Over 14.000 nye medlemmer på 10 år

Det er fire ganger flere ortodokse kristne i Norge i dag enn for ti år siden, viser tall Dagen har hentet fram.

Mens det var 5.261 medlemmer i ortodokse trossamfunn i Norge i 2007, har det økt til hele 19.713 medlemmer i 2017.

En stripe røkelse

Klokka er halv ni søndag morgen. Det er vanskelig å finne en ledig plass i den eritreisk-ortodokse menigheten på Grorud i Oslo. Utenfra ser kirken ut som et hvilket som helst industribygg, men innenfor dørene blir man møtt med hundrevis av par med sko stablet oppå hverandre og et mylder av eritreere i hvite klær.

Messen er hellig, og likesom Moses ble bedt om å ta av seg sandalene fordi han stod på hellig grunn, blir også de besøkende bedt om å plassere skoene i den lille gangen utenfor kirkesalen.

Det siver opp en tynn stripe røkelse fra et enda mer «hellig område» helt fremst som er forbeholdt prestene.

De små tv-skjermene oppdaterer innholdet i messen som foregår på et tradisjonelt semittisk språk. Ordene på skjermen er oversatt til engelsk. Veggene er dekorert med plakater av Jesus og jomfru Maria.

De fleste kom klokka åtte, men de aller første kom allerede klokka ett i natt. De skal holde på til klokka elleve. I ti timer verken spiser eller drikker prestene som leder messen denne morgenen.

– Herre, ha miskunn med oss, sier forsamlingen samstemt.

I tre timer står, ligger og noen ganger sitter menigheten mens de lytter og resiterer salmer.

– Vi synger, leser og ber gjennom hele natten, sier Dawit Haile, som er prest i kirken.

– Vi er ikke sterke

Sammen med noen andre ordinerte i kirken kom han allerede like etter midnatt.

– Det er en spesiell tid. Det er fastetid, sier Haile.

Frem til påske faster mange ortodokse kristne.

– Prestene er veldig sterke, sier Mulubrhan Abraha, som er administrator i menigheten.

– Nei, vi er ikke sterke, sier Haile.

Han ønsker ikke å peke på seg selv. Det virker heller ikke som om han opplever det som et stort offer.

– Vi vil gjøre det. Det er veldig morsomt å synge og snakke med Gud hele natten. Det er veldig bra, sier Haile.

Bakerst i køen

Under messen denne søndagen er det bare eritreere i rommet. Kvinnene står på høyre side og mennene på venstre.

Haile forteller at det noen ganger kommer ortodokse fra Etiopia.

– Men det er sjeldent.

Menigheten er registret som Den Eritreiske Koptiske Kirke i Norge, men bruksnavnet er Eritrean St. Mary Tewhado Orthodox Church.

Kirken ble etablert allerede i 1985 og teller i dag rundt 1.000 medlemmer. De siste ti årene har forsamlingen doblet seg i antall. Det har skapt plassproblemer for den ortodokse menigheten. I takt med veksten har forsamlingen flyttet rundt i Oslo.

– Vestre Frikirke, St Olavs kapell, Kampen kirke, regner Haile opp.

– Når vi har store konferanser leier vi Vålerenga kirke, kommenterer Abraha.

Det er likevel vanskelig å leie andre kirker, fordi det innebærer at de alltid står bakerst i køen. Det gjør det vanskelig å ha et forutsigbart program.

I 2009 kjøpte derfor den eritreiske menigheten et lokale i industribygget i Stålfjæra 20. Det ble klart til bruk i 2011 og består av kjøkken, små undervisningsrom til barna, et lite kontor og et gudstjenestelokale. Men selv dette lokalet har blitt for lite. Under messen står det folks langs veggene og i gangen.

– Hadde vi hatt større plass ville det ha kommet flere, tror Haile.

Søndagsskolen

I noen små siderom til kirkelokalet er barna samlet.

– Dette er korsang fra Eritrea, sier en av søndagsskolearbeiderne og peker på en tv-skjerm som henger på veggen.

Filmen viser eritreere i nasjonale klær, som synger på morsmålet.

– Skjønner barna språket?

– Ja, de skjønner det. De kan ikke snakke det, men de skjønner det, sier han.

I konkurranse med lyden fra tv-en snakker barna i rommet med ekte Oslo-dialekt.

– Ta bilde av meg, sier noen av dem og lager grimaser.

Innimellom ber de bønner og synger sanger med bevegelser.

– Hvis det er blir litt kjedelig, synger vi sammen, sier en av lærerne.

Barna oppholder seg tross alt i det lille rommet i minst tre timer. I rommet ved siden av er de litt eldre barna samlet. Her viser en av lærerne en film om Jesus.

Språkopplæring

Abraha forklarer at menigheten kommer fra hele Oslo og at de aller fleste snakker norsk. Til tross for det holdes messen alltid på eritreisk.

– Kunne dere hatt messen på norsk?

– Vi har aldri prøvd det fordi barna også må kunne morsmålet sitt. De snakker norsk i barnehage og på skolen. De hører norsk hele tiden, forklarer Haile.

– Messen er den eneste muligheten de har til å lære seg morsmålet sitt, sier Abraha.

– Så messen er altså språkopplæring?

– Ja, sier de begge.

Vil veksten stanse?

Både Haile og Abraha erkjenner at veksten i menigheten skyldes innvandring fra Eritrea.

– Er det en fare for at kirkeveksten stanser hvis innvandringen fra Eritrea stopper opp?

– Ja, hvis innvandringen stanser vil det komme færre folk, sier Abraha.

– Men de gamle som bor her, vil være i kirken, påpeker Haile.

Abraha er enig.

– Veksten, som kommer på grunn av innvandring, vil stanse, men jeg tror kirken vil overleve. De som er her, med sine barn og barnebarn, vil fortsette, sier Abraha.

Migrantmenighet VOKSER: Ingen kirkesamfunn i Norge vokser raskere enn de ortodokse. Men vil de overleve? *Les saken her: http://bit.ly/2pmgbLq *Skru opp lyden :)Posted by Dagen on Saturday, March 17, 2018

Bra med morsmål

Da messen er ferdig tar jeg kontakt med to av ungdommene i menigheten.

– Jeg syntes det er veldig, veldig fint å gå i den ortodokse kirken, sier Kokob.

Hun kom til Norge i 2015 og går i 8. klasse på en ungdomskole i Oslo. På fritiden går hun på turn. Kokob ser for seg at hun kommer til å gå i den eritreisk-ortodokse kirken hele livet.

– Hva synes du om at messen er på eritreisk?

– Jeg synes det er bra, for det er jo morsmålet mitt, sier hun.

Yafet har bodd i Norge i fire år. Han kom til Norge for fire år siden og går i 2. klasse på videregående.

– Jeg er her hver søndag og fredag, da det er ungdomsmesse, sier Yafet.

Han har nesten ingen norske venner. De fleste er fra Eritrea og går i kirken til Yafet. I familien snakker han eritreisk.

– Men på skolen snakker jeg norsk, smiler Yafet.

– Hva synes du om at messen er på eritreisk?

– Jeg synes det er bra, for jeg forstår jo eritreisk.

Yafet tror han kommer til å gå i kirken hele livet.

– Hører til her

På et lite kontor i enda et siderom til kirkesalen ligger det en bunke med papirer. Hvert av dem har et passfoto festet til hjørnet.

– Det er nye medlemmer, sier Haile.

– Når barna vokser til, lærer seg norsk og integreres i det norske samfunnet, vil de da fortsette i menigheten eller vil de gå i en norsk kirke?

– Enten fortsetter de her eller så går de ikke i noen menighet. Jeg tror ikke de går inn i en norsk kirke, sier Haile.

Han sier at ikke alle er aktive i kirken.

– De kommer når de skal døpe barn eller gifte seg. Kirken deres er her, selv om de ikke er så aktive, sier presten.