Øystein Stene var misunnelig på misjonærbarnas eksotiske oppvekst: – Etter hvert forsto jeg at det kom med en pris

«Hvordan kan Misjonssambandet rydde opp, og hvordan lever de med rettssaken som rystet bedehuskretsene?» heter det i omtalen av podkasten som utgis på Fabel.

12 misjonærbarn medvirker

Podkastserien er på sju episoder. I den siste er generalsekretær Gunnar Bråthen intervjuet.

Han sier i et intervju med Dagen at adskillelsen fra foreldrene har hatt større konsekvenser enn det Misjonssambandet var klar over.

Intervjuet med Bråthen kan leses her.

Ifølge Fabel skal podkasten fortelle historien om norske barn som ble forlatt av sine egne foreldre på internatskoler rundt omkring i verden.

«Mens foreldrene frelste, opplevde altfor mange misjonærbarn savn, omsorgssvikt og overgrep på internatskolene», heter det i beskrivelsen av den første av de sju episodene.

Stene opplyser til Dagen at tolv misjonærbarn er medvirkende i større eller mindre grad. Med unntak av én har alle foreldre som har vært misjonærer for Misjonssambandet.

For et stort publikum

Han forteller at de har forsøkt å lage en podkast for et stort publikum.

– Mange kjenner ikke misjonsbevegelsens enorme kraft i norsk historie og hvordan opplevelsen av et kall fra Gud har endret folks liv og historiens gang, utdyper han.

Øystein Stene er forfatter, dramatiker og regissør og har tidligere gitt ut fem romaner på Gyldendal. Han har fått hovedansvar for tekst og intervjuer i podkasten.

Han er bror til Endre Stene, som i en kronikk i Dagen og Vårt Land kritiserte ledelsen i Misjonssambandet for problematisk behandling av varslinger og for dårlig personalbehandling og maktmisbruk.

Vokst opp med misjonærbarn på alle kanter

Selv er han vokst opp i NLM med misjonærer og misjonærbarn på alle kanter, inkludert i egen familie.

– Jeg var misunnelig på misjonærbarnas eksotiske oppvekst, men etter hvert skjønte jeg den ofte kom med en pris.

Stene opplyser at han lenge har gått og tenkt på å skrive om tematikken, men så kom Lene Ask ham i forkjøpet med boka «O, bli hos meg». Det gjorde at han valgte en annen vinkling og et annet format med fokus på Misjonssambandet.

– Hva gjør sterkest inntrykk?

– Misjonærbarnas fortellinger gjør selvsagt stort inntrykk, men det som har rystet mest er måten ledelsen har håndtert dette på, som ved rettssaken i 2013. Tidvis virker det som Misjonssambandets ledelse mangler verktøy for å gjøre etiske vurderinger når spørsmålene handler om annet enn sex, kjønn og samliv.

Et redaksjonelt tema

I den siste av de sju episodene er generalsekretær Gunnar Bråthen intervjuet.

– Han er imøtekommende og hyggelig, men med unntak av et skriftlig innspill har ingen av de som tidligere har behandlet misjonærbarnsaken villet uttale seg. Mange har ikke en gang respondert. Det er dumt, for jeg tror det kunne belyst en hel del av årsakene til valgene de gjorde. I stedet blir vi tvunget til å gjette.

Hans forhold til Endre Stene og Misjonssambandet har vært et redaksjonelt tema mange ganger underveis i arbeidet med podkasten.

– «Misjonærbarna» utgir seg ikke for å være en nøytral podkast, men jeg håper den oppleves respektfull og veldokumentert, sier han.

– Håper de vil bli tatt på alvor

Han håper at «Misjonærbarna» kan bidra til at Misjonssambandet setter av store ressurser til selvkritiske prosesser, og at alle som har barn og familie tenker over hvordan de følger sitt «kall», enten det er i en kristen eller sekulær forstand.

Lene Ask, som skrev boka «O, bli hos meg», håper på sin side at podkasten vil føre til en generell diskusjon om misjonærbarnpraksisen og deres historie.

– Podkastformatet har jo et potensielt stor nedslagsfelt, så jeg håper flest mulig, også utenfor misjonsmiljøet, får høre om problematikken.

Hennes ønske er at man sentralt i NLM vil legge til rette for en bedre praksis når det gjelder hvordan man møter misjonærbarnas historier, slik at flere misjonærbarn føler seg ivaretatt av organisasjonen.

– Kan ikke bare tilgis

I et tidligere intervju med Vårt Land sa Ask at misjonsorganisasjonen må ta inn over seg at dette ikke er noe de er ferdige med.

– De som ble påført traumer lever fortsatt med det. Det er ikke noe som bare kan tilgis for så å gå videre. Fortellingene må bli en del av historien om misjonen, ellers er den ikke komplett.

Stene er av samme oppfatning:

– Traumatiserte mennesker makter ikke «å legge fortiden bak seg». Misjonssambandet bør starte med å ta inn den erkjennelsen.

Han mener at organisasjonen har en stor jobb å med å etablere tillit hos dem som trenger det mest.

– Klønete og uprofesjonell håndtering

Ask tror at den største feilen som ble gjort sentralt i NLM i deres håndtering var at de hadde organisasjonen i fokus og ikke misjonærbarna.

– Dette har ført til en klønete og uprofesjonell håndtering som igjen har ført til unødvendig traume og lidelse. Ikke bare for misjonærbarna, men også for organisasjonen i sin helhet.

– Misjonsorganisasjonen bør ikke møte motstemmer og varslere med mistenksomhet og motvilje, men som en ressurs, legger hun til.

– Fortjener å bli fortalt

Andreas Kumano-Ensby er strategisk fagansvarlig i Fabel. Han skriver at «Misjonærbarna» er engasjerende og utfordrende, og at det er en interessant historie som fortjener å bli fortalt. I tillegg tror han den kan skape debatt.

– Den kan gi innblikk i en del av historien som mange ikke kjenner til.

– Øystein Stene har fått hovedansvar for tekst og intervjuer i podkasten. Hva er grunnen til at han fikk den rollen?

– Han kom med ideen til Gyldendal, og sammen med Fabel kom vi fram til at denne måten å fortelle historien om misjonærbarna på vil være interessant for et bredt publikum.

Stenes forhold til Misjonssambandet og ledelsen kommer tydelig fram i starten av første episode.

– Ideen til denne lydserien var hans, og for å lage den var det ikke aktuelt med en annen forteller og intervjuer enn Øystein, skriver Kumano-Ensby.