Partibygger fyller 70
Fremskrittspartiets leder gjennom 28 år, Carl I. Hagen fyller 70 år i dag. Selv om det er mer enn fem år siden han forlot rikspolitikken, er det sjelden lenge stille fra den kanten.
Senest på Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen denne helgen deltok han i kjent stil i den politiske debatten, ikke minst i spørsmålet om Oslo skal søke om å arrangere vinter-OL eller ikke.
Og nettopp Oslo er et stikkord for Hagens politiske engasjement i årene etter at han gikk ut av rikspolitikken. Etter drøye to års politisk pause, stilte han som Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Oslo ved valget i 2011.
Hagen ble valgt, men trakk ordførerkandidaturet til fordel for Høyres Fabian Stang. Han ble derimot Fremskrittspartiets gruppeleder og har fra høsten 2013 vært nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre.
Ryddegutt
Arbeidet med å gjøre Fremskrittspartiet til et seriøst og ansvarlig parti, kombinert med å ivareta rollen som et politisk uromoment og en populistisk røst, var Carl I. Hagens store utfordring i en rekordlang periode som partiformann.
Han ble kjent for å ta knallharde oppgjør med folk han var uenig med, og klare utfordrere ble etter tur skjøvet ut over sidelinjen. Eksklusjoner var ikke sjeldne i Hagens formannsår.
Mange som har levd noen år og fulgt norsk politikk på nært hold, vil huske det etterhvert berømte og beryktede landsmøtet på Bolkesjø i Telemark, et landsmøte som i ettertid bare er blitt hetende Dolkesjø.
Det ble arenaen der striden mellom de ulike fløyene ble avgjort med Hagen som seierherre. Det ble det endelige oppgjøret med liberalistene med det resultatet at en nestleder og fire stortingsrepresentanter forlot partiet.
Jakt etter makt
Lenge var det utenkelig at Fremskrittspartiet skulle få en plass ved Kongens bord. Partiet uansvarlighet og lettvinte forhold til pengebruk var hovedargumenter imot.
Likevel var det Carl I. Hagens store mål å nettopp komme dit de er i dag, som regjeringsmedlemmer. Veien dit har blant annet gått via deltagelse i «byregjeringer» i både Oslo og Bergen.
Hagen selv fikk ikke oppleve at målet ble nådd mens han var aktiv i rikspolitikken. Likevel viste han, med sine politiske manøvreringsevner, at partiet kunne være med og bestemme kursen for det norske samfunnet.
Allerede på 80-tallet presset Hagen Willoch-regjeringen til å stille kabinettspørsmål på et forslag om økte bensinavgifter. Hagen sto fast på løftet til velgerne om å si nei til økte avgifter.
Også under Bondevik-regjeringene viste Hagen at han var seg partiets størrelse bevisst. Det førte blant annet til at den ikke-sosialistiske regjeringen måtte søke budsjett-samarbeid med Arbeiderpartiet.
Etter valget i 2001 trodde Hagen at han ville bli ny stortingspresident. Det skjedde ikke og ble Frp-byggerens største politiske nederlag.
Likevel er det det han har oppnådd i politikken Carl I. Hagen vil bli husket for.
DAGEN