- Pastorer står i et krysspress

Ny­he­ten om at Tor­sten Men­tzo­ni trek­ker seg kom sam­ti­dig med kunn­gjø­rin­gen om at Da­ni­el Egeli gir seg som ho­ved­for­stan­der i Fi­ladel­fia i Oslo. Dagen møter Men­zo­ni i bis­kop Nor­dahl Bruns gamle ge­mak­ker i Mar­ken, som nå er møte­rom for de an­sat­te i den store pinse­for­sam­lin­gen.

Til­fel­dig

- Det er til­fel­dig at vi begge sa opp, men jeg skvatt da jeg så det, inn­røm­mer Ment­zo­ni. For egen del vur­de­rer han nå at det er bedre både for ham selv og me­nig­he­ten at han slut­ter enn at han fort­set­ter. Han mener for­sik­ti­ge end­rin­ger har blitt gjort, og at me­nig­he­ten nå har en fel­les vi­sjons­platt­form. Sats­nin­gen mot unge skal sikre me­nig­he­tens frem­tid.

Ar­bei­det har hatt noen om­kost­nin­ger i form av sli­ta­sje både på han selv og kan­skje andre:

- Da kan det være greit for me­nig­he­ten å gjøre et skif­te i le­del­se. Den har alle mu­lig­he­ter for å lyk­kes.

Står i et kryss­press

- Er det kon­flik­ter bak be­slut­nin­gen?

- Det er spen­nin­ger knyt­tet til ulike behov i fler­ge­ne­ra­sjons­me­nig­he­ten. Land­ska­pet en må lede i er også pre­get av raske for­and­rin­ger. Jeg er hver­ken evan­ge­list, hyrde eller pro­fet, og da ska­per det udek­ke­de behov og sli­ta­sje. Pas­to­rer står i et kryss­press mel­lom fa­mi­li­ens behov, me­nig­he­tens og ens egne for­vent­nin­ger. I til­legg kom­mer Guds for­vent­nin­ger. Her fin­nes mu­lig­he­te­ne men også de kre­ven­de si­de­ne.

Skul­le re­krut­tert en hyrde

Tor­sten Men­tzo­ni sva­rer kon­tant når Dagen spør om hvor han opp­le­ver at han har sin ut­rust­ning. Læ­rer­ga­ven har han brukt i for­kyn­nel­sen til vel­sig­nel­se for mange men­nes­ker, opp­le­ver han. Men han har sav­net at de andre nåde­ga­ve­ne har vært sta­bilt på plass i le­del­sen.

- Jeg har tenkt at jeg kan kom­pen­se­re ved å over­yte, men det er ikke sånn det fun­ge­rer.

- Ta­ber­nak­let er stort. Er det nok le­der­kref­ter på top­pen?

- Jeg hel­ler mot at sva­ret er nei. I 2009 skul­le vi ha re­krut­tert en pas­tor sam­men med meg med nåde­gave til å være hyrde, men vi kom­plet­te­rer med fri­vil­li­ge, le­der­team og de andre i sta­ben.

- Anar­kis­tisk po­ten­sia­le

- Hvil­ke tan­ker har du om pas­tor­rol­len?

- I Bi­be­len er dette de­fi­nert som en team­opp­ga­ve. Vi tren­ger å være ty­de­li­ge. Pinse­be­ve­gel­sen må ikke være redd for le­der­ne. Det fin­nes et bitte­lite anar­kis­tisk po­ten­sia­le hos pinse­ven­ner. De vil ikke la seg lede, men vil ha «sin» me­nig­het og «sitt behov» met­tet. Men sam­fun­net tren­ger at vi går i én ret­ning, at vi vokser og deler evan­ge­li­et med andre. Det er også vik­tig at ikke le­der­ne er redde for hver­and­re. Iso­la­sjon og ene-le­der­skap er ikke sunt. Vi tren­ger å trene frem­ti­di­ge le­de­re.

Be­gjæ­rer å bygge

Nå ten­ker Mentzo­ni om seg selv at han er som en ski­lø­per som er sli­ten etter tre­mila, men klar dagen etter.

- Hvor­for gir du deg hvis du sam­ti­dig er klar?

- Fordi jeg vur­de­rer at me­nig­he­tens behov er vik­ti­ge­re enn min rolle og funk­sjon. Jeg er tje­ner for me­nig­he­ten og har gått en etap­pe, og er glad for å gi staf­fett­pin­nen vi­de­re.

- Har du behov for at noen skal for­stå deg bedre?

- For­stå­el­se er en dy­re­bar ting. Jeg søker, be­gjæ­rer vir­ke­lig, å være med og bygge Pinse­be­ve­gel­sen i Norge. Om det frem­over skal skje på fri­tid, del­tid eller hel­tid er det opp til sje­fen med stor S å be­stem­me.

- Hvor­dan blir en sli­ten for­stan­der tatt hånd om i Pinse­be­ve­gel­sen?

- Dess­ver­re må jeg si at han må hjel­pe seg selv. Det er sta­tus.

- Er du sli­ten?

- Ja og nei. Jeg har gått tre mil og har en pro­sess bak meg som jeg har strit­tet i mot, men nå er val­get tatt om å gå.

- Tar noen vare på deg?

- Jeg har an­svar for å ha mitt eget nett­verk og er hel­dig som har råd­gi­ver, sjele­sør­ger og spar­rings­part­ner.

- Men dette er ikke en for­mell struk­tur med myn­dig­het til å be deg tenke deg om?

- Det er ulem­pen med våre selv­sten­di­ge me­nig­he­ter. Or­ga­ni­se­rin­gen er litt fritt vilt. En av våre styr­ker er at alle kan blomst­re «nå». Det blir en slags popcorn-stra­te­gi med futt i gryta. Sam­ti­dig har ingen et over­ord­net per­so­nal­an­svar der en tar i be­trakt­ning at vi er pas­to­rer i 40 år og blir pas­set på. Jeg tror at noen for­stan­de­re som står der jeg står har følt seg vel­dig en­som­me når de ikke har vært trygt plan­tet i et ufor­melt nett­verk. Jeg er hel­dig.

Sab­bats­år

Tor­sten Mentzo­ni har ut­dan­nel­se i ma­te­ma­tikk, en kom­pe­tan­se han be­visst skaf­fet seg for å ha et eks­tra bein å stå på. Han er hel­ler ikke frem­med for å ta seg et sab­bats­år.

Edit text

- Pinse­be­ve­gel­sen står i fare for å miste deg?

- Det er en av pinse­be­ve­gel­sens svak­he­ter.

- Er du bit­ter?

- Ja, nei. Det står at vi ikke skal la en bit­ter rot vokse opp. Jeg vet ikke om jeg har det.

- Kunne noen fått deg til å snu?

- Tid­li­ge­re: ja. Nå: Kan­skje. Jeg ser det ikke for meg.

Edit text

- I Oslo skal Fi­ladel­fia velge en le­der­trio. Hva ten­ker du om det?

- Det er over­ras­ken­de og spen­nen­de. Jeg tror det er en god mu­lig­het for at de lyk­kes fordi de tre pas­to­re­ne kom­plet­te­rer hver­and­re på en in­ter­es­sant måte som hyrde, pre­di­kant og ad­mi­ni­stra­tor.

- Kunne du tenkt deg å være del av en lig­nen­de mo­dell?

- Det er en spen­nen­de tanke. Hvis jeg hadde fått et slikt spørs­mål ville jeg ha vur­dert det inn­gå­en­de.

(Dagen)