Oppgitt over nordmenns uhøflighet
Farrah Ghazanfar reagerer på nordmenn som ikke hilser og presser seg forbi på gaten. Nå er hun og vennene enige om å starte en «liten folkebevegelse».
«Med et stort smil ønsker folk i Michigan deg god morgen. I Norge må du hoppe ut i gaten for å unngå forbipasserende» skriver Anikken Gjerde Alnæs i en kronikk i Aftenposten forrige uke. Etter to år i den amerikanske staten oppdaget hun «osen av uhøflighet» som møtte henne i hjemlandet.
Kronikken fikk Farrah Ghazanfar til å reagere.
Annonse
– Jeg kjente et hjertesukk da jeg leste innlegget hennes. Jeg tenker det samme når jeg har vært hjemme i Norge, sier hun til Dagen. Ghazanfar er spesialutsending ved den norske ambassaden i Nairobi i Kenya.
Reagerer
«Ingen hilser i Norge, ingen sier unnskyld hvis de dulter borti deg, aldri noen som møter blikket ditt, folk presser seg på og forbi, ingen smiler til fremmede eller strekker ut en hjelpende hånd.» skriver hun i et innlegg på Facebook.
Og reaksjonene uteblir ikke: I kommentarfeltet til Facebook-innlegget er det mange som kjenner seg igjen i beskrivelsen til Ghazanfar og Alnæs, og ønsker mer import av utenlandske høflighetsnormer til Norge.
«I Kenya, Tanzania og andre land virker det som om folk har ære i å være høflige. Vi lærte de samme tingene, men har mistet en del i nisselua», skriver en.
«Folk er mye flinkere her i Sveits (...) man ser hverandre, forholder seg til hverandre, utrolig mye hyggeligere enn i Norge hvor man helst skal overse hverandre.» skriver en annen.
Ta Kenya til Norge
Gjennom jobben ved ambassaden reiser Ghazanfar jevnlig mellom Norge og Kenya. Men dette gjør også at overgangen med å komme hjem blir stor.
Annonse
– Når du beveger deg i byrommet og noen dulter borti deg er det for eksempel ingen som sier unnskyld. Det er en liten ting, men det er mange sånne småting som til sammen blir litt uhøflig, sier hun.
– Har du prøvd å kjøre kenyansk stil i Norge?
– Sønnen min prøvde på vår første tur hjem til Norge etter å ha vært i Kenya. Han var fem år og sa hei til alle han så på flyplassen, noe som er vanlig i Kenya. Men ingen svarte. Det var rett og slett litt vondt å se. Selv ville jeg alltid møtt et barn som smilte til meg et smil eller et «hei», så hva er det som gjør at folk ikke gidder å svare? Nå har han sluttet å gjøre det i Norge, forteller Ghazanfar.
Høflige likevel
I et intervju i fjor på forskning.no argumenterte Kristin Rygg, professor ved Norsk Handelshøyskole, for at nordmenns avmålthet ikke er uhøflig, men at det snarere er vår måte å være høflige på når vi er stille. Dette utløste en stor debatt.
– Vi forstyrrer ikke andre. Vi ber ikke om hjelp uten at vi føler vi virkelig trenger det. For oss er det høflig, sa hun.
Hun argumenterte for at kritikken av norsk uhøflighet var begrunnet i kulturforskjeller.
– Hvorfor skal vi ikke føle at vi er høflige nok ut fra andres høflighetsideal? Det handler om subjektive forventninger. Jeg har ikke funnet noen universell standard for høflighet, sa Rygg.
Annonse
– Er vi egentlig høflige når vi ikke hilser på fremmede, Ghazanfar?
– Jeg respekterer at det er sånn vi gjør det her i Norge. Går du på en buss, og det er en ledig toseter lengst inne, så setter du deg der. Og er det en som okkuperer to seter, blir man kanskje bare stående for å ikke forstyrre, mens man håper at den andre skal oppdage deg. Men jeg skulle vi kunne ha en diskusjon om hvordan dette bør være.
Hun mener at vi kan lære mye fra kenyanerne.
– Det gjør noe med mennesker hvordan man blir møtt. I Kenya er det mye smil og latter i møte med nye mennesker, og det smitter. Har man den holdningen når man møter nye mennesker, får man mye igjen, og i tillegg gir det store ringvirkninger. Hvis folk møter meg sånn, motiverer det meg til å være positivt innstilt til verden. Det bidrar rett og slett.
Hilser på fjelltur
I Facebook-tråden er det flere som trekker frem at nordmenn plutselig kan bli veldig omgjengelige og høflige på fjellet og i fri natur. Dette har Ghazanfar merket også.
– Det er de sosiale kodene her til lands; man hilser på fjellet og i skogen, men ikke nødvendigvis naboen i byen. På fjellet stopper man gjerne opp og snakker med andre turgåere, til og med utenlandske turister.
Folkebevegelse
Annonse
I kommentarfeltet på Facebook er det flere som blir enige om å ta grep for å lage et mer vennlig Norge. En bruker kaller det en liten folkebevegelse.
– Vi blir en liten gruppe, det er sånn endring skjer. Det er så lett å bli motløs. Man slutter å bry seg og tilpasser seg den norske normen. Men hvis man smiler til noen og oppretter kontakt og sier «hei», bidrar man til en bedre hverdag, sier Ghazanfar.
