– Pandemien har lært oss å bli redde for hverandre

Torsdag ble det kjent at byrådet i Oslo ikke gjør noen endringer i koronatiltakene som er gjeldende i hovedstaden. Siden i fjor høst har befolkningen i Oslo levd med strenge tiltak som stengte kirker, butikker, restauranter og hjemmekontor.

– Selv om tallene går ned, hadde vi over 1.100 smittede i Oslo forrige uke og smittetallene ligger omtrent på samme nivå denne uka. Det er på høyde med toppene i de tidligere smittebølgene i november og januar, sa Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i en presse- melding torsdag forrige uke.

Stor belastning

Mange har ikke vært på gudstjeneste på flere måneder som et resultat av nedstengingen. Anne Grete Listrøm, sokneprest i Nordstrand menighet, sier det er en stor belastning for kirken å ikke kunne gjøre det de skal.

– Vi har så lite mulighetsrom og har forsøkt å erstatte det på forskjellige vis. Men å samle folk er kirkens ryggmarksrefleks og nå er det akkurat det vi ikke skal gjøre, sier Listrøm.

Hun tror flere menigheter i Oslo opplever det på samme måte.

– Vi kommer til å gå tilbake til en annen virkelig når Oslo åpner igjen, ikke den som var før. Et og et halvt år er lengst for dem som har levd kortest. Det er mange vaner som har falt ut. For noen aldersgrupper, som barn og ungdom, tror jeg vi må begynne helt på nytt. Så ungdomsarbeid, lederkurs og slike tilbud vil være prioritet når vi kan åpne igjen, sier Listrøm.

Savner fulle kirker

Hun sier det har vært tungt for forsamlingen og staben å leve under strenge koronatiltak.

– Vi omstiller oss hele veien og forsøker å erstatte ting med digitale tilbud så godt det lar seg gjøre, men det har tatt mye krefter. Det er ikke en god følelse å være den delen av samfunnet som er så lite viktig at den bare kan stenges ned. Til jul kunne vi ha noen julegudstjenester ute, men i påsken var ikke det aktuelt. Da tenkte jeg «det blir ikke noe påske i år heller». Det var veldig tungt.

Redd for fellesskap

Listrøm sier hun savner fulle kirker på gudstjenester, jubel når brudepar sier sitt ja til hverandre og at alle som vil kan komme i en bisettelse.

– Vi har hatt begravelser gjennom hele pandemien og det har vært vondt å se hvilken ekstra belastning det er for dem som har det tyngst.

– Er du redd folk ikke kommer tilbake til kirken når Oslo åpner igjen?

– Ja. Denne pandemien har lært oss å bli redde for hverandre og redde for fellesskap. Det er rett og slett farlig å være sammen, og det lider vi under på forskjellige måter. Jeg håper fellesskap blir noe bra igjen og det er trygt å samles, sier sognepresten.

– Ytre press

Halvard Hauge Roaldsnes, Pastor i Filadelfiakirken Majorstuen, sier de opplever situasjonen i Oslo todelt.

– På den ene siden prøver vi å gjøre det beste ut av det med digitale gudstjenester og samlinger. På den andre siden kjenner vi et stort savn etter å samles fysisk. Det har blitt tydeligere for oss hvor viktig det kristne fellesskapet er og utøvelsen av de felles, kristne praksisene som lovsang, nattverd og å kunne be for hverandre, sier Roaldsnes.

Han tror den lange perioden uten gudstjenester har vært tøft for forsamlingen på ulike måter.

– Noen er mer glad i det personlig andaktslivet og opplever det veldig stimulerende for å finne glede i troslivet sitt. Men for dem som lener seg tyngre på fellesskapet, frivillig arbeid og fysisk å være der for andre har kanskje ikke fått stimulert troen sin på samme måte, sier han.

– Er du redd folk ikke kommet tilbake til kirken når Oslo åpner igjen?

– Jeg tror de kirkene som har hatt et stort, ytre press for å gå på gudstjeneste, i form av dårlig samvittighet eller ytre forventninger, med rette kan bekymre seg for om medlemmene kommer tilbake. Mens de kirkene som har vektlagt indre motivasjon, trivsel og lyst i mindre grad vil flykte fra menigheten. Der har de fysiske gudstjenestene vært et savn.

– Vi er mest spent på barn og unge som har funnet nye vaner og måter å være sosiale på. Det har vært en lang nedstenging for denne målgruppen, så vi gjør alt vi kan for at barnekirken skal være så attraktiv og tilgjengelig som mulig, legger han til.

Sakramenter

Carlo Borromeo Le Hong Phuc, sogneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo, sier forsamlingen har det veldig vanskelig.

– Det har vært lenge for folk å holde ut. Min observasjon er at folk er ensomme og har behov for å motta de kristne sakramentene og synes det er krevende å bli utsatt for restriksjonene. De menighetene jeg har kontakt med, opplever det samme, sier han.

Gjentatte utsettelser av sakramenter som dåp, vigsel og nattverd har vært vanskelig både for han som prest og for forsamlingen.

– Det er åndelig føde og næring. Uten mat så er det ikke noe liv, sier Le Hong Phuc.

De tilbyr digital messe og katekese-opplæring for barn, men opplever at det fungerer dårlig å undervise digitalt.

– Er du redd folk ikke kommer tilbake til kirken når Oslo åpner igjen?

– Ja, helt åpenbart. Jeg tror frafallet blir stort. De trofaste har et desperat behov for å komme til kirken, mens de som er mindre aktive kanskje ikke lenger ser nødvendigheten i det hele tatt.

Ikke møtt menigheten

Ole Martin Rudstaden, pastor i Misjonssalen Oslo begynte i jobben 1. januar og har enda ikke fått møtt sin egen menighet.

– Vi opplever at folk er ganske lei det digitale og mettet på å sitte foran en skjerm, selv om vi har gode tall på gudstjenestene våre fortsatt. Vi er veldig spente på hvordan det vil se ut når samfunnet åpner igjen. Når har det gått såpass lang tid at mange begynner å lengte til fysiske gudstjenester og friheten av å være i et fellesskap, sier Rudstaden.

På grunn av dette er han ikke like bekymret for om folk vil komme tilbake til menigheten etter pandemien.

– De jeg bekymrer meg mest for er egentlig «tweens», altså unge som etter hvert er 13 og 14 og begynner å bli store, sier han og legger til:

– I den alderen lager en seg vaner uavhengig av foreldre som kanskje ikke inneholder ungdomsklubb eller kristent arbeid. Det tror jeg vi vil merke etterpå. Det blir opp til oss å prioritere det, sier pastoren.

– Tror du pandemien vil endre kirkene i Oslo for godt?

– Det er vanskelig å svare nei på det, spørsmålet blir heller hvordan.