Ortodoks kirkestrid sprer seg til Afrika

Like før nyttår besluttet Den russisk-ortodokse kirken å opprette et såkalt eksarkat i Afrika. Det dreier seg om en kirkelig struktur i et område hvor kirken egentlig ikke har jurisdiksjon.

I første omgang innebærer det at 102 prester og diakoner fra åtte afrikanske land får Kirill av Moskva som sin patriark. I tillegg opprettes en struktur som omfatter hele det afrikanske kontinentet og deler det i et nordlig og et sørlig bispedømme. Erkebiskop Leonid av Jerevan og Armenia blir eksarkatets overhode.

Bakgrunnen er henvendelser fra afrikanske prester som er uenige med hvordan deres egen patriark, Theodor II av Alexandria, har stilt seg til nåtidens største ortodokse kirkestrid som pågår i Ukraina.

Uttrykker sorg

Vedtaket fra den russiske synoden peker på at patriarken Theodor falt i skisma, altså skapte kirkesplittelse, da han valgte å anerkjenne Den ortodokse kirke i Ukraina. Først ved å nevne denne som en av de anerkjente kirkene under en liturgi i november 2019, deretter ved å feire nattverd sammen med den ukrainske kirkens overhode, biskop Epiphanius I, i fjor sommer.

Opprettelsen av det nye afrikanske eksarkatet vekker kraftige reaksjoner innad i det aleksandrinske patriarkatet, som altså har ansvar for Afrika.

«Patriarkatet av Alexandria uttrykker sin dypeste sorg over beslutningen som ble fattet midt i feiringen av Kristi Fødsel og dåp, når Jesus som Fredskonge markeres. Patriarkatet vil fortsatt yte sine pastorale plikter overfor flokken som Herren har overlatt i vår varetekt», heter det i en uttalelse fra patriarkatet.

Utfordrer den økumeniske patriarken

Professor i Russlandstudier ved Universitetet i Oslo, Pål Kolstø, sier at utviklingen i Afrika er interessant og viktig.

– På den ene siden er det ikke noe nytt at Den russisk-ortodokse kirken oppretter eksarkat andre steder, slik det for eksempel har vært tilfellet i Europa. Samtidig er det nytt i den forstand at Moskva ikke har noen historisk eller kanonisk forbindelse til området. Afrika har jo i hele kirkens historie vært underlagt Alexandria, forklarer Kolstø.

– Ser du dette trekket fra Moskvapatriarkatet som en direkte utfordring til Patriark Bartolomeus I av Konstantinopel?

– Det er ikke en helt urimelig tolkning. I lengre tid har det funnet sted en rivalisering mellom Moskvapatriarkat og Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel. Mens sistnevnte historisk sett er «den første blant likemenn» blant patriarkatene, er den russiske kirken suverent den største, og mener at den burde tas mye mer hensyn til i kraft av det, forklarer han.

Eksarkat også i Tyrkia?

Få dager etter beslutningen om å opprette eksarkatet i Afrika ga den russiske metropolitten Hilarion et intervju til det statlige eide nyhetsbyrået RIA Novosti hvor han gir uttrykk for at det også kan bli aktuelt med et eksarkat i Tyrkia – selve kjerneområdet til den økumeniske patriarken.

Det er bare noen få tusen gresktalende ortodokse i Tyrkia, mens mange russere har slått seg ned i landet.

– Den russisk-ortodokse kirken kan ikke nekte å gi omsorg til de ortodokse kristne i Tyrkia, uttalte Hilarion.

En slik struktur vil bli oppfattet som en slags sjømannskirke for russiske «landsmenn i det fjerne», mens andre ortodokse vil se det som nok en utfordring til Den økumeniske patriarken.

Viser vei i fremmed kirkelandskap

– En bitter strid

Professor Pål Kolstø mener det hele føyer seg inn i rekken av spark og stikk som de to partene hele tiden gir hverandre. Men konflikten har blitt spissere og retorikken krassere etter at patriark Bartolomeus offisielt anerkjente Den ortodokse kirken i Ukraina og ga den selvstyre.

Den russisk-ortodokse kirken mente på sin side at det var opp til den å vurdere de kirkelige forhold i området den fram til da hadde hatt under sin jurisdiksjon.

– Striden er bitter og språkbruken de bruker mot hverandre er til tider riktig ille. Det som i utgangspunktet er et ordningsspørsmål blir gjort til et salighetsspørsmål, sier han.