Paven til Bosnia for å fremme forsoning
På sitt første besøk i Bosnia oppfordret pave Frans lørdag bosnierne til å søke etnisk og religiøs harmoni for å kurere de dype sårene etter krigen på 90-tallet.
– Ropet stiger til himmels igjen fra denne byen, ropet til alle menn og kvinner av god vilje: Ikke krig igjen, sa paven til 65.000 mennesker som var møtt fram til gudstjeneste i Olympia-stadion i Sarajevo.
Under det dagslange besøket i det lille Balkan-landet er pavens hovedfokus forsoning mellom Bosnias serbere, kroater og muslimer.
Annonse
Men han uttrykte også bekymring for «krigsatmosfæren» han synes å merke over hele verden, med eldre, kvinner og barn i flyktningleirer, mennesker på flukt, ødelagte boliger, gater og byer, og knuste liv.
– Dette vet dere alt om som har opplevd det selv, sa han i prekenen da han angrep dem som ypper til krig.
20 år etter krigen
Det er tredje gang siden krigen på 90-tallet at Bosnia får besøk av paven fra Roma. De to første gangene var det Johannes Paul II som besøkte landet.
20 år etter den blodige krigen som kostet 100.000 mennesker livet, er Bosnia fortsatt delt etter etniske og religiøse skillelinjer, og Sarajevo, som under krigen var en modell for et flerkulturelt samfunn, er stadig mer splittet.
Bosnia ligger derfor langt etter sine naboland på Balkan på veien mot vestlig integrering og EU-medlemskap, men pavens besøk skjer bare dager etter at en viktig avtale om nærmere bånd til EU trådte i kraft.
Vestens Jerusalem
– Sarajevo kalles Vestens Jerusalem. Det er en by med svært forskjellige etniske og religiøse kulturer. Det er også en by som har lidd mye i sin historie. Nå er det et vakkert fredens sted, og turen min er et symbol på fred og bønn for fred, sa paven til pressen om bord på Alitalia-flyet sitt lørdag morgen.
Annonse
Titusener av mennesker var ventet under pavens gudstjeneste på Olympia-stadionet, 18 år etter at pave Johannes Paul II oppfordret til forsoning og tilgivelse i byen som da lå delvis i ruiner.
Men før det møtte han det bosniske presidentskapet som består av en serbisk, en kroatisk og en muslimsk, og han skulle også holde et forsoningsmøte med representanter for de katolske, ortodokse og muslimske trossamfunnene, samt det lille jødiske samfunnet i Sarajevo.
I løpet av dagen skal han også høre personlige vitnesbyrd fra noen av dem som var rammet av krigen, blant dem to prester og en nonne.
Splittet land
Av Bosnias 3,8 millioner innbyggere er rundt 40 prosent av bosnierne muslimske bosnjaker, 30 prosent ortodokse serbere og bare 10 prosent katolikker. Rundt en tredel av katolikkene har forlatt landet siden krigen.
I dag deler kroatene makten med muslimske bosnjaker og serber i et handlingslammet politisk system som ble pålagt landet da USA klarte å mekle fram en fredsavtale i 1995.
Mens bosnjakene vil ha en mer sentralisert stat, er serberne i sin egen Srpska Republica stadig mer frampå for å rive seg løs.
Kroatene på sin side har den siste tiden ivret for å skille seg ut fra den bosnisk-kroatiske føderasjonen og få sin egen enhet. (©NTB)
