Oslo-bispens varslede avgang: – Har opplevd henne som svært bibelkritisk
Historiker tror Oslo-biskopens tydelige stemme om Palestina og LHBTQ+ har vært viktig i hennes bispegjerning.
Kari Veiteberg meldte mandag at hun snart går av som biskop i Oslo.
Nå blir hun både kritisert og hyllet.
– En eksepsjonell forkynner, sier leder i Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen.
Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband tror på sin side at hun forlater enn mer polarisert kirke enn den hun kom til.
Trekker seg
Det var i et intervju med Klassekampen at biskopen mandag morgen fortalte at 2024 blir hennes siste år som biskop.
– Sju år er nok, sier hun til avisen.
– Jeg har fått gjennomført en del av de visjonene jeg har brakt inn i tjenesten, og jeg har hatt, og vil fremdeles ha, mange gode menneskemøter, sier biskopen.
Veiteberg ønsker ikke å svare på spørsmål om hennes avgang før mot slutten av 2024.
Hun tiltrer sin nye stilling i desember, og går da tilbake i stillingen som bymisjonsprest.
En tydelig stemme
Aud Valborg Tønnesen er kirkehistoriker ved Universitetet i Oslo og kjenner Veiteberg personlig.
Hun mener biskopen har vært mer aktivistisk enn sine kollegaer. Noe av det Tønnesen tror vil stå igjen etter henne, er hennes tydelig stemme i symbolsaker som Palestina og LHBTQ+.
Senest i vinter vakte Veiteberg reaksjoner.
Vårt Land avslørte at biskopen under et Pride-arrangement i Oslo hadde sagt at hun «ikke kan tilsette mennesker som ikke vil vie alle».
Senere kalte hun uttalelsen «høyttenkning» om hvilken retning kirken bør ta.
Senere gikk 18 studenter fra NLA Høgskolen ut og spurte om det er plass til dem i kirken.
– Kandidaters samlivssyn har ikke vært et eget tema i mine samtaler med dem, sa Veiteberg i etterkant til Dagen.
Har åpnet mange dører
Tønnesen tror likevel kontroversene rundt biskopen har vært viktige.
– Det gjør at hun har kunnet delta på arenaer andre ikke har kunnet. Hun har både provosert og åpnet mange dører, sier hun.
– Hva sier dette trekket om hennes forståelse av bisperollen?
– Hun skjønner at det er en offentlig rolle, men også en personlig rolle der hun har tatt med seg mange av sine kampsaker, sier hun.
– Svært bibelkritisk
En av Veitebergs «faste» motdebattanter er Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM).
Da de to møttes til debatt i Dagsnytt 18 senest i høst, var utgangspunktet et undervisningsopplegg om seksualitet og identitet utviklet blant annet av Ottosens NLM.
Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje, kalte i etterkant biskopens tilnærming «en stilstudie i hersketeknikk».
– Hvordan har du opplevd det å debattere med henne, Ottosen?
– Det har jeg opplevd veldig krevende. Og jeg har i stor grad har tenkt at vi befinner oss på to svært atskilte teologiske planeter, sier han.
– Hvorfor det?
– Min opplevelse har vært at Veiteberg tar for gitt at hennes teologiske posisjon, som jeg opplever som svært bibelkritisk, er den eneste holdbare posisjonen.
– Vil du savne å debattere med henne?
– Det blir nok å dra det litt langt. Jeg har likevel verdsatt at hun ikke forsøker å gjemme bort sin radikale teologi, sier han.
Han berømmer henne også for et genuint engasjement for de mindre privilegerte.
– Hun har ønsket at kirken skal stå på de svakes side, men på bekostning av at sosialetikken har dominert fullstendig, sier han.
Samtidig tror han en mer polarisert kirke står tilbake når hun går av.
Flik med mennesker
Lederen i kirkens «regjering», Kristin Gunleiksrud Raaum, hyller på sin side Veitebergs tjeneste. Hun tror noe av det viktigste som vil stå igjen etter henne, er måten hun møtte mennesker på.
– Hun har vært mye ute og møtt mennesker hun har lyttet til. Det er unikt at en biskop prioriterer det, sier hun.
Også Gard Realf Sandaker-Nielsen som leder Åpen folkekirke, Kirkemøtets største parti, trekker dette fram.
– Hun har en evne til å gi folk tro på seg selv og oppleve seg inkludert i fellesskapet, skriver han og legger til:
– Og så er hun en eksepsjonell forkynner som gjør evangeliet forståelig.
Historisk avgang
Det er samtidig noe unikt med måten Veiteberg går av på, mener kirkehistoriker ved Universitetet i Oslo, Halgeir Elstad.
Han kjenner ikke tilsvarende tilfeller i moderne tid.
Det har inn til nylig skjedd at biskoper har byttet geografisk område. Og at biskoper går av grunnet dårlig helse.
– Det er likevel svært sjelden at noen går fra en bispestilling til en vanlig prestejobb, uten større ambisjoner, sier han.
Tilbake på 1800-tallet, forklarer historikeren, skjedde det imidlertid fra tid til annen at biskoper gikk over til andre stillinger. Men da gjerne for å posisjonere seg til å bli biskop andre steder i landet.
Biskoper på åremål?
I 2021 gikk debatten om hvorvidt biskoper skulle få sitte til de ble 75 år, selv om forslaget til slutt falt. Og i fjor var spørsmålet om biskoper bare skulle sitte noen år om gangen oppe til debatt, etter at Åpen folkekirke foreslo å utrede en løsning med såkalt åremål.
Kirkehistoriker Elstad tror det kan være en god ordning.
– Noen sitter veldig lenge, men kanskje sju til åtte år er nok, sier han.
Hans kollega, kirkehistoriker Tønnesen, mener også Veitebergs avgang reiser spørsmålet om hvor lenge en biskop egentlig bør sitte.
– Det som er uvanlig i Veitebergs tilfelle, er at hun ønsker å gå av. De siste bispene som gikk av hadde ikke så lyst til det, sier hun.
Åpen folkekirkes Sandaker-Nielsen er tydelig på hva han mener.
– Kirken bør vurdere å innføre åremål, skriver han i en melding til Dagen.
Han argumenterer med at kortere perioder for biskopene vil slippe yngre krefter til.
– Det er ikke så lett å skulle si ja til en utfordrende stilling som det forventes at du har i over 20 år, skriver han.