- Oppløftende for reservasjonslegene
- Disse konklusjonene vil kunne styrke den politiske argumentasjonen for å reversere rundskrivet, sier lege Morten Magelssen.
Han er doktorgradsstipendiat i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
- Det var nytt for meg at rundskrivet fra Helsedepartementet formelt har langt mindre juridisk kraft enn antatt. For oss som er tilhengere av helsepersonells reservasjonsrett, er dette veldig oppløftende.
Han mener at Ane Kristine Helgøys masteroppgave er grundig og saklig.
- Det virker sannsynliggjort at rundskrivet er i strid med menneskerettskonvensjonen, sier Magelssen.
Ingen fasit
Legen understreker at den juridiske argumentasjonen i masteroppgaven må overprøves av eksperter på jus.
Det er også veileder og jusprofessor Erling Johannes Husabø opptatt av.
- Det blir spennende å se om andre finner argumenter for at konklusjonene ikke er riktige, sier jusprofessoren.
- Politisk ladet
Jusprofessor og ekspert på menneskerettigheter, Jørgen Aall ved Universitetet i Bergen, mener at Helgøys konklusjoner er forsvarlige.
Samtidig sier han at det er usikkert hvordan menneskerettighetsdomstolen (EMD) ville vurdert norske regler og praksis på området.
- Selv om avhandlingens hovedspørsmål er regulert av menneskerettskonvensjonen, er jo dette et politisk ladet felt. Det innebærer i rettslig sammenheng at EMD gir statene et visst handlingsrom ved avveiningen mellom rettigheten og motstridende hensyn. Det er derfor vanskelig å være helt sikker på konklusjonen, skriver Aall i en e-post.
DAGEN