– Orket ikke å feire jul uten ham
Lyriker Haldis Reigstad (78) skal gi ut sin 20. bok. Men for første gang blir det uten sin store kjærlighet.
Hun har nettopp hengt opp julestjernen i vinduet. En liten engel henger ned fra taket i leiligheten til Haldis Reigstad. I fjor mistet hun sin livslange kjærlighet, ektemannen Asle. I år skal hun gå julen i møte uten ham.
Den produktive forfatteren har solgt over 90.000 bøker og er kjent for tekster som «Tett ved sida mi går Jesus» og flere salmer som har fått plass i Norsk Salmebok.
VIDEO: Haldis tenner det første lyset
Farvel
I fjor feiret Reigstad 30 års forfatterskap sammen med sin mann, som alltid hadde vært der som støttespiller, venn og korrekturleser. Jubileet skulle også bli slutten på de to - sammen. Etter tre år med leukemi måtte Asle gi tapt og si farvel til Haldis. Igjen stod hun der med en ny leilighet som hun måtte flytte inn i alene.
– Jeg tenkte: Jeg orker ikke å feire jul uten Asle. Jeg ønsker meg verken adventsstake, gaver eller juletre. Men da julen nærmet seg, begynte jeg så smått å bake. Og så ble det jul likevel. Livet går videre, sier Reigstad.
Dikt for livet
Det har gått et år, og 78-åringen er i ferd med å fullføre sin 20. bok. Det skjer i andre etasje hvor hun har skrivestuen sin. Diktboken skulle egentlig kommet ut før jul.
– Men uten Asle har det tatt lenger tid. Han hjalp meg alltid med tilbakemeldinger og korrektur, sier Reigstad.
Nå håper hun at den kommer på nyåret. Boken, som ennå ikke har fått noen tittel, består av livsnære dikt til oppmuntring og en medfølgende betraktning.
– Jeg skriver ofte om Guds omsorg i vanskelige tider. Nå har jeg selv fått erfare den, sier lyrikeren.
I sorgprosessen etter sin mann var skrivingen til stor hjelp for Reigstad.
– Det er en terapi for meg å skrive. Jeg skriver om Guds omsorg og nærhet og om løftene i Guds ord. Lyrikken løftet meg opp. Jeg tror det er viktig å ha noe positivt å holde på med som kan løfte tankene, sier 78-åringen.
Et lys for ham
På bordet foran henne står en adventsstake med fire lilla lys. Reigstad skal tenne det første. Det skal tennes til minne om ektemannen.
– Hvordan vil du beskrive ham?
– Han hadde en lun og god humor, som vennene satte pris på. Han var flink til å formidle og til å lede. Alt han gjorde, gjorde han bra. Han var også flink på kjøkkenet, spesielt etter at han ble pensjonist, sier Reigstad og ler.
Hun beskriver sin mann som snill.
– Asle var en mann som var godt å leve sammen med, enkelt og greit.
Ektemannen var musikklærer på Bildøy og en dyktig musiker, spesielt på kornett. Han ble en ildsjel i det kristne korpset Skala på Frekhaug.
Ventetiden
Reigstad kjenner på tomhet og savn, spesielt når det nærmer seg jul.
– Alle som har mistet noen de er glad i, vil kjenne på dette savnet, spesielt i julen. Det slepper ikke helt taket nå heller, selv om jeg blir veldig godt ivaretatt av venner og familie, sier Reigstad.
Men det også et håp i advent.
– Advent betyr ventetid og har fått en ny dimensjon etter at mannen min døde. Jeg venter på å få møte ham igjen i himmelen.