Opprørt over fordommer i lærebøker

John Sylte er sokneprest i Vestnes og Fiksdal i Indre Romsdal prosti og far til tre barn. Da han skulle hjelpe datteren på 11 år med hjemmeleksene i samfunnsfag i høst ble han både sjokkert og forarget over måten læreboka fremstilte brytningstida mellom vikingtid og kristendom i Norge.

– Fakta er lagt fram på en veldig tvilsom måte. Det er en gjennomgående negativ tone og veldig lite matnyttig. Det inntrykket 11-åringene sitter igjen med er at de snille vikingene ble tuktet hardt av de slemme kristne, sier Sylte.

I boka, Gaia Samfunnsfag utgitt av Gyldendal Undervisning, står det blant annet at kristendommen kom med «fælslege straffer», at de ikke lenger fikk lov å spise hestekjøtt og at biskopen var slem med bøndene og ikke lot dem jobbe på søndager.

– Jeg reagerer på at ikke ting som kristenretten, som la føringer for at det ikke lenger var lov å ha treller, at det ble slutt på flerkoneri og blodhevn ikke er nevnt. En skulle tro det var ganske viktig. Også det at en fikk kontakt med universiteter i Europa og skriftkulturen som kom med kristendommen. Ingenting av dette er nevnt, sier Sylte.

Faktafeil og myter

Siste dråpe for trebarnsfaren kom da han i vår skulle hjelpe datteren med naturfagsleksa og kom over dette avsnittet i boka Gaia Naturfag, fra samme forlag, under tittelen «Religion og vitskap»:

"Forklaringane til naturfilosofane hadde ikkje plass til gudar. Derfor vart mange av dei som trudde på ein eller fleire gudar, både fornærma og rasande. Gjennom historia har mange vitskapsfolk vorte fengsla og drepne for meiningane sine." (s. 108).

– Dette er rett og slett indoktrinering og fake news. Det var det motsatte som skjedde mellom religion og vitenskap. Det var gudstroen som fikk dem til å tenke at verden er rasjonell og noe en kan undersøke og forske på. Troen på en rasjonell Gud inspirerte vitenskapsfolk, sier Sylte.

Han mener det bør være et minstekrav at fagbøkene snakker sant.

– Kirka har gjort mye dumt, og det er vi ikke uenig i, men kirka har ikke forfulgt og drept vitenskapsmenn for vitenskapens skyld. Kirka har heller vært foregangs på disse tingene, det ser vi helt fra Augustins tid, sier soknepresten.

Sylte tror disse mytene om kirken i middelalderen også lever godt blant mange kristne.

– Jeg har lest og snakket med folk som har undersøkt disse mytene nøye. Så langt jeg vet finnes det ikke bevis for at kirken har drept noen på grunn av deres vitenskap. Tilfeller der vi kjenner til forfølgelse handler det om teologi, eller om to ulike vitenskapelige retninger som står mot hverandre, ikke religion mot vitenskap.

Fordommer skapes

Som prest møter Sylte mange av disse forestillingene som har satt seg hos ungdommene når de etter hvert blir konfirmanter.

– Det er ikke rart vi har fordommer i samfunnet vårt - vi lærer dem jo på skolen, utbryter han.

Han har skrevet leserinnlegg om dette i lokalavisen Romsdals Budstikke og har tatt kontakt med skolesjefen i kommunen.

– Dette tar jeg alvorlig. Vi får beskjed om å ikke forkynne i skolen, noe jeg har stor respekt for. Men vi må forvente det samme andre veien. Slik jeg ser det er dette forkynning og en klar føring.

Nå håper han at biskoper og andre høyere opp i kirkelandskapet vil ta opp kampen på politikernivå for å få mer kvalitetssikring på at lærebøkene leverer objektive fakta uten forutinntatte holdninger og myter.

– Jeg synes ikke kirken skal finne seg i dette og skulle ønske jeg hadde flere med på laget. Dette burde være noe for de øverste lederne i kirken. Dette er helt klart noe som påvirker hverdagen til alle prester, trosopplærere og kristne hjem.

Ser poenget

Begge bøkene Sylte kritiserer er utgitt på forlaget Gyldendal Undervisning. Forlagsdirektør Ulv Pedersen sier til KPK at de tar kritikken på alvor.

– Vi ser poengene i det John Sylte sier og vil se på disse tekstene og se om vi kan gjøre dette på andre måter, sier han.

Pedersen forteller at forlaget jobber med nye bøker til læreplanene som kommer i 2020.

– Disse bøkene er 12 år gamle og på vei ut, men det hender vi trykker opp nye utgaver og da vil vi ta med oss disse henvendelsene og se om vi kan endre på innholdet, sier han.