Overgrepene i Den romersk-katolske kirke
Er det noe som virkelig svekker tilliten, så er det å bli grepet i løgn og forsøk på å tildekke.
Mandag publiserte pave Frans et brev der han beklaget for alle verdens katolikker de mange seksuelle overgrepene som har skjedd i den romersk-katolske kirken. Brevet kom dagen før pavens reise til Irland, et av flere land som har vært rystet av avsløringer om overgrep mot barn.
Det var nettopp overgrep på institusjoner i Irland som gjorde at forgjengeren, pave Benedikt XVI, i 2009 gikk til det oppsiktsvekkende skritt å beklage på vegne av kirken. Det er likevel først med pave Frans at det har kommet et reelt oppgjør med misbruket som er avdekket. Mandagens uttalelse blir beskrevet som uvanlig sterk. Paven erkjenner at kirken altfor lenge har dysset disse sakene ned.
Annonse
«Den hjerteskjærende smerten til disse ofrene som roper ut i himmelen, ble lenge oversett, dysset ned og brakt til taushet», skriver han. Paven erkjenner også viktigheten av å innrømme og be om tilgivelse. «Det er helt grunnleggende at vi som kirke er i stand til å erkjenne og fordømme grusomhetene. La oss be innstendig om tilgivelse for våre synder og andres synder», skriver paven blant annet.
Den romersk-katolske kirke er ikke den eneste institusjonen der omfattende overgrep mot barn er blitt avdekket. Grove tillitsbrudd har dessverre skjedd i mange sammenhenger. I Irland var også protestantiske kirker involvert. Her hjemme husker vi med sorg overgrepssaker på misjonsinternat i Japan og på statlige skoleinternat i Finnmark. Derfor skal passe oss for å si at «det skjer ikke her».
Det spesielle med Den romersk-katolske kirken er det store omfanget og at det har tatt så lang tid å ta et virkelig oppgjør. Så sent som forrige uke konkluderte en granskning med at over 300 katolske prester har begått overgrep mot over tusen barn i katolske menigheter i Pennsylvania i USA. Granskningsrapporten slo fast at kirkeledere aktivt og systematisk dekket over overgrepene.
Også i Chile, Tyskland, Italia, Frankrike og Australia er omfattende overgrep avdekket. I et intervju med Dagen i forrige uke fortalte Theresa Tolmie McGrane om hvordan hun ble misbrukt av presten på barnehjemmet Smyllum Park i Skottland, og hvilken livslang smerte dette påførte henne. Det nevnte barnehjemmet var sentrum for en av de verste overgrepssakene Skottland har sett.
Uansett hvor overgrepene skjer, er det uendelig trist. Ofrene merkes for livet. De påføres sår som kanskje aldri kan leges. At voksne mennesker kan få seg til å misbruke den tilliten de er tiltrodd på denne måten, er fortvilende. For oss som kristne er det ekstra skuffende når overgrep skjer i kristne sammenhenger. Vi sørger med ofrene, og samtidig blir vi inderlig frustrert. Fra kirker som forkynner verdien sannhet og ærlighet, og som har høye moralske idealer, har folk virkelig grunn til å forvente bedre.
Disse sakene viser så altfor tydelig at vi aldri kan gardere oss mot at mennesker feiler og faller. Prester og biskoper er ikke noe unntak. Desto viktigere er det å ha gode retningslinjer for å forebygge, å håndtere overgrep når de skjer, og å ha mot til å erkjenne det inntrufne. Man må også være villig til å se om der er ting i strukturer og maktforhold som gjør at overgrep lett kan skje. Lojaliteten må være hos ofrene, ikke hos de kirkelige strukturene i et forsøk på å holde fasaden. For er det noe som virkelig svekker tilliten, så er det å bli grepet i løgn og forsøk på å tildekke.
