Opplever økt interesse for jødenes historie i Bergen

– Man trenger ikke begynne formidlingen av Holocaust med å snakke om Auschwitz. Man kan begynne med at norske politikonstabler arresterte bergensere og folk som hadde bodd lenge i byen. De arresterte barn, sier historikeren Per Kristian Sebak.

Arrangementet er i regi av Bergens Sjøfartsmuseum, som Sebak er avdelingsdirektør for. Museet er en del av Museum Vest.

Som historiker har Sebak jobbet med sjøfartshistorie og migrasjonshistorie, men er også omtalt som den fremste eksperten på jødisk historie i Bergen. I 2008 ga han ut boken «Vi blir neppe noensinne mange her: Jøder i Bergen 1851-1945».

– Byvandringene begynte som et tiltak for å kunne formidle historie under pandemien, sier han.

Historikeren mener det er en stabilt økende interesse for historie fra den andre verdenskrig. Interessen har blitt hjulpet av den jevne strømmen med nye filmer og TV serier om temaet.

De siste årene har det kommet flere filmer som «Den største forbrytelsen», «Krigsseilerne», og serien «Last: Jøder».

11 av 17 bodde på Møhlenpris

Det er ettermiddag og rundt 30 mennesker står foran et jødisk minnesmerke på Møhlenpris.

– Det har aldri bodd spesielt mange jøder i Bergen, men 11 av de 17 som ble arrestert bodde på Møhlenpris, forteller historikeren.

Alle 17 som ble arrestert i Bergen og deportert, ble sendt til Auschwitz. Ingen av dem kom tilbake. Alle ble drept.

«Adjø da gutter».

Det siste stoppet på byvandringen er ved seks snublesteiner like ved Møhlenpris busstopp.

På en av snublesteinene står det «Sam Becker» fødeår 1941, deportert 1943 Auschwitz død 3.3.1943. Sam Becker var kun 1.5 år gammel da han ble drept i Auschwitz konsentrasjonsleir i Polen.

En av de andre snublesteinene er til minne om Oskar Müller. Oskar var 13 år da han ble arrestert ved Fridalen skole. Midt i en skoletime ble han bedt om å komme ut av klasserommet. På gangen ventet en politimann.

Klassekameratene har i ettertid sagt at hans siste ord til dem var:

«Adjø da gutter».

– Vekkende

Aurora (17) og Magne Fonn Hafskor (60) er to av de som var med på byvandringen. Far og datter-duoen synes det var mange gripende historier.

– Jeg synes det var veldig vekkende, jeg lærte mye jeg ikke visste, sier Aurora.

– Det griper sterkt å få høre om den umenneskelige behandlingen av mennesker som faktisk bodde i vårt umiddelbare nærområde. Det verste var å høre om barna deres, som ble sendt rett i gasskammeret da de ankom Auschwitz. Jeg tenker det er viktig å kjenne til dette i møte med den økende fremmedfrykten i dagens samfunn, sier familiefaren.

– Plukket ut av livene sine

Linda Nesbakk var også med på byvandringen.

For henne ble det også sterkt å høre historiene til de jødiske familiene som ble sendt fra Bergen og videre til konsentrasjonsleir i Polen.

– De ble liksom plukket rett ut av livene sine, satt på toget til Oslo, og så sendt videre på skip til Tyskland, sier hun. Hun legger til:

– Det gjør inntrykk når man får høre hvor systematisk nazistene arbeidet, og alle listene de lagde over både folk og eiendeler.

Begynne med nærmiljøet

Sebak mener at det er flere grunner til at byvandring fungerer bra til historieformidling.

– Holocaust dreier seg om mordet på seks millioner mennesker, et antall skjebner så stort at det er umulig å forholde seg til. Derfor kan det vært lurt å begynne med å se på hva som skjedde i nærmiljøet. Da blir historien noe nært.

Historikeren mener at å gå i gatene hvor historien utspilte seg gjør hendelsene virkelige på en unik måte.

– Jeg håper at folk tar med seg essensen av historien, at det også skjedde her. Det er den beste måten å forhindre at det skjer igjen. Han legger til:

– Det er vår generasjons plikt å sørge for at det aldri skjer igjen.