av samtlige meningsmålinger den siste måneden.

Målinger: Kvinner vil gi KrF åtte mandater, menn bare ett

Samtidig viser tall fra SSB at det var flere menn enn kvinner mellom 20 og 24 år som stemte KrF ved lokalvalget i fjor.

– Har KrF et «imageproblem» blant unge konservative?

– Jeg tror vi har manglet troverdighet på noen punkter, som i næringspolitikken, samtidig som vi har troverdighet på andre områder.

– Jeg tror reelt at det er muligheter inn mot unge velgere, både menn og kvinner.

Joel, den fritt-talende

Selv representerer Ystebø en konservativ fløy i KrF. I et intervju i avisa Klassekampen i forrige uke pratet den unge politikeren om nullvisjon for abort og at han vil ha Foreningen Fri ut av skolen.

– Vi har blitt kjent med deg som en nok så frittalende politiker. Hvordan vil det endre seg om du skulle komme inn på Stortinget?

– Det kommer ikke til å endre seg så mye. Jeg kommer til å være gjenkjennelig. Men for meg er det viktig å være en ombudsmann for partiet mitt, og for dette fylket.

– Hvilke av KrFs velgere er du kommer til å være en ombudsmann for?

– Alle.

Intern kamp

Etter at KrF-profilene Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein begge slapp at de ikke stiller til gjenvalg på Stortinget, meldte politisk kommentator og tidligere KrF-rådgiver Emil André Erstad at det nå bare er rester igjen av Olaug Bollestads parti.

Nå er det to fraksjoner som kjemper om makta i partiet, ifølge analysen. Én knyttet til nestleder Ida Lindseth Røse, som ønsker seg et parti etter kontinental kristendemokratisk modell. Og en annen som ønsker seg et parti som arbeider for og ut ifra kristne interesser og verdier, hvor Ystebø skal være en av aktørene.

– Kjenner du igjen deg selv og partiet i den analysen?

– Jeg opplever at det, som i alle andre partier, er ulike meninger om en del spørsmål. Men jeg opplever også et KrF som er mer samlet enn på veldig lenge.

– Jeg mener at å bygge politikken og landet på kristne verdier, er best for alle. Det handler ikke om teokrati, men at det er noen verdier som er til det beste for ethvert samfunn, som gir frihet for alle uavhengig av tro, forklarer Ystebø, som ikke legger skjul på at synspunktet hans munner i en idealisme.