Perspektiv

En dag kom vegvesenet på døra for å snakke med denne mannen. De fortalte at de planla å legge ny vei over et av hans jorder, og spurte da mannen om hvor mye han skulle ha for tomten. Det var da bonden kom med et svar de ikke ventet. Ta så mye dere vil, for snart skal jeg gå på gater av gull, sa mannen stolt.

Jeg liker de korte historiene til bestefar. De sier ofte noe viktig om livet, uten å bruke for mange ord. Denne historien fikk en uventet vending, som jeg ikke var forberedt på. Bonden sitt svar er langt ifra hva jeg selv ville svart.

I Lukas 24: 13-35 kan vi lese om to fortvilte disipler som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd i Jerusalem, om Jesus som hadde dødd på korset noen dager i forveien. Om Han de håpet skulle befri Israel. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte praten rundt alt det som hadde skjedd. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng med Moses og profetene. Han åpnet øynene deres og ga de perspektiv.

Vi kan ofte rote oss inn i våre egne virkeligheter og blir fort opptatt av det som er rundt oss i hverdagen. Jesus utfordret ofte disiplene til å se lengre enn dem selv, og deres behov. Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han gav de perspektiv. Han hjalp de til å se de svakeste i samfunnet. Han utfordret de til å elske sine fiender, og be for dem. Kanskje ikke det som faller oss mest naturlig. Jesus snur ofte opp ned på virkeligheten.

For bonden kunne beskjeden fra vegvesenet vært veldig tøff å få på sine eldre dager. En vei som skulle gå gjennom en eiendom han sannsynligvis har brukt mye tid på å opparbeide. Men mannen så lengre enn hva mange av oss andre hadde gjort. Han så rett inn i evigheten. For mannen ble veien en bagatell. Noe som for han betydde svært lite i den store sammenheng. Det var fordi det ble stilt opp mot noe som var så mye større enn eiendom og verdier. Et liv i evigheten sammen med Gud var det som gav mannen et perspektiv. En Gud som hadde sendt sin sønn, for at han skulle få ha håp om himmel og et evig liv.

Gud ønsker at vi skal løfte blikket vårt opp fra alt som opptar oss i hverdagen. Alt som stresser og bekymrer oss. Slik at vi ikke glemmer at vi har en Gud som elsker oss. En som er større en alle våre bekymringer. En som har omsorg og som mer enn alt ønsker å tilbringe en evighet sammen med oss.

Jesus måtte hjelpe disiplene å rydde i tankene deres, og han måtte åpne øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt. Jesus møtte de der de var som han ofte gjør med mennesker, og så gav han dem et perspektiv som gav dem nytt mot og håp for framtiden.

Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»

Lukas 24: 27-32

Våg å hvile i Guds kjærlighet

– Stakkars mann

En annerledes Donald-historie

Du vet at noe er galt, hva gjør du med det?

Guds nådefulle påminnelse