Oppfordrer Oljefondet til å trekke seg ut av israelske selskaper

Statens pensjonsfond utland (SPU), mest kjent som Oljefondet, er verdens største statlige investeringsfond og har i dag en verdi på rundt 18.500 milliarder kroner.

Nå blir fondet oppfordret til å selge aksjer i selskaper som bryter med fondets nye og strengere tolkning av etiske standarder for selskaper som støtter Israels virksomhet på Vestbredden og Golanhøyden, som norske myndigheter omtaler som okkuperte områder.

Det er det såkalte Etikkrådet som gir råd til forvalterne i Oljefondet om hvilke selskaper de bør selge seg ut av eller observere i tråd med kriteriene i fondets etiske retningslinjer, som er besluttet av Stortinget.

Avgjørelsene blir først kjent etter at fondet har solgt seg ut av selskaper. Norges Bank følger ofte rådene om å utelukke selskaper, men ikke alltid.

Gjelder noen få selskaper

Etikkrådet sendte 30. august et brev til Finansdepartementet, som Reuters har fått tilgang til, og som oppsummerer den nylig utvidede definisjonen av uetisk selskapsatferd.

Brevet spesifiserte ikke hvor mange eller hvilke selskaper som kan bli solgt, men antydet at det ville dreie seg om et lite antall, dersom styret i sentralbanken, som har det siste ordet, følger anbefalingene fra Etikkrådet.

«Etikkrådet mener de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke ytterligere noen få selskaper fra Statens pensjonsfond utland i tillegg til dem som allerede er utelukket», skriver Etikkrådet i brevet.

Den oppdaterte etikkdefinisjonen fra overvåkingsorganet er delvis et resultat av en uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag i juli om Israels virksomhet i de palestinske områdene.

Den nye definisjonen av etiske brudd er basert på ICJs konklusjon om at «selve okkupasjonen, Israels bosetningspolitikk og måten Israel bruker naturressursene i disse områdene på, er i strid med folkeretten», heter det i brevet.

I brevet står det at omfanget av selskaper som faller utenfor, «forventes å øke noe» i henhold til de nye retningslinjene.

Har investert 16 milliarder i Israel

Fondet hadde per 30. juni i år investeringer i Israel til en verdi av 16 milliarder kroner fordelt på 77 selskaper, ifølge fondets egne opplysninger, inkludert selskaper som er involvert i eiendom, banker, energi og telekommunikasjon. De representerte 0,1 prosent av fondets samlede investeringer.

«Det er svært få relevante selskaper igjen i fondet», heter det videre, delvis fordi mange amerikanske forsvarsprodusenter allerede er utestengt for å ha produsert atomvåpen eller klaseammunisjon.

Oljefondet har tidligere solgt seg ut av ni selskaper som driver virksomhet på Vestbredden, i henhold til sine tidligere retningslinjer.

Selskapene bygger blant annet veier og boliger i Øst-Jerusalem (som Norge også mener er okkupert, journ.anm.) og på Vestbredden og leverer overvåkingssystemer til den israelske sikkerhetsmuren mot Vestbredden.

Andre regler for Oljefondet

Oljefondet skal ikke være investert i selskaper som gjør seg skyldig i grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt. Fondet skal heller ikke eie aksjer i selskaper som bidrar til grov korrupsjon og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer og uakseptable klimagassutslipp.

Heller ikke selskaper som driver med produksjon av klasevåpen, kjernevåpen, antipersonell landminer, tobakk eller cannabis kan fondet eie.