Oppretter nasjonalt fond til menighetsplanting

I Pinsebevegelsen er hver menighet et eget trossamfunn og har råderett over sine egne verdier. Det fins derfor ingen sentrale pålegg om hva inntekter etter salg av menighetsbygg skal gå til. Dagen har vært i kontakt med to pinsemenigheter som har solgt bygg de siste årene.

– Vi forsøkte å bli enige om hva pengene skulle brukes til, men det var ikke lett. Mennesker og penger, vel det er noe med det, sier Reinert Vigdal (70) som satt i menighetsrådet i pinsemenigheten Sion Luster i Sogn.

Menighetsbygget lå sentralt midt i Gaupne og ble solgt til en utbygger.

Det fantes ikke noe punkt i statuttene som regulerte hva penger man tjente ved salg av menighetsbygg skulle brukes til. Dermed var det opp til de få medlemmene som var igjen å bestemme seg for det.

Det endte med at TV Visjon Norge fikk mesteparten av salgssummen. Resten gikk til Evangeliesenteret og et barnehospital i Israel.

Ut av landet

Heller ikke Bjørnør pinsemenighet i Sør-Trøndelag hadde i sine statutter at salg av bygg skulle gå til lokalt evangelisk arbeid. Tidlig på 2000-tallet var det behov for restaurering av bedehusene. Dessuten fikk menigheten i likhet med andre organisasjoner gratis leie av kommunale bygg. Menigheten bestemte seg derfor for å selge sine tre eiendommer.

– Vi solgte bygningene som fritidsboliger og fikk rundt 750.000 kroner, forteller Jarle Peder Brattgjerd, daglig leder i pinsemenigheten.

I dag består menigheten bare av noen få medlemmer og er i ferd med å avvikles. Pengene av salget har blitt fordelt på flere misjonærer i land som Kongo, Japan, Kenya, Niger og India. Dessuten har Evangeliesenteret og noen av folkehøyskolene i Pinsebevegelsen fått midler av salget.

– Kjenner du til oppfordringen fra ledelsen i Pinsebevegelsen om å bruke pengene til evangelisk arbeid lokalt eller til et fond for menighetsplanting nasjonalt?

– Nei, det har jeg kanskje ikke fått med meg. Pengene ble brukt i tråd med menighetsvedtak før den henstillingen kom, sier Brattgjerd.

Ber dem endre statutter

Inntekter fra solgte bygg har gått i flere tilfeller gått til virksomheter utenfor Pinsebevegelsen.

– I noen tilfeller har de havnet på private hender, sier Fred Håberg, leder av Plant, en ressursgruppe som jobber med menighetsplanting i Pinsebevegelsen.

For tre år siden sendte derfor Lederrådet ut et brev hvor de oppmuntret menighetene til å sikre at verdier ble ført videre på riktig måte gjennom å befeste dette i statuttene.

– Ikke alle pinsemenigheter har i sine statutter at pengene til salg av bygg skal gå til evangelisk arbeid på stedet. Dette vil vi gjerne oppmuntre til, sier Håberg.

Får rentefrie lån

I 2012 satt Pinsebevegelsen seg et mål om å starte 50 nye kirker i Norge innen 2020. For at dette skal kunne skje, trenger nye menigheter finansiering.

– Vi har erfart at nye menigheter har gått under i mangel på ressurser. De som planter har kanskje en fulltidsjobb ved siden av og har for lite tid og energi til å bygge opp noe nytt. I USA har det vært gjort undersøkelser som dokumenterer disse erfaringene, sier Håberg.

Fondet, som til nå er på rundt 300.000 kroner, skal til høsten bestå av 1 million friske kroner.

– Disse kan menighetsplantere søke på, sier Håberg.

Et styre skal vurdere søknadene som i utgangspunktet vil være rentefrie lån.

– Når menigheter har blitt så stabil at den får sine egne inntekter, skal pengene betales tilbake til fondet, forklarer Håberg.

– Hva hvis menigheter ikke lykkes og legges ned?

– Da skal ingen stå personlig ansvarlig for pengene som er investert. Ingen skal kunne bli gjeldslave av fondet, presiserer han.

– Kan ikke tvinge noen

Leder av Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, forteller til Dagen at Lederrådet skal sende ut et nytt brev til menighetene i vår.

– Vi ønsker at flere skal bli engasjert i å støtte menighetsplanting økonomisk, sier Kristoffersen.

Håpet er også at flere skal sørge for at statuttene sikrer fremtidig forvaltning av penger til nettopp indremisjon.

– Vi kan ikke tvinge noen. Så lenge kirkeordninger er slik den er, vil vi bare kunne henstille til den gode vilje, sier Håberg.