Pastor: – Synet på sex og samliv har endret seg i Frikirke-Norge

Salt Bergenskirken er en av landets største pinsemenigheter. Hit kommer folk fra hele bredden av Kirke-Norge.

Hovedpastor Øystein Gjerme anslår at rundt 500 av de 850 innskrevne medlemmene er under 30 år gamle.

Han møter Dagen sammen med Elisabeth Husabø som er pastor, kreativ leder og pressekontakt i Salt.

Intervjuet er del av en serie der Dagen har snakket med unge mennesker om sex. Hvor setter de grensene for sex før ekteskapet? Hvilken undervisning har de fått?

Og er det mulig å snakke om avholdenhet uten å påføre mennesker skam?

Alltid nye gjester på gudstjenesten

Salt er en lavterskel-menighet og et sted der det er lett å ta med seg venner.

– Vi har alltid nye gjester på gudstjenestene våre. Det gjør at randsonen vår er veldig stor. Her i Bergen har vi navn på 1.800 mennesker som på en eller annen måte sokner til denne flokken, og tallet stiger fra uke til uke, opplyser Gjerme.

Husabø har bakgrunn fra Tenoase og kristent ungdomsarbeid der man snakket om å vente med sex til ekteskapet.

– Men i Salt har vi mange som ikke har fått denne undervisningen og som kommer fra sammenhenger der man tenker og forkynner annerledes, sier hun.

Et ikke helt utypisk eksempel

Gjerme trekker fram et typisk eksempel fra menigheten: En ung kvinne har kommet til tro i studietiden. Hun har ingen kristen bakgrunn, men blir kjæreste med en som har vokst opp i et kristent hjem. Når de to blir kjærester, må de finne en felles vei. Og hva kommer da først? Samboerskap eller ekteskap?

– Forventningene til hva de to skal gjøre, vil også være ulike - alt etter hvilke familier de kommer fra, sier han.

– Hva gjør Salt i møte med par som ber om veiledning?

– I samtaler med folk har vi en tydelig norm for det vi mener er den riktige rekkefølgen; at ekteskapet er rammen for det intime samlivet. Det holder vi høyt, og det inviterer vi til, uten at vi går etter folk for å sjekke hvordan de velger å innrette livene sine, sier Gjerme.

Han registrerer at de unge har mindre bibelkunnskap enn for noen år tilbake.

– Dette er jo en generasjon som i stor grad er opplært til å følge sitt indre, moralske kompass. De kan gjerne høre kristen forkynnelse, men ønsker å gjøre egne valg. Synet på sex og samliv har endret seg i Frikirke-Norge, konstaterer han.

I Salt Bergenskirken prøver de å «lytte seg inn» på de som kommer. Det får konsekvenser for hvordan samlinger organiseres og hvilke ord de bruker.

De har for eksempel aldri familiegudstjenester, men kaller det i stedet «alle sammen-søndag». Grunnen er at det er mange single i menigheten. En del har også samlivsbrudd bak seg.

Alltid ekteskap, aldri «partner»

Når de snakker om samliv, bruker de bevisst ordet «ekteskapet» og «ektefelle» heller enn for eksempel «partner».

– Når du hører forkynnelse hos oss, vil vi snakke om ekteskapet og han og hun. Vi er tydelige i illustrasjonsbruken. Der vil nok noen «lukte» at vi er en klassisk menighet, sier Gjerme.

De er også opptatt av å formidle at det er fint å date for å bli kjent og at man kan være kjærester uten at man med én gang skal ta stilling til om «det blir oss».

– Jeg tror det er viktig at det ikke blir for alvorlig for tidlig når man blir kjærester. Det får blant annet konsekvenser for hvordan vi snakker fra scenen. Vi snakker aldri om at folk er sammen eller er forlovet, for vi tenker at de må få ha sin egen prosess. Å være sammen er ikke det samme som å være forlovet, og å være forlovet er ikke det samme som å være gift. Derfor gratulerer vi aldri forlovede par fra scenen. Men når de har giftet seg, kan vi feire det - også fra scenen, sier Husabø.

Samlivsbrudd

Hvert år arrangerer de en årlig ekteskapsdag, og de vier ikke noen uten at de har gått på samlivskurs først.

– Det tar vi veldig på alvor, understreker Gjerme.

I løpet av de 18 årene menigheten har eksistert, har antall samlivsbrudd vært på et lavt nivå, ifølge hovedpastoren. Han tror det skyldes at de både går sammen med folk inn i ekteskapet, og at de har en stor gruppe voksne som engasjerer seg både før og etter at en eventuell samlivskrise er et faktum.

– At vi omslutter folk på den måten, sender et signal i dypet av menighetens liv. Med det forteller vi at vi setter ekteskapet høyt og hegner om det, mener han.

I Salt har det blitt mer og mer vanlig at par velger å bli viet uten en kirkelig ramme i første omgang. Bryllupsfesten venter de kanskje med til året etter.

– Når folk velger å bli samboere, handler det ofte om økonomi og samfunnsstrukturer. Det er dyrt å ha to leiligheter. Det gjør at folk heller velger å bo sammen, så tar de kanskje bryllupet en tid i etterkant. Den rekkefølgen ser vi også i Frikirke-Norge, som har endret seg mye i senere år, sier Gjerme.

– Litt sånn koronastyle

Husabø og ektemannen Ruben er ett av parene som valgte å ha en enkel vielse før de hadde bryllup året etter. De hadde forlovet seg og skulle reise til utlandet for et halvt års tid. Begge hadde lyst til å gifte seg før de flyttet sammen, men hadde ikke tid til å planlegge et bryllup.

– Det var litt sånn koronastyle, bare at vi gjorde det to år før korona brøt ut, sier Husabø.

Som pastor for en stor menighet tror Gjerme det er umulig å få alle inn i samme norm.

– Om du ønsker at alle skal følge samme standard for kristenlivet, da får du en salig, liten flokk. Vi, derimot, har bygd en svær menighet med en veldig stor randsone. Men i kjernen av lederskapet, finner du 250-300 mennesker som har bestemt seg for å leve i radikal omvendelse og kjærlighet med sine liv. Det gjør at vi kan opprettholde en veldig klassisk, pinsekarismatisk tone også innenfor moralfilosofien, tror Gjerme.

Alle som melder seg inn i Salt får en innføring i hva menigheten tenker om ekteskap og seksualitet.

På lik linje med alle som jobber med unge, erfarer også Salt at de unge blir eksponert for en veldig seksualisert kultur. En undersøkelse gjort av Tim Alford i «One Hope» viste at unge kristne i snitt brukte 3.000 timer på skjerm årlig. 150 av dem brukte de på kristent innhold.

– Da blir vår pedagogiske utfordring å gi dem «en annen fortelling» enn den samtiden gir, sier Gjerme.

– Hvordan skal dere klare det?

– Vi må synliggjøre at Gud skapte kroppen og det skapte, og vi må få fram at den kristne fortellingen har et livsbejaende syn på sex.

Han viser til den tidlige kirke og til fornyelsen som har skjedd gjennom kirkehistorien. I møte med «en utflatet og kaotisk seksualmoral» har den kristne seksualmoralen vist seg å være et godt alternativ.

– Den har bidratt til stabilitet, helse, bedre kår for barn og så videre. Det skal vi som kirke være frimodige på å løfte fram. Vi må undervise at vi er skapt med en kropp av Gud, og at Gud bekrefter det skapte. Dette er også noe vi pinsekarismatikere er opptatt av.

Regler og overgivelse

Senest i sommer deltok Husabø og ektemannen Ruben i en panelsamtale om sex, der ungdom selv sendte inn spørsmål. De la vekt på å ikke snakke om sex som noe skamfullt, og at det alltid finnes nåde.

– Man blir ikke en «epleskrott» om man har sex med flere før man gifter seg. Det er ikke slik det fungerer, mener Husabø.

For Gjerme er det viktig å få fram at kristen moralfilosofi ikke begynner med et sett med regler, men med en overgivelse til Kristus.

– Her går det et vannskille i all trosopplæring som er krevende, både for den garvede presten og for ungdomslederen. Der ligger vi og vaker akkurat nå. Det har blåst heftig mot oss de siste seks-sju årene, så det er ikke enkelt akkurat nå å skulle være tydelig på kristen seksualmoral. Grunnen er at det leses som regler, og at folk lett lar seg krenke. Derfor må vi være pedagogisk smarte, sier han.

Les, lytt og gi respons:

Du finner flere saker i samme serie her. Podkast-intervjuene i serien kan du søke opp ved i Apple Podcasts eller i Spotify eller andre steder der du vanligvis lytter til podkast. Bruk søkeordene «Dagen podkast» og Vente eller ikke vente?

Vi er interessert i din tilbakemelding. Og kanskje har du en historie å dele? Ta kontakt med journalist Birgit Opheim på e-post: birgit@dagen.no eller journalist Johanna Hundvin Almelid på johanna@dagen.no.