– Palestinske flyktningleirer må avvikles
Den palestinske menneskerettsforkjemperen Bassem Eid mener Vesten må slutte å behandle palestinerne som ofre.
For halvannen uke siden kunngjorde USAs utenriksdepartement at all pengestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) skal stanses. Begrunnelsen som ble gitt var at UNRWA er en organisasjon «med uopprettelige feil».
Kunngjøringen ble møtt med fordømmelse fra palestinske myndigheter og med demonstrasjoner i Ramallah og på Gazastripen. Internasjonalt var kritikken sterk, og USA ble beskyldt for å ramme de aller svakeste.
– Legg ned UNRWA
Uttalelser i mediene skaper lett et inntrykk av at det blant palestina-araberne er en unison støtte til UNRWA, men det finnes motstemmer. En som står frem offentlig er kommentatoren Bassem Eid, grunnlegger av Palestinian Human Rights Monitoring Group i Jerusalem.
Han vokste selv opp i Shuafat-leiren i Øst-Jerusalem, en av 58 flyktningleirer UNRWA etablerte i etterkant av Israels opprettelse i 1948.
– I likhet med de andre leirene, ble Shuafat-leiren bygget med den klare hensikt å hindre palestina-arabere i å reetablere seg. I 69 år er flyktningene og deres etterkommere blitt stuet sammen i midlertidige boliger og gitt falske forhåpninger om å få vende tilbake til landsbyer som ikke lenger eksisterer, sier 60-åringen.
Faren hans kom fra landsbyen Salama og moren fra byen Lod. Etter krigen i 1948 flyttet de til Jerusalems gamleby og her ble Bassem Eid født i 1958, mens denne delen av Jerusalem var underlagt Jordan.
– I 1966 bestemte jordanske myndigheter plutselig at vi og rundt 500 andre familier skulle flytte til Shuafat-leiren. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for dette. Det var altså jordanerne, og ikke israelerne, som gjorde meg til flyktning, sier Eid.
Reetablering
– Støtter du Trump-administrasjonens stans i støtte til UNRWA?
– I utgangspunktet ja, men jeg håper dette er del av en større plan om å hjelpe palestinere til å reetablere seg utenfor leirene. USA bør aktivt støtte opprettelse av nye palestinske nabolag, sier Eid, som 41 år gammel klarte å komme seg vekk fra Shuafat-leiren.
I 1999 ble han av det amerikanske Wexner-fondet tildelt en pris for arbeidet med å fremme menneskeretter og forsoning i Midtøsten. Med prisen fulgte 50.000 dollar og pengene gjorde han i stand til å etablere seg utenfor leiren.
– Jeg var heldig. Jeg har seks brødre som fortsatt bor i leiren. Hver måned tar jeg en tur dit for å besøke familie og venner, sier han.
Omorganisering
Bassem Eid tviler på at FN i overskuelig fremtid vil legge ned UNRWA, men han ser for seg en storstilt omorganisering av organisasjonen og avvikling av leirene på Vestbredden, i Gaza, Libanon, Syria og Jordan.
– Det første en bør gjøre er å reise rundt i leirene og spørre folk hvilke ønsker de egentlig har, og hvilke løsninger de selv tror er mulig å få til. Vil de virkelig tilbake til stedet foreldrene eller besteforeldrene forlot, eller er de villige til å reetablere seg der de nå bor og har levd hele livet, spør han.
Han mener det for UNRWA er blitt et mål i seg selv å opprettholde virksomheten og at organisasjonen er avhengig av palestinsk lidelse for å oppnå dette.
– Organisasjonen konsentrerer seg om humanitær hjelp og bidrar til status quo. Derfor bør giverland komme sterkere på banen når det gjelder å finne løsninger, sier han.
Han har en klar oppfordring til vestlige land om ikke å behandle palestinerne som ofre.
– Denne offermentaliteten gjør at vi holdes nede, sier han.
Han ønsker en sterkere kontroll med midler som gis til UNRWA og han mener organisasjonen bør innføre de samme flyktningkriteriene som gjelder for andre folkegrupper.
– Det vil redusere antall flyktninger betraktelig og virke som et insentiv til reetablering utenfor leirene.
Verdighet
– Får du støtte i den palestina-arabiske befolkningen for tankene dine, eller representerer du et mindretall?
– Jeg føler ikke at jeg representerer noen, men jeg fungerer som en stemme for den tause majoriteten. Palestinske arabere er mer opptatt av verdighet enn av en palestinsk identitet. Hovedproblemet er den elendige økonomien i de palestinske områdene. Dersom du lever på eksistensminimum, har du ingen verdighet, sier han.
– Palestinere ønsker en økonomi som skaper arbeidsplasser, men lite gjøres for å etablere økonomisk infrastruktur i de palestinske områdene, legger han til.
Han hevder at konflikten med Israel både for Fatah og Hamas er blitt til en virksomhet og et middel for å beholde makt.
Korrupsjon
– De tjener på konflikten økonomisk og politisk, og de gjør i likhet med UNRWA alt for å opprettholde status quo. De er korrupte og evner ikke å utvikle økonomien, sier han.
Ifølge Bassem Eid er det dette, og ikke de israelske bosetningene, som er hovedhinderet for fred.
– Bosetningene kan være et problem i forhandlingene, men langt fra det største problemet. Slik det er nå, gir bosetningene arbeidsplasser til et stort antall palestinere, og dette jødisk-arabiske samarbeidet er med på å revitalisere den palestinske økonomien, sier han.
Han er sterkt kritisk til at Norge gir generell budsjettstøtte til palestinerne og mener lønnsutbetalinger til terrorister og deres familier er en av årsakene til at volden fortsetter.
– Norske myndigheter bør bistå palestinerne med å utvikle økonomien, samtidig som de sikrer at penger ikke går til å fremme terror. Det viktigste de kan gjøre, er å oppfordre palestinerne til å leve i fred med og samarbeide med israelerne. Dersom dette skjer, vil vi kunne nærme oss en permanent løsning, sier han.