Paven tar generaloppgjør i ny bok: – Markedsøkonomien må reguleres

Overhodet for verdens mer enn én milliard katolikker er derimot overbevist om at vi etter koronaen må jobbe fram en annen type økonomi og politisk lederskap enn den vi har sett utvikle seg de siste tiårene.

– Jeg kritiserer ikke markedet som sådan, men jeg forkaster det altfor vanlige scenariet der økonomien er frakoblet etikken, sier pave Frans (84) i boken «Let us dream» («La oss drømme»).

Bokens tittel kan gi assosiasjoner til svevende tankebygninger og luftige idéer, men Frans går konkret til verks i sine anvisninger om hvilke verdier som bør veie tyngst i internasjonal politikk og internasjonal økonomi når vi har fått kontroll på pandemien. Hans skrekk-scenario er en global markedsøkonomi i full galopp og uten reguleringer.

– Profittens besettelse

Stikkord i pavens visjoner for det han kaller «post-covid» er en økonomi som bygger på respekt for menneskets verdighet, beskytter de svakeste, dyrker felleskap og som på en radikalt ny måte tar hensyn til forvaltning av skaperverket.

– Profittens besettelse svekker institusjonene som kan beskytte et folk mot hensynsløs maktkonsentrasjon, mener han.

– Markedene ­styrer ikke seg selv. De trenger å bli ­underlagt lover og reguleringer som sikrer at de arbeider til beste for fellesskapet, framholder paven.

Et annet sted sier han det slik:

– En nyliberal ­økonomi ender opp uten noe annet mål enn vekst.

Gigantforlag

Paven understreker at han ikke er ekspert på økonomi, men legger tungt inn over verdens ledere at pandemien må være et vendepunkt, ikke bare en parentes i historien der målet er å vende tilbake til «normalen» så fort som mulig.

Henvisningene til Bibelen kommer tett som hagl i den 150 sider store trykksaken, som er ført i pennen av pavekjenneren Austen Ivereigh (54). Boken er utgitt på Simon & Schuster, et av verdens fire største forlagshus. Den er foreløpig kommet ut på engelsk og spansk.

Folkets sjel

Det er som teolog og kirkeleder og ikke som politiker eller samfunnsøkonom den argentinskfødte paven uttaler seg om det post-covide samfunnet:

– Skal kirken spille en særskilt rolle i krisetider, er det for å minne folket om dets sjel, om at de behøver å respektere fellesskapets goder. Det var dette Jesus gjorde: Han kom for å styrke og utdype tilhørigheten med Gud og med hverandre, er pavens budskap.

– Ødelegger menneskeheten

I boken, som bygger på en lengre samtale mellom forfatter og pave i fjor vår og som deretter er supplert med skriftlig utveksling av stadig nye innspill og refleksjoner, er den første av tre hoveddeler viet pavens observasjoner av forhold som bekymrer ham dypt. Først flesker han til og setter verdens våpenproduksjon opp mot det faktum at millioner av barn er uten skolegang og går sultne til sengs hver kveld. Bare i løpet av de fire første månedene i 2020 døde 3,7 millioner mennesker i verden av sult.

– Og hvor mange døde av krig? spør paven og hevder at størrelsen på dagens forsvarsbudsjetter «ødelegger menneskeheten». Han kaller denne prioriteringen «et svært alvorlig koronavirus, men fordi ofrene er skjult for oss, snakker vi ikke om det.»

Behandles som djevelen

Videre visiterer han klimakrisen, plasten i havet, fattigdom og sult, flyktning- og migrantkrisene, klimakrisen, behandlingen av urfolk, abort på 30–40 millioner ufødte i året (se egen sak neste side) og de rystende overgrepsavsløringene, der hans egen kirke har kommet svært dårlig ut.

Paven mener det må til et fundamentalt oppgjør med populisme og polarisering. De som på denne måten bruker «verbal vold», må behandles slik Jesus behandlet djevelen. Som koronavirus, mener paven at «polariseringsviruset» gradvis vil forsvinne dersom spredningen stanses.

Noen av hans visjoner for post-covid-samfunnet kan sammenfattes slik:

Fellesskap: I en ny samfunnsorden mener paven at et kjent begrep fra kirkens historie, nemlig synode, kan være et stikkord for samhandling og fellesskap. Ordet består av de to greske ordene «syn» og «odos», som betyr å vandre sammen.

Etisk restaurering: Dette er tiden for å gjenopprette en etikk av brorskap og solidaritet, og knytte nye bånd av tillit og tilhørighet. Dersom vi skal komme bedre ut av denne krisen, må vi oppdage kunnskapen om at vi som et folk, har samme mål.

Strukturelle reformer: Fattigdom og nød skal bekjempes med akutt nødhjelp når dette er påkrevd, men det er også nødvendig med strukturelle reformer som anerkjenner de fattige, de sultne, de nakne, de syke og hjemløse. De skal behandles med en verdighet som gjør at de får «sitte ved vårt bord og føle seg hjemme blant oss.»

Flere kvinnelige ledere: Den katolske kirke er kjent som et mannsdominert hierarki, men dagens pave bruker i boken stor plass på å forklare hvorfor han har heiet kvinner fram i flere lederposisjoner. Han mener kvinner bedre organisatorer enn menn. «De forstår prosesser bedre og hvordan prosjekter kan tas framover.»

Alternativ til vekst: Markedsøkonomien har vekst som innebygd forutsetning, og markedet er som kjent hyperfølsomt overfor tegn til nedgang og stagnasjon. Paven mener det bør jobbes mer med å utvikle alternativer til «besettelsen av vekst» og har latt seg inspirere av de kvinnelige økonomene Mariana Mazzucato og Kate Raworth. – Jeg er ikke kvalifisert til å vurdere deres teorier, bare etoset i deres tenkning, sier han.

En ny type politikere: – Verden trenger politikere som som brenner for at deres folk blir sikret det som på engelsk kaller de tre «L»-er, «land, lodging and labor» (jord, bolig og arbeid), samt utdanning og helsetilbud. «Det betyr politikere med bredere horisont, som kan åpne for nye måter å organisere og uttrykke seg på.»

– Bli rystet

Han mener vår tid «roper etter en type politikere som blir inspirert av Jesu fortelling om den barmhjertige samartin».

Men utfordringen går til oss alle:

– La deg bevege, bli rystet, ufordret, kanskje av noe du har lest i denne boken, kanskje av noe du har lest i avisene eller har hørt om i nabolaget ditt. Når du kjenner det rykker, stopp og be. Les evangeliet, om du er kristen. Eller bare skap et rom inni deg og lytt.