Over 600 nye trossamfunn
Kolbjørn Gunnarson er prost i en kirke som får stadig flere konkurrenter. Kulturministeren tegner et nytt religionsbilde, men beholder støtten til kirken.
* Les flere saker om statsbudsjettet 2016
Den norske kirke har inntil i år hatt egen post i statsbudsjettet, som i budsjettet for 2015 var på 1,8 milliarder kroner. Den er en liten økning.
Annonse
I årets statsbudsjett bruker kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey (H) mye plass på å tegne det nye Kirke- og Religions-Norge.
* Den norske kirke er ikke lenger en egen kategori i statsbudsjettet. Den nye kategorien heter «Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn».
* Statsbudsjettet understreker at det har blitt større religiøst og livssynsmessig mangfold i det norske samfunnet de siste tiårene.
* I 1960 var 96 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. Det fantes 90 trossamfunn utenom Den norske kirke. * I 2014 var andelen sunket til 74 prosent, mens 11,5 prosent tilhørte andre tros- og livssynssamfunn. Det er omtrent 700 tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke fra et bredt spekter av religioner og livssyn. Over halvparten av medlemmene utenfor Den norske kirke som får tilskudd, tilhører kristne trossamfunn.
* Færre velger kirkelig dåp og kirkelig vigsel. Færre går til tradisjonelle søndagsgudstjenester, mens et er økning til jule- og påskegudstjenester.
* Regjeringa vil styrke dialogtiltak på tros- og livssynsfeltet med 5,5 millioner kroner.
Nye popper opp
I fjerde etasje i Arendla kultur- og rådhus sitter prost Kolbjørn Gunnarson i Arendal. Gjennom store glassvinduer har han utsikt mot byens høyeste bygg, Trefoldighetskirken. Men selv om Den norske kirke fortsatt er Norges folkekirke har han måtte finne seg i at nye trossamfunn popper opp overalt. Det synes han ikke er noe problem.
Annonse
– Jeg synes det er positivt at vi har mange tros- og livssynssamfunn i Norge. Den er en del av virkeligheten vår. Det er fint at vi kan stå sammen om det vi er enige om, i stedet for å være fokusert på hva vi er uenige om, sier han til Dagen.
– Hvordan merker du at Den norsk kirke ikke er så enerådende lenger?
– På Sørlandet merker ikke vi den store utmeldingen som andre steder i Norge. Det er ikke noe radikalt ved utmeldinger eller dåpstall. Det er fortsatt stabilt. Vi har også en lang tradisjon for et godt samarbeid med bedehusene og andre frikirker.
Han trekker frem nettverket kalt «Forum for tro og livssyn», som er et samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn i Arendal.
I sørlandsbyen er muslimer, human-etikere, bahai og flere frimenigheter med.
– Det er en vilje til samarbeid, sier Gunnarson.
– Hvordan samarbeider dere med andre trossamfunn i Arendal?
– Vi har hatt felles debatter hvor vi har hatt opp religionskritikk, der vi muslimene og Human-Etisk Forbund stilte opp. Vi samarbeidet om Arendalsuka i fjor hvor vi stod på stand ved siden av hverandre.
Annonse
Human-Etisk forbund låner lokaler av Den norske kirke.
– Noe er vi enige om, noe er vi enige om at vi er uenige om. Stikkordet er dialogarbeid.
«Helt vilt»
En av religionene som har deltatt i «Forum for tro og livssyn» er baha’i. – Det er meget positivt at statsbudsjettet gjenspeiler hensikten med forumet vi er en del av, sier representant for Baha’i-religionen, Ellen Dale Kwekam. Hun er sekretær for Lokalt Åndelig Råd i Arendal.
Trossamfunnet har ikke noe kirkebygg, og Dagen møter Kwekam hjemme hos henne.
– For å skape enhet og harmoni i verden er alle religionene nødt til å ha kjennskap til og forståelse og respekt for andre religioner. Dialog er derfor et nøkkelord for Kwekam og de 15 andre voksne medlemmene i sørlandsbyen.
Bahai er en av Norges ferskeste religioner og teller 1.200 medlemmer.
På verdensbasis er det rundt sju millioner. Her er det ingen prester, ritualer eller kirkebygg.
Annonse
– Enhver har ansvar for sin åndelige utvikling og det kan kun skje gjennom å praktisere den man tror på og bidra til samfunnets forbedring, sier den lokale lederen.
– Jeg er glad for at Den norske kirke i økende grad blir likestilt med andre tros- og livssynssamfunn. Nordmenn trenger en større forståelse for andres religioner, sier Kwekam.
Hun er glad for samarbeidet mellom ulike tros- og livssynssamfunn i Arendal, men hun opplever ikke alltid at trosretningene blir sidestilt slik de skulle ønske.
– Vi ser på de andre som likeverdige og ønsker å skape noe sammen, sier Kwekam.
– Helt annen situasjon
Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen konstaterer at kultur- og kirkeministeren tegner et nytt bilde.
– Den religionspolitiske situasjonen i Norge er en helt annen på grunn av alle ulike trossamfunn som våre nye landsmenn representerer, sier han.
Fra 2017 skal Den norske kirke være et selvstendig trossamfunn.
Annonse
– Er det rimelig at Den norske kirke skal være like mye finansiert av staten som før når medlemsprosenten har falt så kraftig de siste tiårene?
– I prosent er fallet stort, men i faktiske tall er det stabilt. Den prosentvise nedgangen handler først og fremst om at vi blir flere nordmenn. Vi er fortsatt det største og dominerende trossamfunnet i Norge, festet i Grunnloven på en spesiell måte. Det gjør at Den norske kirke som folkekirke skal ha en særstilling. Den nedgangen truer ikke særstillingen. Så må jeg legge til at det er store utfordringer for oss i de reduserte tallene på dåp og gudstjenester, og det tar v i alvorlig.
