Penger til folkehøgskolene sikret – foreløpig

Onsdag kveld kom budsjettenigheten mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene i havn. Da ble det klart at kuttene på totalt 35,8 millioner kroner til folkehøgskolene reddes inn igjen, noe det jubles over blant elever og ansatte.

– Ja, dette var veldig, veldig kjekt, sier Hildegunn Gjesdal Tennebø, rektor ved Nordfjord folkehøgskole.

Hun har ventet spent på hvordan budsjettet ville bli. For Nordfjord folkehøgskole kunne regjeringens kutt ført til at de måtte kutte stillinger eller øke elevbetalingen.

– Det er tredje året på rad med usikkerhet rundt dette. Det har betydd veldig mye at spesielt Venstre og KrF, med hele opposisjonen i ryggen, har vært så tydelig og gitt gass i denne saken, sier Tennebø til Dagen.

Delvis seier

Midt i oktober stilte over 2000 elever fra 32 folkehøgskoler opp foran Stortinget for å protestere mot regjeringens budsjettforslag. Blant dem var elever fra Nordfjord.

Et kutt på 25 millioner kroner ville rammet kortkursene, en del av finansieringsgrunnlaget til folkehøgskolene. Minst to skoler kunne blitt nedlagt som følge av kutt, ifølge KrF. Bortfall av 10,8 millioner ville rammet dem som går et år nummer to på folkehøgskole, som stipendiater, med unntak for skoler med et eget toårig løp. Disse kuttene er nå reversert.

– Denne seieren gir dem en opplevelse av hvordan demokratiet kan fungere. Vi har rett til å møte opp og protestere - og det kan bety noe, sier Tennebø.

Et annet tillegg folkehøgskolene mente at de burde få, er ni millioner kroner for å ta høyde for elevveksten som har vært de siste årene. Dette fikk ikke KrF og Venstre gjennomslag for.

Rektoren håper på mer ro rundt finansieringen av folkehøgskolene framover.

– Det er krevende når man hver eneste høst må bruke tid og krefter på å mobilisere. Finansieringen bør opprettholdes og økes i takt med veksten i antall elever, sier rektor.

Vurderer omlegging

Ro framover kan imidlertid ikke politikerne love henne. Regjeringspartiene har nemlig sikret seg en avtale med KrF og Venstre om samtaler om en eventuell omlegging av finansieringsordningen for kortkurs og stipendiater.

– Vi har pekt på at folkehøgskolenes primæroppgave normalt er å levere et ettårig opphold. Vi ønsker å se på hvordan vi innretter finansieringen av folkehøgskolene, slik at midlene går til primæraktiviteten, sier Kent Gudmundsen, Høyres utdanningstalsmann og nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Regjeringspartiene stiller også spørsmål ved om det er riktig bruk av offentlige midler å subsidiere kortkurs som ofte tilbys godt voksne mennesker.

Hans Fredrik Grøvan, KrFs finanstalsmann, kan ikke utelukke at ordningene kan bli avviklet.

– Men vi har lagt inn i avtalen at skolene skal kompenseres gjennom andre tilskuddsordninger slik at det ikke blir økonomisk rammet av en omlegging, beroliger han.

Han mener det er viktig at kortkursene bidrar til å knytte skolene til, og spre allmennkompetanse i, lokalsamfunn og regioner de ligger i. Videre håper han at andreårslinjene skal få holde fram som før.

Usikker framtid

Rektor Tennebø er usikker på hva partiene vil oppnå med en omlegging av pengeordningene.

– Ser man ikke verdien av ledertreningen og utdanningen som ligger i vårt andreårsopplegg? spør hun.

Nordfjord folkehøgskole har åtte stipendiater som går på en egen andreårslinje.

– Dette er en viktig del av vår måte å drive ledertrening på. I praksis bygger andreåret på førsteåret, med eget undervisningsopplegg og lærer. Stipendiat er et litt dårlig ord, da ordningen blir praktisert ulikt. Noen steder er stipendiatene også miljøarbeidere. Det er de ikke hos oss, sier Tennebø.

Gudmundsen understreker at regjeringspartiene gjør unntak for skoler med planlagte andreårskurs.

– Det er ikke et mål å ramme disse, men heller dem som ønsker å ta to ettårige folkehøgskoleår på rad. Da må man selv betale for det, sier han.

– Vil det ramme stipendiater generelt?

– Vi skal gå nærmere inn og se på hvilke grupper som benytter seg av ulike tilbud, så får vi komme tilbake til hvordan vi kan innrette dette på en best mulig måte. Det handler om hvordan man skrur sammen tilbudene, sier Høyre-politikeren.