Opplever muslimsk faste-press i Norge
Laial Janet Ayoub opplever at muslimer irettesetter henne fordi hun spiser og drikker under fastemåneden Ramadan.
I forrige uke markerte muslimer verden over begynnelsen av fastemåneden Ramadan. Da er skikken å avstå fra å spise og drikke fra soloppgang til solnedgang.
Men ikke alle muslimer velger å overholde den strenge fasten. En av dem er norsk-libanesiske Laial Janet Ayoub, som har markert seg som en aktiv samfunnsdebattant og Arbeiderpartimedlem.
Hun fortalte i et innlegg publisert i avisen Utrop forrige uke om hvordan hun opplever å bli tilsnakket på en ubehagelig måte fra andre muslimer.
– I fjor fikk jeg høre fra en eldre muslimsk dame at jeg skulle skamme meg fordi jeg spiser foran datteren min, sier Ayoub til Dagen.
Unntak
Ayoub forklarer at selv om faste regnes som obligatorisk i islam, er det unntak blant annet for menstruerende kvinner, barn, syke og andre som av medisinske årsaker må ta til seg næring. Selv har hun vært gjennom operasjoner som gjør at hun er nødt til å spise og drikke regelmessig.
– For noen år siden opplevde jeg at en mann slo ut en flaske av hånden min midt i Oslo sentrum da jeg skulle ta en pille, forteller hun.
Bor i Norge
I mange, men ikke alle muslimske land er det vanlig at man ikke spiser eller drikker i offentligheten under fastemåneden.
– Muslimer er nødt til å forstå at vi ikke bor i et muslimsk land. Man kan ikke forvente at man ikke ser folk spise eller drikke når man går ut av døra.
– Er dette et problem mener du?
– Jeg har hørt det samme fra flere, blant annet har en norsk konvertitt fortalt meg om liknende reaksjoner.
– Hva kan man gjøre med det?
– Man må snakke om det. Alle moskeer bør lære folk at dette må være en privatsak. Så er det også sånn at ikke alle er praktiserende muslimer.
Selv har hun fått meldinger fra flere som har forsøkt å «veilede henne».
– De prøver å gi meg en skyldfølelse, sier Ayoub.
– Helt vanlig
Laial Janet Ayoub er ikke den eneste som opplever fastepress på norsk jord. Cemal Yucel Knudsen er fra Tyrkia og leder Ex-Muslims of Norway.
– Jeg får spørsmål fra enkelte muslimske bekjente som ikke vet at jeg er en tidligere muslim. Men jeg er heldig siden jeg har norsk familie og ikke bor på steder som for eksempel. Grønland i Oslo, sier Knudsen.
Han kjenner igjen dette fra oppveksten i islamistisk orienterte miljøer i Tyrkia, en utvikling han nå mener gjør seg gjeldende også i Norge. Cemal Yucel Knudsen viser også til at det i mange land som styres etter islamske lover er ulovlig å spise eller drikke under Ramadan. De som bryter loven kan bli fengslet, pisket eller slått.
– Der er det helt vanlig at man kan få stygge kommentarer eller blikk fra forbigående. Det skjer også her i Vesten. En del muslimer føler de har rett til å bestemme over andres liv her i Vesten, selv om vi bor i et ikke-muslimsk land og muslimene ikke er i flertall ennå, sier han.
– Islam og en del muslimers holdninger må utfordres, kritiseres og latterliggjøres. Dette er den eneste måten å reformere den islamske mentaliteten, sier lederen av organisasjonen som består av personer som har tatt et aktivt valg om å forlate islam
Måtte forklare
I år startet fastemåneden på 17. mai. Blant de som deltok i feiringen i forrige uke var statsminister Erna Solberg, som deltok i det tradisjonelle kveldsmåltidet iftar i en somalisk moské. Men for andre er fastemåneden ikke en like hyggelig begivenhet.
– Senest i fjor måtte jeg forklare for en somalisk dame at jeg ikke faster fordi jeg ikke er religiøs. Hun forsto ikke og sluttet å snakke med meg etter den episoden, sier norsk-somalieren og samfunnsdebattanten Shurika Hansen.
Hun forteller at da hun og familien bodde i Skien, turte de ikke å vise seg i sentrum av byen under fastemåneden av frykt for reaksjoner fra det somaliske miljøet.
– Jeg er jo ikke praktiserende muslim, Men jeg har fått høre at jeg burde faste for å vaske bort mine synder. De har også forsøkt med dårlig samvittighet og press.
Hennes barn har også fått kjeft av andre muslimer fordi de har spist pølse under fastemåneden.
– Jeg synes det er forkastelig, sier Hansen.