Oppgitt biskop: – Kirken må tydelig ta avstand fra antisemittisme
Borg-biskop Kari Mangrud Alvsvåg tar et oppgjør med den offentlige samtalen om krigen i Midtøsten.
I et Facebook-innlegg løftet Borg-biskop Kari Mangrud Alvsvåg nylig sin frustrasjon om den offentlige samtalen om krigen i Midtøsten.
– Debatten i samfunnet gjør at jeg opplever det nærmest umulig å ytre seg i det offentlige rom om Palestina og Israel, uten at det leses som en ensidig støtte til en av sidene, og dermed en avskriving av rettighetene til menneskene på den andre siden, forteller hun til Dagen.
– Innlegget er et hjertesukk, men også en støtte til alle de som opplever debatten på samme måte som meg. Responsen på innlegget tyder på at vi er mange, forteller hun.
I innlegget skriver hun at hun opplever seg «brakt til taushet».
– Vi mennesker har en tilbøyelighet til å kategorisere og dele inn virkeligheten for å forsøke å forstå og håndtere livet. Det kan føre til at vi ikke orker å la flere virkelighetsforståelser få plass samtidig. Da er det enklere å kategorisere noen som «the bad guys» og noen som «the good guys».
– Da åpnes muligheten for å demonisere meningsmotstandere.
Må ta avstand fra antisemittisme
Alvsvåg mener kirken «må fortsette å arbeide for at alle mennesker skal erfare at deres menneskeverd har samme gyldighet».
– Vi må klare, hvor vanskelig det enn er, å si flere ting samtidig. Kirken må tydelig ta avstand fra antisemittisme, og konkret ikke akseptere antisemittiske handlinger og holdninger som kommer til uttrykk i våre sammenhenger.
– Samtidig kan kirken fortsette sin udelte støtte til kravet om at bombingen av Gaza må opphøre, og at palestinere får en fremtid i fred og trygghet der de bor og lever nå. Forholdene i de palestinske områdene har vært helt uholdbare i lang, lang tid. Det må bli rettferdige forhold for alle innbyggere i Israel/Palestina.
Hun legger til at Den norske kirkes «solidaritet med søsterkirken i Jordan, Israel og Palestina, ELCJHL, består».
Borg-biskopen var med i ekstremismekommisjonen, som jobbet med å forbedre Norges evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.
– Der har vi sett tydelig at demokratisk motstandskraft i befolkningen må bygges i alle sammenhenger. Den bygges i skoler, i hjem, på arbeidsplasser, i trossamfunn. Vi, folket, må trenes og trene oss i å samtale med ønske om å forstå hverandre.
Samtidig anbefaler hun alle politikere å lese kommisjonens utredning.
I november deltok Alvsvåg på en dialogkveld i Furuset moské. Hun sier hun har større tro på dialog enn debatt.
– Det er mer krevende, men gir bedre resultater. I debatt kan du si det samme om igjen og om igjen, uten å la deg affisere av dine meningsmotstandere. I dialog må du lytte med store ører, et klart hode og et mykt hjerte, og med en vilje til å la deg forandre i møte med den du samtaler med. Mer dialogisk holdning og handling fra flere tror jeg vil kunne av-polarisere klimaet i debatter også.
Avsto fra 8. mars-feiring
I år deltok hun ikke i markeringen av kvinnedagen, skrev hun i Facebook-innlegget.
Da hun leste om at det ikke var plass til paroler «til støtte for israelske kvinner som er utsatt for vold og krenkelser» opplevde hun at det var en god avgjørelse.
Samtidig blør hjertet hennes for «Palestina, Gaza og alle som dør og lider der». Alvsvåg peker i innlegget også på jødenes situasjon:
– Et folk som har vært forfulgt i århundrer og forsøkt utryddet på industrielt vis gjennom holocaust, opplever igjen at hatets mørke skyer truer. Også i Norge. Vi kan ikke ha det sånn.