Personalmessig totalhavari
Landsstyret i Normisjon bærer det største ansvaret.
Saken rundt Ingvar Torsviks påtenkte jobb som generalsekretær i Normisjon har denne høsten utviklet seg til å bli en av de mest kontroversielle ansettelsessakene i Kristen-Norge på mange år.
Onsdag 18. desember, kun to uker før den planlagte tiltredelsesdatoen, kom til slutt konklusjonen. Torsvik får likevel ikke generalsekretærjobben han var ansatt i fra 1. januar.
Vi kan ikke huske noen parallelle saker fra norsk misjon der en generalsekretær i praksis har blitt avskjediget før vedkommende har fått begynne i stillingen sin.
Innledningsvis føler vi det maktpåliggende å ytre noen støttende ord til hovedperson Ingvar Torsvik. Vi har forståelse for at dette er en veldig lei og belastende sak for ham. Torsvik har jo i utgangspunktet ikke gjort annet enn å stille seg til disposisjon for Normisjon.
Det er sterkt å lese det som pastor Martin Cave i IMI-kirken sier i dagens avis (torsdag 19. desember) om hvor sjokkerende han opplever det at man i kristen sammenheng kan behandle mennesker på en slik måte.
De fleste kan vel være enig i at dette er en type personalbehandling som norsk misjon gjerne skulle vært foruten.
Størst ansvar
De som bærer det største ansvaret er selvfølgelig landsstyret i Normisjon som har brakt både Torsvik og egen organisasjon inn i den situasjonen de nå befinner seg.
I både forretnings- og organisasjonsliv er ansettelse av toppsjef den kanskje viktigste jobben et styre har. Når man må gå til det skritt å bryte en ansettelsesavtale kun 14 dager før vedkommende leder skal begynne, er det åpenbart for alle at styret har sviktet i denne helt sentrale oppgaven.
Lederrollen
Styreleder Tormod Kleiven begrunner avgjørelsen med «uenigheter om lederrollen».
Det er en veldig diffus forklaring som egentlig bare skaper enda mer usikkerhet. Uansett er jo dette en type problemstillinger som de som har ansvaret for en rekrutteringsprosess må bringe klarhet i lenge før en kandidat blir ansatt.
Vurderingen av styrets rekrutteringsjobb blir ikke akkurat bedre av at forholdene som lå til grunn for det kommende lederskiftet var bortimot optimale.
Generalsekretær Rolf Kjøde varslet allerede i vår at han skulle gå av ved årsskiftet. Landsstyret hadde følgelig mange måneder på seg til å gjennomføre en bred og grundig ansettelsesprosess. Dessverre ble resultatet i stedet et personalmessig totalhavari med betydelige personlige og organisasjonsmessige konsekvenser.
Informasjonsbehov
Denne saken har skapt et stort informasjonsbehov som styret nå må prioritere å imøtekomme. Rekken av spørsmål som fortsatt står ubesvart er lang.
Vi vil anbefale landsstyret å kjøre en åpenhetslinje. Det gjelder også i spørsmålet om størrelsen på eventuelle godtgjørelser som er gitt til Torsvik for å komme ut av den avtalen landsstyret har inngått med ham.
Dette er ikke minst viktig fordi vi i denne sammenhengen i stor grad snakker om innsamlede midler. Gaver som i utgangspunktet er gitt for å gå til misjonsarbeid og ikke som erstatningsbeløp når en ansettelsesprosess går skeis.
Styret varsler i gårsdagens pressemelding at de vil « sørge for en grundig evaluering av ansettelsesprosessen».
Den må nødvendigvis også inneholde en vurdering av den jobben styret selv har gjort.