SKEPTISK: Pastor og misjonær Terje Liverød fra Sandefjord er blant dem som ikke ønsker å ta koronavaksinen.

Pastor Terje er skeptisk til koronavaksinen

I noen kristne miljø er det sterk skepsis knyttet til koronavaksinen.

Publisert Sist oppdatert

Dagen skrev nylig om pastor Sten Sørensen som fikk en truende SMS etter å ha støttet koronavaksinen offentlig.

I Norge har rundt 60 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose mot koronaviruset, men ikke alle ønsker å ta vaksinen.

I noen kristne miljø er skepsisen til koronavaksinene spesielt stor.

– Noe helt annet

Terje Liverød fra Sandefjord er blant dem som ikke ønsker et sprøytestikk i armen.

Han er pastor og misjonær for organisasjonen World Outreach Mission som han var med på å starte på slutten av 80-tallet.

– Jeg har reist og vært involvert i misjon i hele mitt liv. I løpet av den tiden har jeg fylt ut mange gule vaksinasjonsbøker. Det er jeg helt fortrolig med, men koronavaksinen er ikke en tradisjonell vaksine, sier Liverød.

Liverød trekker fram at man med tidligere vaksiner trakk ut en liten del av et smittestoff eller virus så kroppen kunne lage antistoffer.

Slik fungerer ikke mRNA-vaksinene.

– Det er noe helt annet.

– Total gamling

Han påpeker at koronavaksinene ifølge FHI (Norge) og FDA (USA) ikke har gått igjennom samme langvarige godkjenningsprosedyrer som andre vaksiner.

– Det er helt opplagt at en vaksine som ble utviklet over noen få måneder ikke har blitt testet for langtidsvirkninger. Det er total gambling med Norges befolkning, sier han.

Liverød mener at sjansen for negative bivirkninger av vaksinen, er mye større enn av koronaviruset.

– Jeg er ikke redd for å bli syk av korona. Ser man på statistikken i Norge er det færre som har dødd i 2020 av influensa og covid kombinert, enn de som årlig dør av vanlig influensa. Når det er så lav dødelighet er det ikke forsvarlig av regjeringen å pushe sånn på for vaksinering, sier Liverød.

Skepsis i kristne miljøer

Han har fått med seg vaksine-debattene på Facebook, hvor flere kristne uttrykker stor mistillit til vaksinen.

– Hvorfor tror du det er spesielt stor skepsis i noen kristne miljø?

– Jeg vil si det er tre miljø som er spesielt skeptiske: Kristne miljø, alternativbevegelsen og forskere og leger. Det de har til felles er at de ikke automatisk kjøper det som blir servert og har en evne til å tenke selv.

– Totalt hysteri

Ifølge Liverød består debatten i sosiale medier både av fornuftige vurderinger og totalt hysteri.

Han tror for eksempel ikke på at vaksinen er Dyrets merke, som omtales i Åpenbaringsboken i Bibelen, selv om han mener at vaksinepasset er et tydelig steg i retning globalistisk kontroll.

– Det er en del usannsynlige konspirasjonsteorier, men det jeg synes er skremmende i samfunnet nå, er at folk blir stemplet som konspirasjonsteoretikere eller høyreradikale hvis de ikke ønsker å ta vaksinen. Det er skummelt for ytringsfriheten og ikke sunt for samfunnet.

– Hva synes du om at noen kan oppfatte deg som en konspirasjonsteoretiker?

– Jeg tror ikke folk oppfatter meg som det. Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, men ser på fakta og på Bibelen, sier han.

Flere kilder

Liverød forklarer at han finner det meste av informasjonen via internettsøk og at mange sender informasjon til ham. Ifølge pastoren stammer mye fra forskere, medisinsk personell og offentlig statistikk.

– Hvilke kriterier legger du til grunn for at du skal regne informasjonen som troverdig?

– Det er viktig å vite hvem de som kommer med informasjonen er. Så må man se om det er bare en eller flere kilder som sier det samme. Man bør selvsagt sjekke faktagrunnlaget påstandene er bygget på, sier han.

Bivirkninger

Liverød trekker fram at flere leger og forskere også er skeptiske til koronavaksinen. Han mener medisinsk personell som ikke støtter vaksinen ofte blir umyndiggjort og kneblet i den offentlige debatten.

– Det finnes også leger og helsepersonell som støtter vaksinen. Hvordan velger du hvilke leger du tror på og ikke?

– De fleste som virkelig setter seg inn i dette er veldig skeptiske til denne vaksinen. Jeg prøver også så godt jeg kan å sette meg inn i fakta selv.

– Det er flere som oppgir at de er heller vil ha bivirkninger av vaksinen enn å få korona, hva tenker du om det?

– Man skal ikke si at man ikke bryr seg om korona. Man vil jo ikke ha det, men jeg vil ikke ha influensa heller. Jeg går ikke rundt og er redd for influensa. Det som gjør meg skeptisk er hvordan mediene og regjeringen skaper en så stor frykt i befolkningen når viruset er på linje med vanlig influensa og bruker frykten til å presse en eksperimentell «vaksine» på folk, mener Liverød.

Prøvde tusenvis av vaksiner

Rebecca Cox er virusekspert, professor ved Universitetet i Bergen og leder for influensasenteret ved Haukeland Universitetssykehus.

Hun sier tusenvis av vaksinekandidater ble laget etter at pandemien brøt ut. Flertallet nådde ikke opp.

– Vaksineselskaper har fabrikker som er vant til å lage en eller flere typer vaksiner. Etter at pandemien brøt ut forsøkte de å lage vaksinen på flere forskjellige måter. mRNA viste seg å være trygg samt at den ga god beskyttelse.

Koder for protein

mRNA-vaksinene skilte seg ut fra tidligere vaksiner fordi de ikke lenger besto av døde eller svekkede virus som ble sprøytet inn i kroppen slik at den skulle lage antistoffer.

I stedet består av en protein-oppskrift kalt «Messenger RNA» som koder for Spike protein.

Når vaksinen sprøytes inn i kroppen leser kroppens proteinsyntesemaskineri oppskriften og oversetter den til protein.

– Kroppen begynner da å produsere Spike-protein, eller Pigge-protein på norsk. De fleste av oss har sett et nærbilde av koronaviruset, pigge-proteinet er de røde piggene man ser på de bildene. Pigge-proteinet blir tatt opp av immuncellene som stimulerer kroppen til å produsere antistoffer. Da forsvinner oppskriften og cellene slutter å produsere protein.

– Element av sannhet

Cox forklarer at man i stedet for å gi proteinet som vaksine, gir kroppen en oppskrift på proteinet.

Ifølge professoren har de fleste konspirasjonsteorier ofte et element av sannhet i seg.

– Ja det er ny teknologi, men det er veldig trygt. Budbringer-RNA viser cellene veien til å lage protein. Så forsvinner de. Det varer ikke lenge i celler og kan ikke komme inn og påvirke genene, sier Cox.

Millioner doser

Cox forklarer at de nye RNA-vaksinene gjorde det mulig å produsere flere millioner doser mye fortere enn det hadde gått hvis de var laget på den gamle måten.

Så langt er Pfizer og Moderna gitt i milliarder av doser. Professoren forklarer at vaksine-dataene for Europa er samlet i en stor database som flere leger og forskere har tilgang til.

– Vi har sett veldig få alvorlige bivirkninger og langtidskomplikasjoner.

6000 dødsfall

Cox viser til Centers for disease Control and Prevention sin oversikt. Den viser at det ble meldt inn i overkant av 6000 dødsfall i USA etter 334 millioner satte doser. Disse må meldes inn selv om det er uklart om det er vaksinen som er årsaken.

«En gjennomgang av tilgjengelig klinisk informasjon, inkludert dødsattester, obduksjon og medisinske journaler, har ikke etablert en årsakssammenheng med covid-19-vaksiner», står det i rapporten.

– Det er forskjell på å dø etter en vaksine og av en vaksine, sier Cox.

Studie i Bergen

Hun leder nå en studie i Bergen på dem som ble syke i den første bølgen av koronaviruset.

– Over 60 prosent hadde komplikasjoner seks måneder etter at de ble syke. 51 prosent av disse var dem som ikke hadde vært innlagt og var relativt unge og friske. Jeg tenker det er viktig at man tar en informert avgjørelse og vurderer hvor syk man kan bli av vaksinen sammenlignet med hvor mot syk man kan bli av koronaviruset.

– Koronavaksinen er god, trygg og effektiv beskyttelse mot koronaviruset. Vi har et godt overvåkingssystem som har fanget opp alvorlige bivirkninger så langt og har en god kunnskapsbase som bekrefter at disse er trygge.

– Risiko for Norge

Cox sier det er viktig at folk vaksinerer seg, så man unngår samme situasjonen som Storbritannia nå befinner seg i.

– De leder i høy vaksinasjonsdekning, men mistet kontroll da Delta-varianten kom. Man må ha en høy nok vaksinasjonsrate, helst opp mot 70–80 eller 90 prosent. Alle som velger å ikke vaksinere seg er en risiko for Norge, ikke bare for seg selv, men for dem som er i risikogruppen.

Powered by Labrador CMS