Oslo byråd fjerner sykehjemsprester

Oslo byråd kutter støtten til sykehjemsprester fordi den er en «urimelig favorisering» av ett trossamfunn.

Publisert Sist oppdatert

– Å kutte for alle er et alvorlig feilgrep fra det nye byrådet, sier Harald Hegstad, leder av Oslo bispedømmeråd.

Tilbudet med sykehjemsprester i Oslo kuttes helt i det rødgrønne byrådets budsjett- og økonomiplan for 2016 til 2019.

Siden 1985 nå har kommunen stått for lønnen til sykehjemsprester i Oslo. Men fra neste sommer kan det bli slutt, om budsjettforslaget får gjennomslag i bystyret 9. desember. Der kuttes 2,3 millioner neste år, og 4,7 millioner de påfølgende tre årene.

– Dette er et veldig dårlig forslag. Prestetjenesten er superviktig del av vårt tverrfaglige behandlingsteam, sier Ina Rimberg, en av to leger ved Lambertseter alders- og sykehjem.

Tor Torbjørnsen har vært sykehjemsprest i 15 år, og fordeler full stillingsbrøk på sykehjemmene på Lambertseter, Langerud og Abildsø.

– Forslaget er veldig trist, først og fremst for beboerne. De går jo glipp av et tilbud som ikke blir erstattet av noe tilsvarende, sier Torbjørnsen.

Krisemøte

For tiden er det 8,75 årsverk fordelt på 12 ansatte ved 21 sykehjem i hovedstaden. I tillegg finansieres 4,3 årsverk av Kirkens Bymisjon, sykehjemsetaten og Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg.

Hegstad sier at kuttet kommer overraskende på bispedømmet.

– I innstillingen virker det som at byrådet vil ha en evaluering, men i realiteten blir dette en nedbygging. Allerede neste år må vi foreta oppsigelser av sykehjemsprester om dette blir stående, sier Hegstad.

Stiftsdirektør Elise Sandnes bekrefter at det ikke er mulig å videreføre ordningen med sykehjemsprester dersom det kommunale tilskuddet faller bort.

Fredag formiddag tok saken krisemøte på sykehjemsprestene vei. Nå mobiliserer bispedømmet for å få politikerne til å snu. Neste uke har de bedt om møte med finanskomiteen og helse- og sosialkomiteen.

– Det er ikke først og fremst for kirkas skyld at vi har sykehjemsprester, men for å dekke beboernes åndelige og eksistensielle behov, sier Hegstad.

KrF-refs

Også KrFs bystyrerepresentant, Erik Lunde, har engasjert seg i saken.

– Kuttet rammer et viktig tilbud for mange av byens eldre, ikke minst de som befinner seg i en sårbar fase mot slutten av livet. Alle slags folk har benyttet seg av sykehjemsprestenes profesjonelle tilbud, sier Lunde.

Han mener at byrådet ikke anerkjenner eldres religiøse og åndelig behov som særlig viktig.

– I den store sammenhengen dreier dette seg om småpenger, men de insisterer likevel på å gjennomføre kuttet. I stedet for å kutte, burde byrådet utvidet ordningen slik at også andre trossamfunn i større grad kunne gitt tilbud om religiøs og åndelig betjening ved sykehjemmene, sier Lunde.

En menneskerett

Torbjørnsen skal selv pensjonere seg like over nyttår, men han synes det er trist at eldre på sykehjem skal miste tilbudet fra hans kolleger.

– Det er en viktig måte å opprettholde det religiøse livet mange har hatt, og kanskje vekke det til live igjen. Barnetroen blir mer aktuell når man skjønner at livet går mot slutten, og de store spørsmål reiser seg på nytt igjen - hva er meningen med livet, hvor skal jeg, og hva meg Gud, sier sykehjemspresten.

Selv har han skrevet doktorgradsavhandling om religiøs mestring hos kreftpasienter, og har bidratt i boka «Geriatrisk sykepleie - God omsorg til den gamle pasienten».

Torbjørnsen peker på at det er en menneskerett å kunne utøve sin religion med dens ritualer. I et rundskriv fra 2009 slår også Helse- og omsorgsdepartementet fast at helse- og omsorgstjenestene dermed har en plikt «til å legge til rette for den enkeltes mulighet til fri tros- og livssynsutøvelse».

– Urimelig favorisering

Mette Kolsrud (SV), byrådssekretær for eldre, helse og sosiale tjenester, understreker at sykehjemsprestene er en gammel ordning som byrådet nå vil gå gjennom.

– Tilskuddet går egentlig til bispedømmerådet og er organisert på en gammel måte. Vi kjenner ikke til bruken av midlene, og har bedt om en redegjørelse fra bispedømmerådet som vi fortsatt venter på, sier Kolsrud.

Hun mener sykehjemprestene er en «urimelig favorisering av ett trossamfunn».

– Med en moderne tilnærmning må vi ta hensyn til at flere som bor på sykehjem ønsker å snakke med andre enn kirken.

– Men kristne beboere vil miste presten sin?

– Det fins andre tilbud i dag. Mange sykehjem har egen kompetanse, særlig de ideelle. Flere har avtaler med lokale menigheter som sikrer at de som ønsker får snakke med en prest.

Kartlegger tilbud

Byrådet har satt i gang en kartlegging av alle tilbudene som gis i denne sjangeren på sykehjemmene i Oslo.

– Det er ikke litt tidlig å avvikle sykehjemsprestene før kartleggingen er klar?

– Ja, vi må i hvert fall få den kartleggingen. Vi savner en redegjørelse for hvordan pengene er blitt brukt. Det er flere ting vi kanskje burde ha innspill på og oversikt over.

– Hvordan rimer fjerningen av sykehjemsprestene med valgløftet om å styrke eldreomsorgen i Oslo, for beboeres åndelige behov?

– Verdighetsgarantien (om at tjenestetilbudet for pleietrengende eldre skal «tilby samtaler om eksistensielle spørsmål», journ. anm.) ligger der, og den ivaretas av mange typer fagpersoner og frivillige organisasjoner. Det er ikke slik at det må være en prest, men det kan være det, sier Kolsrud.

Kommandosoldat

Hegstad i Oslo bispedømmeråd er gjerne med på en evaluering av organiseringen av prestetjenesten.

– Noen kan innvende at kirken har monopol på dette, men det er ikke noe i veien for at andre tros- og livssyn kan bidra også, sier han.

Torbjørnsen har ikke tro på at prester og andre som kommer utenfra vil gi et like godt tilbud som sykehjemsprestene gjør i dag.

– Det blir som en amerikansk kommandosoldat på oppdrag, som flyr inn, gjør det han skal og flyt ut igjen. Mission accomplished, sier Torbjørnsen.

Han mener at sykehjemspresten kommer tettere på beboere og pasienter, husker historien deres og sørger for å holde den åndelige omsorgen høyt på sykehjemmet.

– Om man tror at menighetsprester i tjeneste kan erstatte sykehjemsprestene på Oslos sykehjem, tar man feil, sier Torbjørnsen.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS