Oppfatter bekymring 
som ideologisk drevet

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkogruens ble etablert i 2018. Den arbeider for «et helsevesen der alle som har behov for kjønnsbekreftende behandling får den hjelpen de trenger, uavhengig av faktorer som ikke-binær identitet, seksuell praksis eller andre diagnoser. Vi vil jobbe for et helsetilbud som er desentralisert og basert på medbestemmelse, respekt og internasjonal forskning».

Mot monopol

– Hvordan er dere fornøyde med forslaget til en nasjonal retningslinje?

– Vi i PKI er fornøyde med veldig mye, samtidig som vi har en del forslag til endringer. Vi synes det er positivt at retningslinjene tydeliggjør at det skal brukes riktig navn og pronomen, at det er et fokus på å hindre unødig sykeliggjøring, at det presiseres at behandling skal baseres på individuell vurdering og at det gis et større fokus på støtte til foreldre som har barn med kjønnsinkongruens, svarer fagansvarlig Aleksander Sørie i en epost til Dagen.

– Individuell vurdering

– Hvilke tanker gjør du deg om historiene til de unge som angrer på kjønnskorrigerende behandling?

– De som angrer skal selvsagt få både hjelp og støtte, men jeg opplever det store fokuset på angrere som rent ideologisk. Både forskning og klinisk erfaring viser at det er svært få som angrer, og det finnes ingen evidens på at en større andel angrer nå enn før. Derfor synes jeg det er trist at vi lar debatten om angring få såpass mye plass i det offentlige ordskifte på bekostning av andre viktige diskusjoner om hvordan vi kan skape et best mulig helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens.

– Fra hvilken alder mener du det er forsvarlig å starte med hormonbehandling og kirurgiske inngrep, som å fjerne bryst og endre på kjønnsorgan?

– Når vi snakker om behandling til barn og unge, er det hovedsakelig pubertetsutsettende, kjønnshormoner og brystkirurgi som er aktuelt. Jeg er skeptisk til tanken om et pakkeforløp på kjønnsbekreftende behandling og mener at medisinske intervensjoner bør igangsettes basert på en grundig individuell vurdering av barnets utvikling og helsebehov.

Kritisk til utsettelse

– Kritikere mener det er uforsvarlige å begynne før pasienter fyller 25 år fordi hjernen ikke er fullt utviklet tidligere og evnen til konsekvenstenkning er mangelfull. Hva svarer du til dette?

– I Norge kan man røyke 20 sigaretter om dagen, tatovere hele ansiktet, ta omfattende kosmetisk kirurgi, sitte på Stortinget, føde og oppdra barn og ta viktige helserettslige avgjørelser lenge før man er 25 år gammel. Jeg tenker derfor at det er de som mener at man ikke bør ha selvbestemmelse over eget liv og kropp før fylte 25 år, som må forsvare hvorfor de har et så radikalt syn.

– Unyansert og ideologisk

– Jeg har intervjuet den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román som mener behandlingen av barn og unge med kjønnsdysfori kan bli den største medisinske skandalen i moderne svensk historie. Han mener behandlingen er eksperimentell, mangler forskningsmessig belegg og fører til betydelig risiko for komplikasjoner og sykdommer. Hvilken forståelse har du for en slik kritikk?

– Primært forstår jeg den kritikken som et uttrykk for et svært unyansert og ideologisk preget syn på både transpersoner og kjønnsbekreftende behandling. Man kan alltids finne anekdoter eller «cherrypicke» enkeltstudier som viser noe annet, men det er likevel slik at det er overveldende faglig konsensus knyttet til at kjønnsbekreftende behandling har store psykiske helsegevinster med en komparativt liten risiko for alvorlige komplikasjoner og sykdom. Så støtter jeg absolutt et ønske om mer forskning, men for å få tak i den forskningen er det også en forutsetning at vi fortsetter å gi behandling.

– Redder liv

– Et argument for å kjønnsbekreftende behandling tidlig, er at den redder liv. Hvilken dokumentasjon finnes for dette?

– Først og fremst synes jeg det er veldig trist at en del helsepersonell ikke tar lidelsen til barn og unge med kjønnsinkongruens alvorlig med mindre man kan bevise at den fører til død. Når det er sagt: dersom vi antar at transpersoner er som folk flest, og godtar premisset om at psykisk uhelse gir en forhøyet risiko for både selvmord og rusproblematikk, så er det ingen tvil om at kjønnsbekreftende behandling redder liv ved å gi bedre psykisk helse og økt livskvalitet.