På turné med verdens eldste kirkemusikk
Fremdeles synges Jakobsliturgien som på Jesu tid. Denne helgen kan den gamle liturgien høres i kirker i Bergen.
Det er musikken fra SKRUKs plate «Sangen fra katakombene» som nå skal fremføres i fem kirker i Bergensområdet. Musikken stammer fra de hardt pressede syriakisk-ortodokse kirkene i Øst-Tyrkia. En gang var dette området kristent kjerneland. Nå er det nærmest tømt for kristne.
I de gamle klostrene i området finnes det kirkemusikalsk gull. Her finner vi Jakobsliturgien, det eldste vi har av kirkemusikk. Mange mener denne har vært i uavbrutt bruk siden urmenigheten ble etablert i Antiokia.
Annonse
Fremdeles synger munkene liturgien på arameisk, språket Jesus snakket.
– Enkelte av komposisjonene kan påviselig spores tilbake til år 160. Da er vi så nær den gamle, jødiske synagogesangen at vi kan forestille oss hvordan denne hørtes ut, sa Erik Hillestad, leder i Kirkelig Kulturverksted, til Dagen da platen ble lansert i fjor høst.
Musikk fra forfulgte
«Sangen fra katakombene» er resultat av et mange år langt samarbeid mellom SKRUK-dirigent Per Oddvar Hildre, Stefanusalliansens tidligere generalsekretær Bjørn A. Wegge og Kirkelig Kulturverksteds Erik Hillestad. Tidligere fellesprosjekter har resultert i «Slipp mine fløyter fri» med musikk fra Equador og «Landet vi kommer fra» basert på tradisjonell musikk fra Aserbajdsjan. Denne gangen ønsket de å lage musikk fra den forfulgte kirke. Etter å ha vurdert både Indonesia, Egypt og Nord-Korea, falt valget på landskapsområdet Tur Abdin i Øst-Tyrkia.
Den som besøker Tur Abdin vil bli slått av hvor mange kristne kulturminner som finnes i regionen. Kirkene og klostrene ligger tett. Samtidig blir man overrasket over hvor få kristne som bor der. Et flertall av kirkene og klostrene står tomme. Mange ligger i ruiner.
Den kristne befolkningen er blitt trakassert, diskriminert og presset bort fra landsbyene sine i Øst-Tyrkia – noen ganger av kurdiske grupper, andre ganger av tyrkere.
Kamp for tilværelsen
Så sent som i august i fjor ble Mor Abraham-klosteret i byen Midyat fysisk angrepet. Mor Gabriel-klosteret, der «Sangen fra katakombene» ble spilt inn, har i flere år kjempet for å få beholde deler av jorden sin som staten ønsker å ekspropriere.
Annonse
Også i det indrekirkelige livet blander tyrkiske myndigheter seg inn. Tyrkiske myndigheter forbyr de syriakiske kristne å gi barna opplæring i deres eget språk. Det er dette språket som brukes i kirkene. Og selv om forbudet trosses, blir det stadig færre barn å lære opp. De siste hundre årene har stadig flere familier gitt opp og flyttet ut av landet. I dag har blant andre Sverige, Tyskland og Holland store syriakiske befolkninger. I det gamle kjernelandet Tur Abdin bor det knappe 3000, og disse hadde neppe klart seg uten hjelpen de får fra sine utvandrede slektninger.
Et av målene med det musikalske prosjektet er å gi økt selvtillit hos folket og kirkene.
– Jeg håper at dette prosjektet får satt fokus på et folk og en kirkelig tradisjon som vi ønsker skal klare å overleve og utvikle seg i det som var deres opphavsland, har Bjørn A. Wegge tidligere uttalt om satsningen.
Moderne arrangementer
For Erik Hillestad og SKRUK var det en utfordring å få den gamle kirkemusikken til å kommunisere med et moderne publikum.
Hillestad forklarer at de har valgt å la det autentiske materialet bli fremført slik det gjøres i Tur Abdin. Så tar koret tak i melodiene som er arrangert på nåtidig vis. Han beskriver musikken som orientalsk. På en del av materialet høres det tydelig at tonetilfanget kommer fra Midtøsten.
– De bruker mye ornamentikk. Slik sett er de mer i slekt med folketoner enn med klassisk kirkemusikk, sier Hillestad.
På helgens konserter deltar munker fra den store syriakiske folkegruppen som nå holder til i Sverige.
