Pinsebevegelsen tar grep: – Må representere det øvrige mangfoldet i samfunnet

– Alle er glade i Pavel. Vi er så privilegerte og velsignet som har ham som pastor hos oss.

Paul Kolbjørnsrud er misjonsleder og tidligere pastor i pinsemenigheten Filadelfiakirken Vestby sør for Oslo.

Han ser bort på menighetens nåværende pastor, belarusiske Pavel Novik. De to overlappet hverandre som forstandere tilbake i 2009.

– Det er jeg som er velsignet som får være pastor i en så åpen og hjertevarm menighet. Jeg vil rose dem for at de tok imot og akseptere en østeuropeisk pastor, svarer Novik tilbake.

Blant Norges rundt 340 pinsemenigheter har omtrent ti prosent av hovedpastorene migrantbakgrunn. Men de blir flere og flere, i takt med at stadig flere innvandrere kommer til Norge.

Denne helgen holder Pinsebevegelsen i Norge en «Internasjonal pastor- og lederdag» i Fredrikstad for å dele erfaringer omkring denne utviklingen.

Vestby-duoen håper flere menigheter vil gjøre slik de gjorde i 2009.

– Vi må ikke tenke at de som kommer til Norge og våre menigheter ikke bærer på et pastorkall. For oss ble Pavel en gave fra himmelen, og han har beriket vår forsamling på så mange måter, sier Kolbjørnsrud.

Åpen folkekirke skal vinne valget med bare etniske nordmenn: – Mangfold er mer enn etnisitet

Stigende kurve

Aldri har tallet på innvandrere til Norge og norskfødte med innvandrerforeldre vært høyere.

Statistisk sentralbyrå har målt tallet til 877.000 mennesker i mars 2023. Det tilsvarer nesten én av sju innbyggere i Norge.

Med et større mangfold i Norge blir også pinsemenighetene mer fargerike. Først og fremst blant medlemmene, men også på pastorplass.

I Filadelfiakirken Vestby teller de 18 forskjellige nasjonaliteter i menigheten.

Kolbjørnsrud mener det har stor betydning for dem at menigheten ledes av en som også en gang var ny i Norge.

– Bakgrunnen er en stor fordel Pavel har overfor våre nye landsmenn. Samtidig har han blitt så godt integrert og snakker så godt norsk at ingen andre i menigheten tenker noe over at han er fra Belarus, sier han.

Novik kom først til Norge som korttidsmisjonær i 2005, ble senere internasjonal pastor og deretter med i lederrådet. Før han ble menighetens pastor var han medpastor sammen med Kolbjørnsrud.

Han kjenner seg igjen i at bakgrunnen hans kommer til nytte overfor de med utenlandsk opprinnelse.

– Flere har fortalt meg at det var lettere å komme til meg med sine utfordringer med integrering og kulturforskjeller i starten. Mest siden jeg hadde opplevd det samme selv. Det er nok lettere for meg å relatere enn en etnisk nordmann som har vært pastor i Norge hele livet, sier belaruseren.

Fordeler og ulemper

Selv om Noviks historie i Filadelfiakirken Vestby har vært av det lykkelige slaget, mener ikke Kolbjørnsrud at lederråd skal være ukritiske overfor mulige internasjonale pastorkandidater.

– Det er viktig at menigheten kjenner personen godt først. De må spørre seg om dette en som passer våre visjoner og ser våre behov, sier han.

Bestekompisene Bawi (27) og Zatlung (29) fra Burma leder tradisjonsrik baptistmenighet i Kristiansand

Novik understreker at en pastor fra et annet land er nødt til å tilpasse seg.

– Du kan ikke komme inn og tenke at du skal gjøre en klassisk norsk menighet til en belarusisk, eritreisk eller brasiliansk kirke. Men heller se hvor kan min kultur være med å utfylle eller berike det som allerede eksisterer, sier Novik.

Han trekker fram tydelig, konservativ teologi, russisk språk og som fordeler han dro med seg fra Belarus.

Multikulturell forsamling

Litt lenger nord for Vestby ligger pinsemenigheten Ås Evangeliekirke.

Der har kenyanske Elias Miriti Mukiira vært pastor siden 2019. Han ble enstemmig valgt inn av en menighet som lenge hadde ønsket seg en hyrde

– Jeg fikk et pastorkall som liten gutt, men det var først her i Norge at jeg fikk min første pastorjobb. Jeg føler virkelig jeg er på rett plass nå, forteller Mukiira.

Også han leder en tradisjonell, norsk menighet med mange nasjonaliteter. Spesielt mange kommer fra afrikanske land.

Kenyaneren kom til Norge i 2008 og er gift med en norsk kvinne. Han ser mange fordeler med å ha en internasjonal bakgrunn.

– Du får med en gang et ekstra øye for de som kommer fra andre land. Jeg er opptatt av at de skal føle seg inkludert, både i fellesskapet og under gudstjenestene.

I likhet med Filadelfiakirken i Vestby har Evangeliekirken tolk under hver søndagsgudstjeneste.

Det beste fra to verdener

Mukiira var også opptatt av å ikke «ta over» menigheten da han begynte som pastor.

I stedet så han etter behov og brukte sine egne kulturelle og bibelske referanser som kompass.

– I Kenya har menigheten alltid hatt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Selv om Norge har et mer fungerende velferdssamfunn, så jeg ingen grunn til at ikke vi også kan koble oss tettere på samfunnet vårt, sier pastoren.

I dag har de et pågående matutdeling, med en egen varebil som fylles opp en gang i uka.

– Arbeidet gir oss en mulighet til å vise fram menigheten og snakke om tro. For en afrikaner er nok det å snakke fritt om tro mer naturlig enn for en nordmann, så det er jo noe jeg kan være med på å oppmuntre til.

Mukiira deltar på Pinsebevegelsens samling i helgen. Han tror vi vil få se enda flere internasjonale pastorer i norske menigheter i fremtiden.

– Det finnes nok av ressurser blant de som kommer til Norge. Og mange ønsker å bidra. Jeg tror det handler om å se hva som er deres gaver, invitere dem inn i tjeneste og samtidig være mentorer som viser vei. Da kan det spire fram gode ledere og pastorer, sier Mukiira.

– For sløve

Fred Håberg, leder for Pinsebevegelsens misjonsorgan Pinse Misjon, er blant dem som har tatt initiativ til helgens leder- og pastorsamling.

Han mener Pinse-Norge har et ansvar for å imøtekomme det økende kulturelle mangfoldet i landet.

– Vi ser det på Led (Pinsebevegelsens årlige lederkonferanse, journ. anm.), at vi er blitt mye mer fargerike enn tidligere. Jeg tror vi har vært for trege og sløve med å komme i gang med arbeid mellom kristne migranter og de tradisjonelle norske menighetene. Men nå håper vi å ta steg i riktig retning, sier Håberg.

Pinselederen tror pinsebevegelsen bare kommer til å se flere tilfeller som i Vestby og Ås.

Han mener likevel ikke menighetene skal forvente at pastorer med migrantbakgrunn skal komme rekende på ei fjøl.

– Inkludering krever innsats av oss alle. Begge parter må hjelpe med å forstå hverandres kontekst. Klarer vi å bygge disse relasjonene og skape enhet, er det ingen tvil om at det kommer utbredelsen av Guds rike i Norge til gode.

Møte med norske kirkeledere: – Det nye testamentet forteller oss at kirken skal være multietnisk

Ønsker enda mer fokus

Tilbake i Vestby er Kolbjørnsrud og Novik glade for initiativet til Pinsebevegelsen.

Men de håper ikke det stopper med helgens samling.

– Representasjonen på Led må være enda større blant migranter. Det er en såpass toneangivende samling. Vi må synes enda høyere, mener Novik.

Han og Kolbjørnsrud mener Pinsebevegelsen gjør rett i å følge den øvrige samfunnsutviklingen.

– Norske menigheter må representere det øvrige mangfoldet i samfunnet. Så er det vår oppgave som etnisk norsk å ikke bare hilse på dem om søndagene, men faktisk ta de med i vennegjengen, sier Paul Kolbjørnsrud.