Pastorparet skulle feire julegudstjeneste. Så stormet politiet kirken

Denne uken kom den årlige rapporten om rettighetsbrudd mot kristne i Iran.

Rapporten, som utarbeides av blant andre trosfrihetsorganisasjonene Article18, CSW, Åpne Dører og Middle East Concern, har fått tittelen «Ansiktsløse ofre».

Det iranske pastorparet Farhad Sabokrooh og Shahnaz Jizan ønsker likevel å gi forfølgelsen i det muslimske landet et ansikt.

Dagen møter dem i London i forbindelse med presentasjonen av rapporten – hvor de samtidig skal dele sitt vitnesbyrd som inneholder alt fra vekkelse til forskrekkelse.

De bor i USA og risikerer å bli arrestert hvis de setter sine føtter i Iran. Det ville i så fall ikke blitt første gang de ble satt i fengsel på grunn av sin tro.

Spesielt husker ekteparet julen 2011. Den fredelige julegudstjenesten ble plutselig forvandlet til et mareritt.

– Jeg kan fremdeles bråvåkne om natten og høre skrikene fra barna mine, sier Shahnaz.

Kirken ble stormet

I 25 år har Farhad og Shahnaz ledet en menighet i Iran som tilhører Assemblies of God – et stort, protestantisk trossamfunn innen Pinsebevegelsen.

Under julegudstjenesten i 2011 var menigheten samlet i et stort hus som fungerte som kirke. Forsamlingen ante fred og ingen fare mens de sang om barnet i krybben og en himmelsk hærskare.

Men så ble sangen gjort om til skrik. Nær 40 bevæpnede politifolk kom stormende inn gjennom dører og vinduer.

– Det var skrekkelig. Barna skrek og voksne gråt. Det var fullstendig panikk i rommet, minnes Shahnaz.

Styrkene konfiskerte alle mobiler, kameraer og annet som potensielt kunne spre informasjon. Overvåkingskameraene i kirken ble nøytralisert.

En provosert Farhad klarte ikke bare stå og se på at menigheten hans ble herjet med og alle biblene revet vekk.

Han bestemte seg for å konfrontere politisjefen.

Arrestert og skilt fra barna

– Jeg ba politiet slutte å spre frykt og ødeleggelse men heller ta alt med meg som lederen av menigheten, forteller pastoren.

Politisjefen advarte Farhad om konsekvensene av å ta på seg alt ansvaret, men pastoren var ikke til å rikke.

Dessverre var ikke politiet interessert i å forhandle. De fortsatte å vandalisere huset og ga seg ikke før alle biblene var borte og de hadde tatt bilde av hver og en som var til stede.

Ikke nok med det, etter tre timer arresterte de pastorparet og flere av menighetens ledere. Før de fikk satt bind for øynene, rakk de å se at deres sønn og datter ble plassert i en annen politibil.

– Det var en forferdelig følelse. Jeg var helt knust da de skilte oss fra barna. Jeg ba dem passe på hverandre for jeg visste ikke om vi ville se hverandre igjen, sier Shahnaz.

Mistanke om spionasje og hjernevasking

Pastorparet ble fraktet til et fengsel de ikke ante hvor var og plassert på en bitte liten celle uten vinduer.

Alt de fikk utdelt var noen fillete antrekk og tynne, møkkete pledd.

Shahnaz ble dessuten fratatt brillene sine så hun ikke kunne se ordentlig.

Mahmoud Farahmand (H) er en av stadig flere eksil-iranere som støtter Israel

I tre dager ble de avhørt og grillet av politiet. De kunne holde på fra klokken åtte om morgenen til elleve om kvelden.

– De mistenkte oss for å være spioner for USA eller Israel og for å hjernevaske våre medlemmer til å bli fiender av Iran. Alt var bare helt sprøtt, sier Farhad.

Men han forteller at de ba til Gud om styrke og visdom til ikke å miste fatningen.

Mareritt fremdeles

I stedet for å avvise anklagene, forsøkte pastorparet å trekke frem at menigheten for eksempel hadde hjulpet mennesker med rus- og alkoholproblemer og gitt dem en ny start i livet.

De ble løslatt etter tre dager mot kausjon.

– Takket være styrke fra Gud kom vi oss gjennom disse intense dagene. Men vi klarer ikke å glemme hvor forferdelig det var, sier Farhad.

Spesielt Shahnaz opplever gjentatte mareritt fra arrestasjonen og fengslingen.

– Det verste var å bli skilt fra barna. Jeg husker følelsen da vi så dem igjen. Det var en blanding av glede og sorg fordi vi visste at vi måtte leve med traumene, sier hun.

Til tross for tårer og vonde minner, føler iraneren på et stort ansvar for å fortelle sin historie.

Mer oppmerksomhet

Rapporten fra 2023 melder at det er dokumentert 166 arrestasjoner av kristne i Iran dette året. I 2022 var det 134. Mange av de arresterte må forbli «ansiktsløse» i frykt for videre forfølgelse fra regimet i landet.

Nettopp derfor ønsker Farhad og Shahnaz å stå frem med sin historie i London.

De måtte selv flykte fra Iran for flere år siden og lever i dag i trygghet i en by i USA.

– Vi er svært begeistret over å være her for å kunne løfte vår stemme overfor Norge og verden. De må få se og vite hva som skjer med kristne og andre religiøse minoriteter i Iran, sier Shahnaz.

Men de merker at verden er mer lydhøre nå. Spesielt etter alle opptøyene drapet på Masha Amini i 2022 førte til.

Pastorparet får rapporter på at stadig flere iranere føler seg sviktet og lurt av eget regime – og at de samtidig finner svar i det kristne evangeliet.

Farhad blir forbløffet når han tenker på hvordan den iranske kirken virker i dag.

Evangeliet går frem

Fra å kunne ha åpne forsamlinger, har kirkene i Iran blitt begrenset til husfellesskap og undergrunnsmenigheter. Kristen praksis i offentligheten blir slått hardt ned på av regimet.

Men forfølgelsen har ikke ført til tilbakegang for evangeliet, skal vi tro pastorparet.

De forteller at titusenvis kommer til tro, men «ingen» får det med seg.

– Forskjellen er at tidligere prekte vi ute blant folk og deretter fant de menigheten. Nå blir de kjent med Jesus før de finner menigheten, smiler Farhad.

– Hva forteller denne utviklingen dere?

– At evangeliet tilbyr iranere det motsatte av regimet. Tomme løfter om demokrati og frihet blir avslørt av en praksis som viser mer kontroll og korrupsjon. Den kristne troen forkynner derimot nåde, fred og toleranse. Denne type øyeåpner ligger nok bak den vekkelsen vi opplever i Iran, sier pastoren.

Én av mange

En av direktørene i trosfrihetsorganisasjonen, Mansour Borji, har vært med på å bringe pastorparet til London.

Han forteller at deres historie er viktig å bringe til overflaten.

– Jeg er veldig glad for at Farhad og Shahnaz får snakke åpent og tydelig. De representerer på mange måter de mange ansiktsløse i rapporten vår, sier Borji til Dagen.

Borji vokste selv opp i Iran og konverterte som ung voksen til kristendommen.

Han forteller at han jobber på vegne av alle som er berørt av det islamistiske regimet i Iran sin jernhånd over mange tiår.

– Historien til Farhad og Shahnaz er både unik, men samtidig også lik den samme situasjonen som flere hundretusener av iranere føler på, sier direktøren.

Husmenigheter gir håp

Misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen følger også situasjonen blant kristne i Iran tett.

Redaktør Johannes Morken kjenner seg igjen i beskrivelsene fra det iranske pastorparet.

– Tenk at kristne må svare på om de er hemmelige agenter for Israel og USA. Det er helt absurd, sier han til Dagen.

At en presset kirke likevel opplever at flere finner troen, er han ikke overrasket over.

– Den troskraften som husmenighetene og undergrunnsmenighetene står for er mektig. Selv om regimet gjør hva de kan for å knekke dem, virker det som at det ikke nytter. Tvert imot er det sterk vekst og en motstand som virkelig gir håp, sier Morken.

Oppfordrer til bønn og støtte

Når Farhad Sabokrooh og Shahnaz Jizan om få dager reiser tilbake til USA, er det med visshet om at de må være forsiktige med kontakten de har med venner og slekt i Iran.

Deres to barn bor ikke sammen med dem og befinner seg i et annet land på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Iranske myndigheter overvåker den digitale aktiviteten mellom eksil-kristne og iranske innbyggere. Kommunikasjonen må derfor ofte gå via bekjente i andre land.

Men tiden utenfor det totalitære regimet har lært ekteparet mye de ellers aldri ville.

– Frihet og demokrati er like fantastisk som de sier. Så forstår hvor mye arbeid som ligger bak fredsbygging. Dette vil vi anvende når vi en vakker dag får vende tilbake til Iran, sier Farhad.

Pastorparet kjenner flere iranere som bor i Norge og oppfordrer norske kristne til å støtte dem.

Norsk-iranske Mozhgan hjelper én spesiell gruppe kristne: – Mange opplever ensomhet, utestengelse og depresjon

– Først og fremst gjennom bønn om fred og trygghet. Men også bidra til å hjelpe personer, kirker og organisasjoner driver digitale nettverk opp mot konvertitter i Iran. De når enormt mange, sier det iranske ekteparet.