Paris-terror øker presset for en Syria-løsning
Angrepene i Paris øker presset på verden om å finne en løsning på krigen i Syria.
Terroren i den franske hovedstaden dannet et dystert bakteppe da representanter for 20 land og organisasjoner lørdag kom sammen i Wien for å drøfte en politisk løsning på den fem år lange krigen i Syria.
LES: Norsk politi beredt til å skjerpe beredskapen
Men samtalene dreide seg i stedet over på sikkerhet og hvordan man kan bekjempe den Den islamske staten (IS), også er kjent under navnene ISIL og Daesh.
– Ingen nåde
– Et av målene med møtet er å se hvordan vi konkret kan styrke den internasjonale innsatsen i kampen mot Daesh, sier Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius.
Angrepet i Paris har så langt kostet minst 128 mennesker livet.
Like før møtet startet holdt USAs utenriksminister John Kerry og hans russiske motpart Sergej Lavrov en felles pressekonferanse.
Kerry understreker at terroren i Paris bare vil føre til at viljen til å bekjempe IS blir enda sterkere.
– Vi er fullstendig enige om at slike angrep er de mest nedrige, forferdelige, opprørende og uakseptable handlinger på hele jorda, sa han da han lørdag møtte pressen sammen med Lavrov og FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura.
– Fascisme
– Vi er vitne til en slags fascisme som på samme tid er både middelaldersk og moderne, som ikke bryr seg om liv overhodet, og som forsøker å ødelegge og skape kaos, forvirring og frykt, fastslår Kerry.
– Det er ingenting som rettferdiggjør terrorhandlinger, og vi har ingen unnskyldning for ikke å gjøre mye mer for å bekjempe ISIL, Nusrafronten og lignende grupper, sier Lavrov.
LES: Minst 128 drept i parisisk blodbad
Liten framgang
I de fem årene krigen i Syria har rast, er mer enn en kvart million mennesker drept, millioner er drevet på flukt, mens Europa opplever sin største flyktningkrise i etterkrigstiden.
Men det har vært liten framgang i å finne en løsning på krisen siden møtene startet i Wien for to uker siden.
Vestlige land insisterer på at president Bashar al-Assad må gå, mens Russland og Iran mener han er en folkevalgt, legitim president.
I tillegg er det stor uenighet om hvilke av Syrias mange opprørsgrupper som skal regnes som en legitim del av opposisjonen og bli invitert til de politiske samtalene, og hvem som skal regnes som rene terrorgrupper.