Opplever ikke at de er med i et lukket trossamfunn

Det er snart middag hjemme hos familien Ekholt på Vinterbro i fylket Viken. Flere av barna har nettopp kommet hjem fra fiolin- og gitar-øvelse og er sultne.

«O du som metter liten fugl» synger familien på seks, før grønnsaker, kinesiske pannekaker og «crispy duck» blir sendt rundt.

Olga Marie og Conrad er aktive i Brunstad Christian Church (BCC). Forrige uke vedtok representantskapet i BCC å søke ordinært medlemskap i Norges Kristne råd, etter å ha hatt observatørstatus i ett år. Søknaden skal ikke behandles før i mars, så det er ennå ikke avgjort at de blir innvilget medlemskap.

BCC har lenge vært i randsonen av kristenheten i Norge og flere kristne kjenner derfor ikke til hva medlemmene står for.

Fordommer

Å møte på fordommer er ikke noe ukjent for Olga Marie og Conrad.

– Jeg vokste opp i Tyrkia, og der opplevde jeg både respekt og forståelse over å være annerledes. Mens her i Norge har jeg opplevd å bli sett ned på grunn av min tilhørighet til et kristent trossamfunn, sier Olga Marie.

Hun og mannen Conrad pleier å la folk bli kjent med dem først før de forteller at de kristne.

– Vi vet jo selv at vi er oppegående mennesker som er hyggelig å være sammen med. Ikke så annerledes og rare som mange kanskje har fordommer om. Jeg ønsker at folk skal bli kjent med meg som person først, og når de senere finner ut at jeg har en personlig tro blir de ofte overrasket, sier Conrad.

Brunstad Christian Church

Han og kona vokste begge opp i menigheten, men tok selv et valg om at de ville tro da de var i tenårene.

De møttes da de hadde ansvar for å arrangere en aktivitetsdag for barna på konferansesenteret Brunstad midt på 2000-tallet.

– Det er jo kjempelenge siden mamma, sier Anna (6).

Da hun og søsknene Lucas (10) Leah (8) og Isak (3) blir eldre er det deres tur til å velge.

– Selv om man blir født inn i et kristent hjem, må man etter hvert ta et valg om man skal fortsette å tro. Jeg tok det valget ganske tidlig fordi jeg hadde sett ekte kristendom i praksis gjennom mor og far og fikk erfare at det som blir forkynt i menigheten og står i Bibelen stemmer, sier Olga Marie.

NRK Brennpunkt

De siste ukene har det vært mye snakk om Brunstad Christian Church i media og på debattplass. Bakgrunnen er NRK Brennpunkts dokumentar-serie «Guds utvalgte», der første episode handler om Brunstad Christian Church og de åndelige ledernes økonomi.

I beskrivelsen på NRK TV står det at «NRK har undersøkt fleire kristne, lukka trussamfunn».

Conrad og Olga Marie kjenner seg ikke igjen i innholdet i dokumentaren, og opplever heller ikke at de tilhører et lukket trossamfunn.

– Alle søndagsgudstjenester har alltid vært åpne for alle. Jeg synes den dokumentaren er et stort overtramp mot min kristne tro. Det er vanvittig vondt og sårt. Det blir totalt ukjennelig for oss. Både vi og flere andre har skrevet lange innlegg og vært villig til å fortelle om hvordan vi opplever menigheten, men har ikke opplevd å bli hørt av NRK, sier Olga Marie.

De tror menigheten isolerte seg mer fra andre for noen tiår siden, enn den gjør nå. Dette kan kanskje være årsaken til at folk flest vet lite om hva de tror på.

– Jeg opplever ikke at vi er lukket mot andre trossamfunn. Personlig har jeg ikke følt noe behov for å undersøke noe annet da jeg har det så bra i menigheten. Her er det rom for å være seg selv med sin egen personlighet og meninger. Det som er felles for oss er kjærligheten til Jesus og ønske om å leve etter Bibelen, sier Olga Marie.

Forrige uke søkte Brunstad Christian Church medlemskap i Norges Kristne Råd. Dette synes ekteparet fra Vinterbro er veldig positivt.

– Man ser hvor mye negativt fokus det er på kristendommen i Norge i dag. Jeg tror mange frikirkelige, kristne organisasjoner automatisk blir sett ned på, så det er viktig å stå sammen. Selv om vi ikke er enige om alt så kan vi lære mye av hverandre, sier hun.

«Et liv i forvandling»

Hvis de skal forsøke å oppsummere hva medlemmer av trossamfunnet tror på i en setning er det: «Et liv i forvandling».

– En ting er å tro på Jesus, Jesu ord og den tilgivelsen man får ved å tro på ham. Men i menigheten tror vi at livet er mer enn å få tilgivelse. Man skal leve det livet Jesus levde, og hver dag ta opp sitt kors og seire. Alle mennesker har en natur uansett hva man tror på, og det handler om hver dag å overvinne den egenviljen og den selviske menneskenaturen, sier Conrad.

Vil bli lik Jesus

De trekker frem bibelverset fra Galaterbrevet kapittel to vers 20 som et godt eksempel. Der står det: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg».

– Man er kalt til å bli lik Jesus, men det er en livslang prosess. Det betyr ikke at man aldri gjør feil eller faller, men å se de sidene av seg selv som tilhører kjødet og bli kvitt dem. Når man ber får man kraft til å klare det, sier Olga Marie.

De sier det er veldig personlig fra person til person hva en jobber med å fornekte av sin selviske natur. For Conrad er et eksempel utålmodighet. Det å møte barna med tålmodighet og varme i hverdagen slik Jesus hadde gjort, selv når han er sent ute til jobb og har mange krevende oppgaver.

– Noen mener at hvis du er frelst så er det nok, men vi tror du er kalt til mer enn det. Det er en livslang prosess å ikke la din vilje skje og holde Jesu bud, sier han og fortsetter:

– I forkynnelsen vår tales det mye om lyset, at man vil gradvis ta del i lyset og se sine feil, som utålmodighet, og seire over det. Etter hvert som man lever livet og seirer over selviske tanker vil det oppstå andre ting, sier Conrad.

De forklarer at en kan se for seg en åker med masse ugress. Hver gang du seirer over en fristelse fjerner du ugress, da kommer ikke den fristelsen på samme måten igjen. Men andre varianter vil komme, og det vil alltid være noe mer å jobbe med.

Jesu liv

En metafor som brukes mye internt i menigheten er «å ha kommet lenger på veien».

– Det betyr at du har fått en større del i Jesu liv. Jo mer del av Jesu liv du har fått, jo mer full av godhet er du i alle forhold. Det er mulig å bli helt kvitt sin selviske natur, sier Conrad.

– Jo mer man fornekter seg selv, jo mer lik Jesus blir man. Du blir mindre egoistisk og gjør for andre hele tiden, forklarer han.

Det er veldig sentralt i Brunstad Christian Church å ikke dømme andre.

– Mennesker kan ha forskjellige grenser. Folk må selv finne ut hva de har samvittighet til å gjøre, sier Olga Marie.

– Hvordan vet en person om man er frelst og kommer til himmelen?

– Man høster det man sår, og det er livet man har levd som avgjør. Livet her nede må leves slik at man er klar til å stå til regnskap for det du har gjort på godt og vondt. Selv om man har nåden og man kan få tilgivelse, så må man fortsatt høste det som er sådd, forklarer Olga Marie.

Lykkelig liv

Ved å fornekte seg selv mens man lever, vil man få et lykkeligere liv uten sorg og smerte som medfølger synden.

– Vi tror det er mulig å seire over all synden slik som Jesus viste med sitt eksempel. Han kom som et menneske og ble fristet som alle oss andre, men fornektet seg selv. Ved hjelp av kraften han fikk fra Gud så levde han et liv uten å synde. Derfor kunne ikke synden eller døden holde ham, sier Olga Marie.

Hun forklarer at da Jesus døde på korset ble syndene tilgitt, og mennesker fikk mulighet til å følge i Jesu fotspor ved hjelp av Gud og Den hellige ånd.

– Du får nåde og kraft til å leve dette livet. Man klarer det ikke alene av sin menneskelige natur, sier Olga.

Lover og regler

Familien går fast i menigheten i Oslo på Ryen som har omkring 1400 medlemmer. Gudstjenestene er lagt opp slik at to til tre av de eldste deler et innlegg med forsamlingen.

– Det er ikke noe de har skrevet ned, men man deler muntlig fra eget liv. Så er ordet fritt for den som vil.

I tillegg er det mange allsanger i løpet av en vanlig gudstjeneste. Og gjerne søndagsskole for barna.

– Jeg har lagt merke til at BCC har blitt kritisert for å ha en egen kanal med passord. Men siden det er fritt for alle å delta så synes jeg personlig det er greit å begrense rekkevidden. Vitnesbyrd er veldig personlig, og man er redd for at folk ikke skal tørre lenger hvis hvem som helst kan se det, sier Olga Marie.

Hun og mannen tilhører en ny generasjon i menigheten, som forandret seg en del på 70 og 80-tallet.

– Ut fra det jeg har blitt fortalt, ble det mye regler og bud, og det gikk mot en logisk retning. For eksempel var det en skikk at man ikke skulle gå i bukse hvis man var kvinne fordi det ble regnet som mannsklær. Dette kurset endret seg heldigvis da Kåre Smith tok over. Man så at det ikke var de sunneste skikkene og at det tok fokuset vekk fra Jesus. Hvis det ikke hadde vært for Kåre Smith tror jeg det kunne gått galt og blitt en sekt etter hvert, sier Olga Marie.

Misjonering

Ekteparet ønsker å presisere at det de formidler av troen som forkynnes i menigheten er deres egne ord, og ikke nødvendigvis representativt for alle i BCC.

– Den største misjonering man kan gjøre er å leve et liv etter Bibelen, sier Olga Marie.

De to sier at det beste med troen er å kunne leve et lykkelig liv.

– Man kan ha et trygt og godt hjem, og er fri bekymring og all den sorgen og uroen som synden kan skape.

Trist

NRK Brennpunkt svarte på kritikken mot dem fredag, men ved en feil fra Dagens side kom ikke NRKs svar med da saken ble publisert lørdag. Dagen har derfor fjernet setningen om at NRK ikke har besvart vår henvendelse da dette ikke var korrekt. Saken er derfor oppdatert mandag med NRKs tilsvar i sin helhet.

Cecilie Ellingsen, prosjektleder for Brennpunkt svarer på kritikken på følgende måte:

«For det første synes vi det er trist å høre at noen opplever dokumentaren som et overtramp. For oss har det vært viktig å få alle parter i tale, både ledelsen i BCC, nåværende og tidligere medlemmer. De to medvirkende i filmen som snakker om manglende ytringskultur og blanding av leder- og menighetsøkonomi er begge BCC- medlemmer. Begge beskriver et varmt forhold til menigheten og samholdet der. Samtidig våger de å sette ord på de vanskelige sidene med trossamfunnet.

Dessverre har det vært vanskelig å få BCCs ledelse til å stille til intervju på samme måten, tross gjentatte oppfordringer.

Vi opplever også at det er viktig å gi stemme til alle de «usynlige medlemmene» som ikke opplever menighetsfellesskapet på samme måte som Olga og Conrad. Vi har snakket med mange titalls BCC-medlemmer som lever i frykt for å uttale seg, som beskriver sosial kontroll og et tungt press om å yte både penger og dugnadsinnsats.

BCC ønsker å fremstå som en åpen og transparent organisasjon. Dessverre opplever vi ikke ledelsen i i BCC slik. Bruken av skatteparadiser for å drifte menighetens internbank og ledernes private selskaper, tyder heller ikke på et stort ønske om åpenhet.»

Smiths venner tar til motmæle etter NRK-dokumentar

Gryttens feilaktige påstander