Øystein er misjonærbarn. Nå er han tilbake i hjemlandet for å heie på Kamerun

Øystein Kaldhol (44) tilbrakte tolv år av sin barndom i Kamerun. Foreldrene hans var misjonærer for Det Norske Misjonsselskap, og i voksen alder besøker han landet jevnlig.

– På grunn av korona er det blitt fem år siden sist, forteller Kaldhol til Dagen.

Tidspunktet for den siste turen er ikke tilfeldig valgt. Øystein og broren Einar ville nemlig ha med seg en av tidenes største begivenheter i Kameruns nye historie. Landet er vertsnasjon for Afrikamesterskapet i fotball.

Sparte sine beste

Det innledende gruppespillet er over. Kaldhol-brødrene fikk billetter til to av kampene, senest den på tirsdag, hvor Kamerun spilte uavgjort mot Kapp Verde på nytt stadion i landets hovedstad Yauondé.

– Det ble bare 1–1 mot en nasjon som kanskje ikke kan kalles noen storhet i afrikansk fotball?

Kaldhol parerer spørsmålet med å si Kapp Verde har vært en tøff motstander for Kamerun flere ganger.

– Kamerun sparte også en del av sine beste spillere med tanke på tøffere kamper senere i turneringen.

Skyhøye forventninger

Så langt har nemlig alt gått etter planen både for Kamerun og for de tilreisende tilhengerne fra nord. Landet har tatt seg videre til åttendedelsfinalen, og Kaldhol forteller om en håpefull hjemmefans.

– Det er en forventning om at de skal ta seg hele veien til finalen. I så fall blir vi her helt til da, sier han.

– Finalen er 6. februar?

– Det går bra. Hjemmekontor kan man ha like godt her som på Kolbotn, sier Afrika-elskeren med jobb i et firma som leverer løsninger for IT-sikkerhet.

Øystein Kaldhol og familien bodde i til sammen tolv år i Kamerun, først fire år på misjonsstasjonen i Mbe. Deretter fortsatte familien å bo i Mbe, mens Øystein bodde fire år på internat i Ngaoundere – sju mil unna. Til slutt bodde hele familien sammen i denne byen, som ligger et stykke nord i landet.

Bare ett lag: Kamerun

Han er sønn av misjonærene Rannveig og Finn Ove Kaldhol. Også moren var misjonærbarn i nettopp Kamerun, så familiebåndene til landet er sterke.

Når vi spør hvor Kaldhol kommer fra «egentlig», kommer svaret kjapt:

– Kamerun.

– Min far skulle gjerne vært med på denne turen, men det var litt vanskelig på grunn av koronaen, forteller han videre.

– Og vært med på kamp?

– Ja, selvsagt. Han er mye mer fotballgal enn meg, sier Øystein Kaldhol.

Selv omtaler han seg som moderat fotballinteressert, og engasjementet er begrenset til Kameruns landslag.

– Jeg har ikke noen andre favorittlag enn Kamerun, heller ikke hjemme, sier han.

– Hvordan oppfører du deg under kampene i Afrikamesterskapet?

– Jeg har på meg landslagsdrakten og vifter med flagget. Som kamerunesere flest hopper og jubler jeg når laget mitt scorer og blir litt slukøret når vi får mål imot oss. Dette er en veldig fotballglad nasjon, sier han.

Med på kamp har brødrene Kaldhol venner fra Kamerun.

Ber om fred og forsoning

Den tre uker lange fotballfesten har en enorm status i et land som er preget av flere større konflikter. I vest er det misnøye blant de engelskspråklige (anglofone) i den tidligere franske kolonien, mens terrorgruppen Boko Haram herjer nord i landet.

Kirkeledere fra ulike trossamfunn og muslimske ledere har i forkant av mesterskapet kommet sammen og bedt om at kappestriden mellom 24 afrikanske land skal føre til fred og forsoning mellom folk og grupper som står steilt mot hverandre.

– Et nytt Kamerun

Den katolske erkebiskopen i hovedstaden, Jean Mbarga, sier til avisen Crux at mesterskapet «representerer et nytt Kamerun som tror på fred, enighet og brorskap.»

Sist helg hadde kirkene et to timer langt bønnemøte der de ba om at «Guds ånd skal komme over Afrikamesterskapet og over Kamerun». Det ble også bedt for spillerne, om at de skulle få vise sine talenter for et fotballelskende publikum.

Andre krefter er sterkt kritiske til mesterskapet. 5. januar sendte separatister et brev til lagene som skulle spille sine kamper i Limbe vest i Kamerun at det ikke skulle spilles fotball i det de betrakter som en «krigssone». De sprengte også en en improvisert bombe i Limbe i protest mot mesterskapet.

Til dette sier erkebiskop Marga ifølge Crux:

– Vi trenger å se i samme retning for å bygge det som er best, og det kan bare skje hvis det er fred og harmoni.

Gir Gud æren for scoring

En rekke av spillerne i mesterskapet har en tydelig kristen bekjennelse. Kelechi Iheanacho spiller til daglig i den engelske toppklubben Leicester. Han har tidligere sagt at det var Gud som fikk han til å begynne med fotball.

Da han scoret Nigerias og kampens eneste mål mot Egypt for noen dager siden, var han kjapt ute på Twitter og ga Gud æren.

En stor andel av spillerne tjener sitt daglige brød i europeiske toppklubber. Dette gjelder også Kameruns landslag.

Bygger nasjonal identitet

Øystein Kaldhol er blant de som tror at mesterskapet kan ha en fredsskapende og samlende virkning i et land som består av hundrevis av språkgrupper og stammer.

– Nå feirer de Kamerun på tvers av navnekulturer og språkfamilier. De bygger identitet som kamerunesere. Det er inntrykket vi får når vi snakker med folk her nede nå, sier Øystein Kaldhol.

Neste kamp er åttendedelsfinalen 24. januar.