Over 30 tilfeller av seksuell trakassering på tre år

I begynnelsen av juli er det generalforsamling i Norsk Luthersk Misjonssamband. Fyldige sakspapirer gir et godt innblikk i økonomi og i arbeidet ute og hjemme. Nytt i år er at NLM interne koordinerende gruppe går ut med at de har håndtert over 30 tilfeller av seksuelle krenkelser. Ifølge personalleder Kari Margrethe Solvang skal det ha vært en økning i slike saker i løpet av siste treårsperiode

Hun opplyser til Dagen at tallet sier to ting: de har varslingssystemer som fungerer, og de som har opplevd uønskede hendelser våger å melde fra.

Mest mulig åpenhet

– Vi må erkjenne at seksuelle krenkelser også skjer i kristne miljø og på våre arenaer. Da er det ikke et mål i seg selv å være best i klassen ved å ha lavest mulig antall meldte saker. Det viktige er at sakene som er meldt blir håndtert, sier hun.

– Men dere velger likevel å gå ut med hvor mange saker det er snakk om?

– Vi har ofte fått spørsmål fra mediene om hvor mange saker vi har håndtert, og da har vi prøvd å svare. Det er viktig for oss med så mye åpenhet som mulig om et temaområde som er høyt prioritert.

Ifølge Solvang har de brukt mye ressurser både på forebygging og på håndtering, ikke minst for å sikre at alle involverte blir behandlet på en forsvarlig måte i tråd med retningslinjene. I etterkant av #metoo har hun snakket med flere som kan fortelle at opplevelsene av seksuelle krenkelser har blitt reaktivert. Hos flere har det også meldt seg et behov for å ta et oppgjør med ubearbeide tilfeller.

– Dette er saker som sitter dypt og som får konsekvenser på mange plan i livet, utdyper hun.

En tydelig tendens de siste årene er at det går mindre tid fra krenkelsen finner sted til saken blir meldt.

Melder raskere

– Mens sakene lå langt tilbake i tid, gjerne tiår, er de nå bare uker eller måneder gamle når de meldes. Det gjør det også enklere å håndtere, sier hun.

Den samme tendensen ser de i Normisjon og Indremisjonsforbundet.

– Det er en utvikling vi er glade for. Det er svært trist at seksuelle krenkelser og trakassering skjer, men når det tross alt skjer, er vi glade for å få melding om det, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll, personalleder i ImF. Hun håper at terskelen for å melde fra er lavere enn før.

– I tillegg er det nok kjent at dette er noe vi har nulltoleranse for, og saker vi griper fatt i, tror hun.

ImF oppgir ikke tall på hvor mange som har tatt kontakt, men ifølge Kjølvik Ringvoll er det få. I Normisjon har de håndtert fem slike saker de siste tre årene, noe som er en klar nedgang. Else Kari Bjerva gjør seg noen tanker om hvorfor.

– Det kan skyldes at vi i årene før har tatt unna en rekke gamle saker og at det nå ikke lenger ligger så mye i historien som ikke er behandlet. Det vet vi ikke sikkert. Men vi har hatt få nye saker, og det kan enten skyldes at våre ansatte og frivillige nå har så stort fokus på dette at det virker preventivt, eller at vi ikke har vært gode nok til å nå fram til eventuelle utsatte med informasjon. Uansett vet vi at dette er et problemfelt vi aldri blir ferdig med og som vi må ha et stadig fokus å tematisere og undervise om, opplyser hun.

Sammen med Indremisjonsforbundet og Normisjon har NLM utarbeidet retningslinjer for håndtering av seksuelle overgrep, begått av ansatte, tillitsvalgte eller frivillige medarbeidere. Her står det at seksuelle krenkelser består av tre deler: En relasjon, ytre handlinger og en opplevelse av å ha blitt krenket.

«Vurderingen av hvor alvorlig eller dyp en krenkelse er, må gjøres med utgangspunkt i den krenkedes opplevelse og hvordan makt- og avhengighetsforholdet var mellom den krenkede og krenkeren. Handlinger som ytre sett ikke er så alvorlige, kan sette dype og vonde spor hvis det var et nært tillitsforhold mellom krenker og den krenkede,» står det.

Unge krenkere

I NLM opplever de at flere av sakene involverer unge krenkere og elektroniske medier. Inntrykket deles av ImF, mens Normisjon ikke har opplevd noen av delene.

Kari Margrethe Solvang ønsker ikke å gå inn på hvor mange og hvem det varsles mot, om det dreier seg om menn eller kvinner - eller begge kjønn. Hun vil heller ikke svare på om folk har måttet slutte som en konsekvens av usunne, asymetriske relasjoner.

– Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, begrunner hun.

På alle nivå

– Hvordan forebygger dere at seksuelle krenkelser skjer i organisasjonen?

– Det arbeides på alle nivå med problematikken. Både blant frivillige og ansatte. Alle nyansatte må som en del av reglementet for de ansatte skrive under på at de har satt seg inn i retningslinjene vedrørende seksuelle krenkelser. På små og større arrangement er det dessuten fokus på tematikken, i tillegg til at vi jevnlig arrangerer fagdager og temasamlinger. Alle enheter må årlig rapportere om hvordan de har forhold seg til 
tematikken, opplyser hun.