Paven besøkte tidligere IS-bastion og ba kristne tilgi overgrep
Da Pave Frans besøkte Nord-Irak, ba han de gjenværende kristne om å tilgi overgrepene begått av muslimske ekstremister, og å gjenreise sine samfunn.
– Brorskap er mer holdbart enn brodermord, håp er kraftigere enn hat, fred mektigere enn krig, sa paven da han holdt bønn for krigens ofre i storbyen Mosul, den ytterliggående islamistgruppa IS' tidligere bastion.
Den katolske kirkens 84 år gamle overhode reiste søndag rundt i områdene der IS herjet for få år siden.
Annonse
Paven besøkte ruinene av ødelagte kirker og ble møtt med stor jubel på hvert stopp i det som er den kristne befolkningen i Iraks historiske kjerneområde.
Messe for tusenvis
Det strenge sikkerhetsopplegget og smittevernhensyn forhindret paven i å gli inn i folkemengden slik han normalt ville gjort. Festkledde irakere i alle aldre virket like fullt overlykkelige over å få besøk.
Paven rundet av Irak-turen med messe for tusenvis av tilhørere på en idrettsstadion i Kurdistans regionshovedstad Arbil.
– Irak vil alltid forbli hos meg, i mitt hjerte, sa han.
Kristne har bodd i Irak siden Jesu tid. Før USAs invasjon i 2003 bodde anslagsvis 1,5 millioner kristne i Irak, men i dag er det bare mellom 250.000 og 400.000 igjen i en befolkning på 40 millioner.
Ubotelig skade
– At kristne forlater Irak og Midtøsten gir ubotelig skade, ikke bare for enkeltpersoner men også for samfunnet de forlater, sa paven i Mosul.
Annonse
Det var her IS kunngjorde dannelsen av sitt «kalifat» i 2014. Ekstremistene begikk overgrep mot alle befolkningsgrupper, også muslimer, under sitt tre år lange regime i nordlige og vestlige Irak. Men kristne ble spesielt hardt rammet, og fikk valget mellom å konvertere, dø eller betale en spesiell skatt. Tusenvis flyktet.
Under talen i Mosul tok paven særlig opp skjebnen til yazidiene, en minoritet med røtter både i jødedom, kristendom og islam, som ble utsatt for et folkemord under IS.
Siden paven ankom det krigsherjede Irak fredag, har han holdt fast ved sitt budskap om tverreligiøs toleranse og brorskap i møte med muslimske ledere, blant dem sjiamuslimenes storayatolla Ali al-Sistani.
Tvunget på flukt
Men kristne sier det krever reelle endringer på bakken for at de skal kunne vende hjem, og flere forteller om diskriminering og trusler fra irakiske sjiamilitser.
Sunni-ekstremistene i IS tvang hundretusenvis av kristne på flukt fra Nineveh-provinsen, der brorparten av Iraks kristne lever.
Blant dem som flyktet, var Raed Kallo, som i dag er den eneste gjenværende presten i Mosul. Han delte søndag sin historie med paven.
Åpne armer
Annonse
Kallos menighet talte tidligere 500 kristne familier, men i dag er det bare rundt 70 kristne familier igjen i byen.
Kallo understreket at Mosuls muslimske innbyggere tok imot de kristne med åpne armer da de vendte tilbake etter at IS var nedkjempet.
– Etter at byen ble frigjort, mottok mine muslimske brødre meg med stor gjestfrihet og kjærlighet, fortalte han.
Symbolsk
Etter besøket i Mosul fortsatte paven i helikopter til Qaraqosh, 30 kilometer øst for Mosul, som også er kjent som Hamdaniyah og Bakhdida, og er en by av stor symbolsk betydning fordi den tidligere var Iraks største kristne by.
Der snakker fortsatt mange av innbyggerne en arameisk dialekt, språket Jesus snakket.
Qaraqosh ble også i stor grad ødelagt av IS, men islamistene ble drevet ut i 2016, og byen har de siste årene delvis blitt gjenoppbygd.
Drømmer og tilgivelse
Annonse
Her møtte paven kristne i al-Tahera-kirken, som ble satt fyr på av IS, men som nå er restaurert.
– Veien til full bedring kan fortsatt være lang, men jeg ber dere, ikke mist motet, sa paven til en fullsatt kirke.
– Det som trengs, er evnen til å tilgi, men også motet til ikke å gi opp, sa 84-åringen videre.
– Tilgivelse er nødvendig for å bevare kjærligheten, for å forbli en kristen, sa han etter å ha snakket med irakeren Doha Sabah Abdallah, som fortalte sønnen ble drept i et rakettangrep mens IS rykket fram mot byen i 2014.
Et liv fylt av smerte
Qaraqosh-innbygger Martin Auffe er overlykkelig over pavens besøk, men forteller at mange unge i området er slitne.
– Vi vet ikke hvor lenge de kan klamre seg til håpet og fortsette å bli i Irak. Det er mye smerte, arbeidsledighet og usikkerhet, sier 27-åringen og tilføyer:
– Hele livet mitt har vært fylt av smerte, elendighet, krig, forfølgelse og flukt.
