Palestinske myndigheter skjulte terrorlønn fra budsjettene
I den arabiske versjonen av palestinske myndigheters budsjett står det at de bruker 2,5 milliarder kroner på terrorlønn. I den engelske versjonen er tallet null.
Hver måned gir palestinske selvstyremyndigheter (PA) ut en budsjettrapport som viser hva pengene deres brukes på. Rapportene kommer i en engelsk og en arabisk versjon.
Dokumenter Dagen sitter på viser at disse rapportene mellom februar og juni i år inneholdt ett stort avvik.
Annonse
I den arabiske versjonen står det at PA, i første halvdel av 2020, bevilget 2,5 milliarder kroner i lønn til palestinere som har blitt dømt for terror av israelske domstoler. I den engelske versjonen står disse pengene oppført som utgifter til pensjon. Budsjettposten for lønn til terrordømte er fjernet fra den engelske versjonen.
Resten av budsjettpostene i de to versjonene er identiske.
Var det bevisst?
Det var vaktbikkjeorganet Palestinian Media Watch (PMW) som først omtalte ulikheten mellom budsjettene.
– Kan det være at PA har oversatt alt riktig, bortsett fra dette punktet, fordi de ikke ønsker at donorland ser at man fortsatt bruker millioner av shekel hver måned for å belønne terrorister, spør Maurice Hirsch og Itamar Marcus i en artikkel på PMWs nettsider.
De er ledere for organisasjonen.
Norge er et av donorlandene PMW sikter til. I 2019 var den norske bistanden på 615.9 millioner kroner i bistand til palestinerne. Ifølge Norad gikk 83 millioner til direkte budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter.
– Må fordømmes
Annonse
Parlamentisk leder for KrF, Hans Fredrik Grøvan, har tidligere vært svært kritisk til ordningen med terrorlønn. Han reagerer sterkt på at den arabiske og engelske versjonen av budsjettene er ulike.
– At man forsøker å lage flere versjoner av regnskapet for å dekke over forhold som man vet europeiske land er sterkt kritiske til, er dessverre ikke overraskende, men likevel høyst kritikkverdig, sier Grøvan til Dagen.
Han mener ordningen bidrar til flere negative utfall.
– Det mest alvorlige er likevel at ordningen med terrorlønn får fortsette og slik bidrar til glorifisering av terror og antidemokratiske holdninger. Denne ordningen må vi fordømme og sammen med andre giverland legge ytterligere press på palestinske myndigheter for å få slutt på.
Ønsker kutt
I Norge er det Fremskrittspartiet som har vært mest kritisk til ordningen med terrorlønn. Frps stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen har tatt til ordet for å kutte i bistanden til palestinerne, så lenge ordningen eksistere.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) omtaler ordningen som «uakseptabel», men sier samtidig at Norge har fått forsikringer om at norske penger ikke går til formålet.
– De palestinske selvstyremyndighetene har gjentatte ganger forsikret norske myndigheter om at norsk bistand til PA ikke går til ordningen, sa hun til Stortinget i 2019.
Annonse
Vil ha ny tilnærming
Frps Christian Tybring-Gjedde, som sitter i Stortings utenrikskomité mener denne argumentasjonen fra utenriksministeren ikke holder mål.
– Vi har lenge påpekt at man ikke kan hevde at akkurat de norske pengene ikke går til terrorlønn. Det blir som å hevde at penger fra venstre lomme er annerledes enn penger fra høyre og at disse ikke kan forveksles, sier Tybring-Gjedde til Dagen.
Han mener det er på høy tid at Norge tenker nytt om Israel-Palestina-konflikten.
– Norge har bedrevet den samme politikken i Midtøsten de siste 25 årene). Området er nå i endring og vi kan ikke ensidig fokusere på palestinerne, sier han.
Tybring-Gjedde forteller at han er overrasket over at KrF i regjering tillater at dette fortsetter.
– Dette er pengebruk som uten tvil rammer Israel.
– Mager trøst
Annonse
Hans Fredrik Grøvan tror ikke det går norske penger til ordningen med fangelønn til terrordømte, men mener likevel ordningen er helt forkastelig.
– På spørsmål fra KrF i stortinget har vi fått avklart at norske bistandsmidler ikke brukes til dette formål. Det er likevel etter min oppfatning en mager trøst så lenge ordningen vitterlig fortsatt eksisterer og utgjør så mye av midlene de skulle hatt til å bygge opp sivilsamfunnet, sier han.
SV: Feil pengebruk
Sosialistisk Venstreparti er også kritiske til at budsjettene kommuniserer ulike budskap.
– Dette er alvorlig. Vi aksepterer ikke at bistandsmidler går til vold eller terror. Det gjelder både her og i saken om palestinsk skolepensum, sier stortingsrepresentant Petter Eide (SV) til Dagen.
I fjor viste rapporter fra organisasjonen Impact-SE at palestinsk skolepensum blant annet omtalte martyrdøden som «det viktigste i livet».
Eide mener norsk bistand til palestinere må gå til institusjonsbygging, ikke ordninger som belønner terrordømte.
– Vi er opptatt av at pengene skal gå til lovlig virksomhet og at den norske støtten konsentrerer seg om å bygge palestinske institusjoner, slik at de kan bli en bærekraftig stat, sier han, og fortsetter:
Annonse
– For å lage en tostatsløsning er vi avhengige av at palestinerne har gode institusjoner for å bygge helsevesen, sikre skolegang og hindre korrupsjon.
Vil ikke kutte i bistanden
Selv om han er kritisk til funnene i budsjettene, vil ikke Eide kutte i palestinabistanden.
– Det å straffe PA eller kutte i bistanden, slik Frp vil, er kontraproduktivt. Bistanden er viktig for stabilitet, og for å sikre demokrati og menneskerettigheter. Å kutte denne støtten vil kunne gjøre vondt verre.
SV-representanten ønsker heller at Utenriksdepartementet skjerper bistandskontrollen.
– Min oppfordring til Utenriksdepartementet er å ha mer øremerket støtte til stater og strengere kontrollordninger. Det er ikke tilstrekkelig med forsikringer fra mottaker av bistanden, sier Eide.
Han er generelt kritisk til direkte budsjettstøtte som bistandsmiddel og mener kontrollen må bli bedre.
– Vi må ha strenge kontrollordninger og målstyre prosjekter, og jobbe med lokale partnere. Mindre og mindre av Norges bistand går til direkte budsjettstøtte, det er en god ting.
Annonse
Må styrke forholdet
Eide påpeker at arabiske land, som den siste tiden har slutter fred med Israel, kan gjøre at palestinerne føler seg enda mer venneløse. Dette mener han vil kunne skape en utvikling i feil retning.
– Med ryggen mot veggen kan sjansene for at de for eksempel misbruker internasjonal støtte større, mener han.
Eide ønsker derfor at Norge styrker båndene med palestinerne, slik at de ikke drives mot voldelige midler.
Fjernet originalen
De månedlige budsjettrapportene ligger fortsatt på palestinske selvstyremyndigheters offisielle nettsider, men den arabiske og engelske versjonen er nå rettet opp, slik at de er identiske.
Dokumentene ble endret 30. august, fem dager etter Palestinian Media Watch avslørte dobbeltkommunikasjonen.
Palestinske selvstyremyndigheter har foreløpig ikke kommentert endringen eller forklart hvorfor budsjettene var ulik i første omgang.
