Palestinske barn lærer om fangelønn på skolen

– Det har vært endringer i pensum, men ingen av endringene er positive, sier Arik Agassi til Dagen.

Han og Marcus Sheff sitter i et åpent landskap i 18. etasje av et bygg i Ramat Gan, som ligger like utenfor Tel Aviv i Israel. Det er midt på dagen, og på bordet ved siden av spiser noen lunsj.

Agassi og Sheff er ledere for organisasjonen Impact-se, som undersøker om skolepensum i en rekke land lever opp til UNESCOs standarder for fred og toleranse.

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

Det gjør ikke det palestinske, slår de fast.

Kuttet støtte

I november 2019 avslørte Impact-se sammen med norske Aftenposten at palestinske skolebarn lærer at martyrdød er det «viktigste i livet».

Avsløringen førte til at Norge valgte å holde igjen støtte til palestinske utdanningsmyndigheter, og i juni 2020 varslet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at saken kunne få ytterligere konsekvenser for bistanden.

«Utbetaling av disse midlene vil være avhengig av tilstrekkelig vilje og evne hos palestinske selvstyremyndigheter til å forbedre pensum», svarte hun på et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Flere andre giverland reagerte også sterkt på avsløringen.

Palestinerne lovet imidlertid endring, og allerede i november 2019 informerte de Utenriksdepartementet (UD) om at pensum var endret, og at flere endringer var på vei.

Halvannet år senere kan Dagen avdekke at pensum fortsatt har mye av det samme innholdet, og at palestinske skolebarn også lærer om fangelønnordningen.

Raafat (40) skjøt en israeler tre ganger. Det får han lønn for resten av livet

– Terror overalt

– Terror og historier om terrorister finnes fortsatt over hele pensum for alle klasser, sier Agassi.

Fangelønnen er svært omstridt internasjonalt og utbetales til tidligere og nåværende fanger i israelske fengsler. Flere av disse har begått terrorangrep mot sivile israelere.

Agassi åpner opp en palestinsk skolebok i økonomi og ledelse for 12. trinn.

Den er fra 2019, og på bildet er det et kakediagram.

Oppgaven til de 17 år gamle elevene er å skille mellom offentlige og private utgifter, inkludert lønnen til familier etter såkalte martyrer og fangefamilier.

– Det er en praktisk guide i økonomi til hvordan du kan bruke ditt terrorstipend, skyter Marcus inn.

– Kan ikke dytte barn inn i jihad

Agassi presiserer at det er stort rom for hva skolepensum kan inneholde, uten at det bryter med UNESCOS standarder.

– Man må gjerne snakke om okkupasjonen, om virkeligheten på bakken, hverdagslivet og bosetninger.

Munnbindet sklir nedover mens han snakker. Han drar det opp igjen.

– Det man ikke kan gjøre er å dytte barn inn i jihad, martyrdød og vold.

Kommer med beskjed til Norge

En gjennomgang av dagens palestinske skolepensum viser at:

– Fangelønnordningen brukes i eksempler om privatøkonomi.

– Jødehat og anti-israelsk innhold fortsatt er til stede.

– 1,3 millioner palestinske barn bruker de samme bøkene, som lærer dem opp i jihad og voldelig kamp.

– Dalal Mughrabi, som deltok i et terrorangrep som krevde 38 sivile israelere livet, portretteres som en rollemodell for kvinner.

– Pensum beveger seg lenger vekk fra UNESCOS standarder.

Agassi kommer med en klar beskjed til norske myndigheter.

– Norge bør fryse støtten til dette har blitt ordnet opp i.

– Bør endres

Det advarer stortingsrepresentant Petter Eide (SV) mot. Lederen for Palestinas venner på Stortinget mener imidlertid at palestinerne skader sin egen sak.

– Skolebøker bør ikke demonisere noen. Hvis palestinere skal få støtte fra det internasjonale samfunnet, bør denne typen materiell endres, sier han til Dagen.

Det mener han at UD må være tydelige på overfor Palestinske selvstyremyndigheter (PA).

– UD må presse på sammen med EU. Norge har en spesiell rolle som leder av giverlandsgruppen og vi bør si tydelig ifra om at dette ikke fremmer deres kamp.

Giverlandsgruppen ble opprettet i 1993, og skal koordinere internasjonal bistand til palestinerne. Både EU, USA, FN og arabiske giverland er med i gruppen.

Ibaa (28) våknet av at det banket på. Gaten var full av israelske soldater

Advarer mot bistandskutt

Selv om han er klar på at innholdet i skolepensumet er uheldig, presiserer Eide at han ikke har tillit til Impact-se, som han mener har en politisk agenda.

– Hva bør Norge gjøre dersom pensum ikke endres?

– I hvert fall ikke straffetiltak eller økonomiske sanksjoner som gjør at palestinerne føler seg ytterligere isolert. Det kan gi mer uforutsigbare hendelser og dårlige avgjørelser fra det palestinske lederskapet, sier Eide.

KrF vil forlenge kuttene

Det er KrF uenige i.

– Dersom den offisielle rapporten fra Georg Eckert-instituttet viser at det ikke har skjedd noen store endringer, bør vi holde igjen midlene, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Dagen.

Rapporten Grøvan viser til, er det Europakommisjonen som har bedt det tyske instituttet om. Den er imidlertid blitt utsatt flere ganger.

Før rapporten foreligger har den også rukket å høste kritikk fra blant andre Impact-se, som hevder instituttet tar utgangspunkt i pensum på arabiske skoler i Israel, og ikke skoler på Vestbredden og Gazastripen.

Palestinsk minister til Dagen: – Vi kommer aldri til å slutte å betale lønn til fanger

Grøvan, som er leder for Israels venner på Stortinget, mener Norge har et ansvar for at bistandspenger ikke går til opplæring i jihad.

– En del av oppbyggingen av sivilsamfunnet er å formidle holdninger som vi alle kan slutte oss til. Jeg mener bestemt at vi ikke kan gi penger til opplæring i verdier vi er imot.

Venter på rapport

UD opplyser overfor Dagen at innholdet i rapporten fra Georg Eckert-instituttet er til vurdering, og at departementet har bedt Europakommisjonen om å offentliggjøre den så raskt som mulig.

– Vi kan ikke kommentere innholdet før rapporten er offentliggjort, skriver statssekretær Audun Halvorsen i en e-post.

UD opplyser at utbetaling av tilbakeholdte midler avhenger av viljen til å forbedre pensum, men sier at norsk utdanningsstøtte til palestinske områder ikke går til skolebøker.

Det har ikke lykkes Dagen å få en kommentar fra palestinske utdanningsmyndigheter.

– Gjelder ikke bare palestinerne

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo peker på at Israel også har problematiske sider ved sitt skolepensum.

– Det er ikke bare palestinere som opprettholder fiendebilder av den andre parten. Det gjelder begge parter, sier Henriksen Waage, som også er forsker ved Institutt for fredsforskning.

Hun mener israelske organisasjoner som Impact-se også bør se hva Israel foretar seg.

– En rekke israelske tenketanker har vært veldig opptatt av dette med palestinske skolebøker, og henvender seg jevnlig til norske myndigheter om det. De bør spørre seg selv hva slags undervisning det er i israelske skoler og hva slags fiendebilde israelske elever blir presentert for der.

Israelske Hallel (13) ble knivdrept i sengen. Moren mener Norge må ta sin del av skylden

– Bør tenke på hva Jesus sa

Henriksen Waage viser blant annet til egne erfaringer fra da hun bodde i Jerusalem.

– Da jeg studerte ved det hebraiske universitetet ble jeg servert kart over Midtøsten hvor Palestina ikke eksisterte. Hele kartet var Israel, inkludert de okkuperte områdene. Og vi bøyde hebraiske verb på følgende måte: «Dette har vært vårt land, dette er vårt land, dette vil være vårt land».

– Men er det ikke litt forskjell på dette og det å lære om martyrdød?

– Jo, det er det. Men jeg vet ikke om jeg synes noe særlig mer om den grusomme, rasistiske retorikken hos mange jødiske bosettere og deres angrep på palestinere, og om det ene er mer etisk og moralsk legitimt enn det andre, sier hun.

Hun forstår heller ikke hvorfor israelske organisasjoner velger å rette søkelyset mot palestinske martyrer.

– Det er ikke så mange selvmordsbombere nå for tiden. Det er for eksempel mye mer betenkelig at Hamas sender mer og mer treffsikre raketter mot sivilbefolkningen i Israel. Så kanskje de begge bør tenke på hva Jesus sa i Det nye testamentet: «Den som er ren, får kaste den første sten».

Saken er skrevet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).