Øystein Gjerme åpner døren for flere konservative frimenigheter i nød

Torsdag formiddag skrev Dagen at Metodistkirken i Hvittingfoss vil søke om medlemskap i Pinsebevegelsen.

Årsaken er at Metodistkirken som første frikirke åpnet for likekjønnet vigsel i fjor sommer.

– Øystein Gjerme, vi ser via sosiale medier at mange av våre lesere lurer på hvordan dere løser distansen i dåpsspørsmålet?

– Først og fremst håper jeg at Dagen-leserne vil glede seg over at en metodistkirken tar et konservativt standpunkt i synet på likekjønnet ekteskap. Det mener jeg bør være første tanke. Derfor mener jeg Pinsebevegelsen bør møte disse menighetene, som tar et slikt valg, med en pragmatisk imøtekommenhet.

Metodistkirken er et kirkesamfunn som døper spedbarn. Pinsebevegelsen er kjent for å praktisere troendes dåp, også kjent som voksendåp.

Ingen teologisk endring

– Må dåpssynet nedprioriteres i slike omstendigheter?

– Pinsebevegelsen har sine dogmatikk og troslære der metodistene og vi tenker ulikt om for eksempel dåp. Samtidig må vi ikke overdrive distansen. Pinsebevegelsen har metodistiske røtter, noe som er helt tydelig med betoningen på helliggjørelse.

Gjerme sikter til at Pinsebevegelsens grunnlegger, Thomas Ball Barratt, var predikant i Metodistkirken før han oppdaget tungetale og åndsdåp – noe som ledet til at han pionerte fram Pinsebevegelsen.

Videre understreker dagens leder i Pinsebevegelsen at den inkluderende praksisen ikke betyr rundere syn på dåpen.

– Det finnes ingen dåpsdebatt i Pinsebevegelsen. Vårt syn står fast, men vi møter ikke folk med dåpen i døren. Barratt ble ikke troende døpt før i 1913, og krav til dåp for medlemskap var ikke vanlig i Filadelfia Oslo i begynnelsen. Stadig flere pinsemenigheter returnerer nå til denne praksisen. Vi praktiserer kun én dåp, troendes dåp. Dette endrer ikke Pinsebevegelsen.

«Fair» av metodistene

I den forbindelse berømmer Gjerme Metodistkirken.

– Når Metodistkirken tar et slikt teologisk veivalg, så er det «fair» at hver menighet får et mulighetsrom til å vurdere egen fremtid. At en metodistkirke kan søke medlemskap i Pinsebevegelsen viser hvilken tid vi lever i.

Gjerme understreker at dette ikke handler om teologiske endringer på lederplan, men at grasrota i frikirke-Norge ikke er like bundet av tilhørighet til kirkesamfunn som tidligere.

Bibelsyn og evangelisk omvendelses-forkynnelse er imidlertid fortsatt viktig når folk velger menighetstilhørighet, ifølge pinselederen.

– I en globalisert verden tar Pinsebevegelsen, Metodistkirken og andre frikirker imot nye mennesker fra inn- og utland. Folk flytter på seg. Man har kanskje røtter til den lokale kirken man vokste opp i, men i mindre grad til kirkesamfunnet.

Velkommen

– En representant for Pinsebevegelsen besøkte nylig metodistkirken. Ble dåp et tema?

– Ja, de vet godt at vi har troendes dåp. Men det er kanskje det største skillet. Livgivende gudstjenester og engasjert trosliv, med karismatisk uttrykk, finner man i bredden av norsk menighetsliv. Min oppfatning er at Metodistkirken på Hvittingfoss har disse kjennetegnene.

– Kan Pinsebevegelsen bli en konservativ trygg havn for andre enkeltmenigheter som føler seg fremmedgjort av kirkesamfunnet nasjonalt?

– Vi har ingen strategi for det, men jeg ser ikke bort ifra at flere menigheter vil havne i samme situasjon som denne Metodistkirken. Pinsebevegelsen er en menighetsbevegelse, med mange ulike typer menigheter.

– Med vårt tydelige grunnlagsdokument og troslære så vet menighetene hva de går til. Vi sier velkommen til dem som i Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds kraft vil bidra til å gjøre Jesus synlig i Norge fremover.