Ønsket en ny, samlende kirkeleder velkommen

Det hørtes klapping i det fjerne en god stund før nytilsatt preses Olav Fykse Tveit torsdag kom inn i Øysteinsalen i Erkebispegården i Trondheim. Sammen med ham var avtroppende preses Helga Haugland Byfuglien, leder av Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum og resten av Kirkerådet som nettopp hadde valgt ham.

Et enstemmig Bispemøte nominerte i oktober Olav Fykse Tveit som ny preses i Bispemøtet. I dag valgte et enstemmig Kirkeråd generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd som ny preses.

Samlende rolle

Kirkerådslederen la vekt på at Den norske kirke nå får en preses som er seg bevisst betydningen av å ha en samlende rolle.

– Det har vi vært så heldige å ha i mange år, og jeg vil benytte anledningen til å si takk til Helga, sa Gunleiksrud Raaum.

– Det er store sko å fylle, men han har sine egne sko, sa hun til latter fra de mange som var til stede på pressekonferansen.

Tre søyler

Helga Haugland Byfuglien snakket i sin tale til Fykse Tveit om tre søyler i arbeidet som preses: å ha tilsyn i Nidaros domprosti, å lede bispekollegiet og å være leder i det offentlige rom.

– Der vil du ha bruk for all din kompetanse, kunnskap og livserfaring. Jeg vil ønske deg lykke til og Guds velsignelse.

Smilende la hun til:

– Jeg anbefaler at du bruker dine egne sko. Ellers blir det ganske trangt.

Til Dagen sier Helga Haugland Byfuglien at hun ikke hadde hørt ett eneste negativt ord om Fykse Tveit etter nominasjonen i oktober.

– Det er en gave til Den norske kirke at vi får en samlende preses, sa hun.

– Store forventninger

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap), gratulerte også Olav Fykse Tveit.

– Først vil jeg si at vi er veldig klar over hvem som er preses og har store forventninger til preses. I dag er vi veldig glade. Vi gleder oss til å ha deg som vår biskop. Vi har respekt for at rollen er for Norge og vil ikke beslaglegge hele deg, men har vi forventning om å se deg ofte, sa Ottervik.

Hun lovet å være på banen for å hjelpe.

– Mandat fra hele kirken

Den nyvalgte kirketoppen benyttet anledningen til å takke Helga Haugland Byfuglien.

– Takk for at jeg får følge etter deg. Det er en ære og en inspirasjon, sa han.

Han takket også for Bispemøtet og Kirkerådet for tilliten han hadde fått.

– Jeg ser det som at hele kirken gir meg et mandat. Jeg vet at det er en stor oppgave og en krevende oppgave. Men jeg har lyst, krefter og mot til å gå inn i den, sa Fykse Tveit.

– Drømte om å bli teolog

På spørsmål fra Dagen om det var dette han drømte om da han var ung, benektet han det.

– Nei, jeg drømte om å bli teolog. Det syntes jeg var spennende. Etter hvert ville jeg være med på ting ute i verden.

Han er takknemlig for de tre årene han fikk være prest på Haram i Møre bispedømme.

– Det er der det skjer. Uten den erfaringen forstår en ikke hva kirken er i praksis.

– Felles verdier

– Hvordan vil en merke at en har fått en ny preses i Den norske ­kirke?

– Jeg tror dere vil merke at jeg er meg og Helga er Helga. Vi har mange felles verdier og forstår kirkens oppgave og preses sin rolle likt. Vi vil holde fast på det sentrale i evangeliet, holde fellesskapet sammen og bidra til at vi har respekt for hverandre, sier den nye biskopen.

Han viser også til sin internasjonale erfaring.

– Jeg håper at også det kan være positivt i min rolle i det norske samfunnet, i kirken og mellom kirker. Det er naturlig for meg å være med i økumeniske og interreligiøse felleskap. Jeg tror det kan være viktige bidrag for kirken, sa Fykse Tveit.

Han trakk også frem sin bakgrunn fra Vestlandet.

– Dere får en preses som snakker nynorsk. Mine røtter er fra bygder heller enn byer, sa han og smilte.

– Kontroversielle spørsmål

– Du skrev i din selvpresentasjon at det er viktig å bidra i samfunnets diskusjoner av vesentlige moralske og politiske spørsmål. For mange såkalt konservative har det vært krevende at det er et så stort sprik mellom det de ulike biskopene formidler, for eksempel i moralske spørsmål som abort og homofili. Det må også være forvirrende for samfunnet som skal forholde seg til dette. Kan dette bli noe du tar tak i?

– Ja. En del av de viktige spørsmålene for folk og kirke er kontroversielle for oss. Vi må forholde oss til det og gi svar. Det var mye større spenn i spørsmålene der jeg kommer fra, sier Fykse Tveit med henvisning til Kirkenes Verdensråd.

Han sier at det er et mål for ham at kirken skal finne det som kan samle og gi nyanser på en saklig og velbegrunnet måte.

– Vi lever med et mangfold som ikke bare er et problem, men også en berikelse.

– Raust fellesskap

– I din selvpresentasjon skriver du også at du er avhengig av å kjenne varmen av menneskelig fellesskap, ikke minst når det utfordrer og bryter på. Hvor finner du disse fellesskapene?

– Jeg er privilegert fordi jeg har en god familie, en kone, barn, svigerbarn og barnebarn. Men jeg har også en større krets av familie og venner som vil meg vel og som jeg kan lene meg på når jeg kjenner at det må til. Det er en gave jeg har gått jeg har fått, sier Fykse Tveit.

Han peker på at også kirkefellesskapet er et fellesskap av mennesker som trenger hverandre.

– Jeg vil at kirken skal være kjent for å være et raust fellesskap. Jeg vet at jeg trenger det, og at også andre trenger det, uavhengig av hvordan livet er blitt.

Han viser til at lederoppgaver kan gjøre en ensom.

– Iblant må en ta avgjørelser uten å kunne diskutere med andre. Da er det viktig at en står i menneskelige fellesskap både i arbeid og ellers som kan være med og gi mot og lyst til å leve og ta tak i det som er vanskelig. Det vanskelige i livet er ofte også det viktige, og da må en ikke skygge unna.