Pastorsønn fra Myanmar er klar til å kjempe mot militærjuntaen: – Jeg er redd, men vi må vinne denne krigen

– Drapene var helt vilkårlige. Militæret bare skjøt vilt rundt seg.

Amos sitter i bambushytta han selv har bygget i den lille flyktningleiren utenfor byen Lunglei i staten Mizoram, helt øst i India.

Små lysglimt skinner gjennom de tynne veggene og treffer kassegitaren som hviler i fanget hans.

Å synge hjelper pastorsønnen fra staten Chin i Myanmar å glemme tilværelsen som flyktning.

Men de indre bildene av soldater som ødelegger landsbyen hans og dreper elleve av hans naboene, er umulig å slette.

– Militæret har undertrykt oss lenge. Altfor lenge, sier Amos.

– Nå er det krig i Myanmar. Men vi Chin-folk og andre etniske grupper vil bare ha fred. Vi kan ikke bare fortsette å flykte.

Han har bestemt seg for å snart reise inn i landet igjen for å hjelpe Chin Defense Force (CDF) – en motstandsbevegelse som ble etablert etter militærkuppet i februar 2021.

Han kjenner på et kall til å bidra. Koste hva det koste vil.

– Jeg er redd, men de trenger folk. Vi må vinne denne krigen. CDF kjemper for demokrati og fred. Det er målet og bare det.

Tiår med militærdiktatur

Gjennom sin relativt korte historie som selvstendig nasjon, har Myanmar i fleste av årene blitt styrt av et totalitært og brutalt militærregime.

En av strategiene militæret har brukt for å beholde makten er å undertrykke de over hundre etniske minoritetene i landet – som gjerne tilhører en annen enn hovedreligionen buddhisme.

De brente kirkers taktikk

Men i motsetning til tidligere i historien, merker nå militæret betydelig større motstand blant befolkningen – óg blant minoritetene.

Eksempelvis hos de rundt 450.000 i staten Chin, hvor over 90 prosent av befolkningen er kristne.

Selv om tusenvis av dem har flyktet over grensen til India, har spesielt de unge blitt igjen for å kjempe.

Bibelskolestudenten Amos blir snart en av dem.

Vanskelig, men trygge

I flyktningleiren til Amos er det faren, pastor Hin, som har tatt på seg rollen som leder.

Før de kom var det bare tett skog her. En lokal bonde med Chin-bakgrunn ga tillatelse til å kappe ned trærne og skape et lite samfunn for naboene på flukt.

Hverdagen fylles av å bygge opp nok bambushytter til alle, få tak i nok mat og vann, samt unngå sykdommer.

– Vi har det ikke lett her. Men vi er i det minste trygge, sier Hin.

Flyktningene er helt avhengige av grunnleggende nødhjelp ettersom de ikke får lov av indiske myndigheter til å jobbe i landet.

Norske Chin-menigheter, som er tilknyttet Baptistsamfunnet, er blant de som gir støtte til flyktninger i Mizoram, India. I dag er det mange titalls flyktningleirer i denne staten.

Lokalbefolkningen, hvor mange deler samme kultur og historie som Chin-folket, stiller også opp med nødhjelp og støtte.

– All hjelpen vi får er vi svært takknemlige for, sier leirlederen.

Bekymret for sønnen

Hin forstår at sønnen Amos ønsker å reise tilbake til Myanmar for å bistå CDF i kampen mot militæret.

– Men jeg er også bekymret. Han går inn i en krigssone, sier han.

Da Hin flyktet inn i India fikk han beskjed om at en av de andre sønnene hans var blitt drept av juntaen. Informasjonen viste seg å være usann.

– Det var en fryktelig beskjed å få der og da, selv om den ikke stemte. Men jeg vil helst ikke oppleve det igjen sier faren.

Han understreker at han først og fremst er stolt av Amos og de andre som risikerer livet for å kjempe for demokrati og fred i Myanmar.

– Militæret er nådeløse. De har holdt på altfor lenge med å misbruke sin makt. Vi må kjempe tilbake, sier pastoren.

Skulle gjerne vervet seg

I nabohuset til Amos bor jevnaldrende Ro Win.

Han flyktet fra Myanmar i desember med sin høygravide kone. Bare uker etter at de passerte grensen ble datteren deres født.

Tilværelsen som nybakt far gjør at Ro Win fikk et vanskelig valg.

– Jeg skulle gjerne blitt med i CDF, men jeg må ta vare på min familie. Jeg klarer ikke å forlate min kone og lille datter nå, sier han.

Hverdagen i flyktningleiren beskriver han som nedbrytende.

– Vi har ingen fremtid her. Samtidig har vi ingenting å reise tilbake til. Gården vår er blitt ødelagt og det er farlig å bo i landsbyen. Vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Uten penger og eiendeler, føler småbarnsfaren at den lille familien ikke har noe annet alternativ enn å bli i leiren. Trøst finner han i Bibelen.

– Jeg leser i Bibelen hver dag. Det hjelper også på tilværelsen å be og lovsynge sammen med venner.

Han ser bort på sin kamerat Amos.

Målbevisst

Om få måneder setter den unge pastorsønnen seg på motorsykkelen med kurs mot grensen.

Han er tydelig på hva han kjemper for.

– CDF handler bare om fred, rettigheter og demokrati. Chin-folket har prøvd fredelige metoder lenge, men til ingen nytte. Borgerkrigen vi nå ser har aldri vi ønsket, sier Amos.

Burmeseren sier at på samme måte som ukrainerne trenger våpen mot Putins styrker, trenger motstandsbevegelsen i Myanmar våpen mot juntaen.

– Som regel skyter vi samtidig som vi løper for livet. En rifle har lite å stille opp mot raketter og maskingevær, sier han.

Ro Win støtter vennen sin og kommer samtidig med en oppfordring til kristne rundt om i verden.

– Be for landet vårt. Be for demokrati. Jeg vil ikke lenger høre om venner og familie som dør. Vi trenger all den hjelpen vi kan få.