– Pinsedag er en gjenskapelse av da Moses får loven på Sinai
Hvorfor falt Den hellige ånd på disiplene akkurat 50 dager etter påske? Forklaringen kan finnes i Shavuot, en eldgammel fest for det jødiske folket.
Denne artikkelen ble publisert første gang i 2018.
Ifølge en australsk pastor som arbeider i Jerusalem er likhetene mellom denne festen og pinsen er flere enn mange er klar over.
– Om en ser på jødenes forståelse av det som skjer på Sinai, og sammenligner det med pinsedag i Apostlenes gjerninger så ser du at det er en eksakt replika, påstår Aaron Eime. Han er pastor i Christ Church i Jerusalem og leder forsknings- og utdannelsesarbeidet som foregår i den protestantiske Jerusalemsmenigheten.
I et timelangt foredrag på menighetens nettsider forklarer han pinsedag i lys av rabbinsk litteratur og Sinai-teksten i Andre Mosebok, kapittel 19.
De var ett
Israelsfolkets ørkenvandring fra Egypt til Kaanaan tok dem som kjent til foten av Sinai-fjellet, der Moses gikk opp for å motta Loven, eller Torahen, som for alltid skulle være med dette folket. Senere skulle denne teksten også bli en grunnleggende del av Jesu lære og den kristne tro.
Shavuot, som også kalles ukefesten, er en pilegrimsfestival, og som alle de andre festene i Bibelen knyttet opp til landbruket. Men Eime forklarer at da det jødiske folk ble ført i eksil, begynte festen gradvis å forstås mer teologisk. De kunne ikke lenger dra til tempelet for å ofre av innhøstingen.
– Den hadde fortsatt koblingen til landbruk, men en kunne ikke lenger dra på pilegrimsreise.
Det er i dette tidsrommet at jødene begynner å koble Shavuot til mottakelsen av Loven på Sinai, ifølge bibellæreren.
– Vi ser i Andre Mosebok at hendelsen må være veldig nær Shavuot i tid, de kommer til Sinai i den tredje måneden etter utreisen fra Egypt. Koblingen er nokså logisk, sier han.
– Så Gud gir Israel Loven i pinsen.
Stemme som ild
Så hva har dette å gjøre med hendelsene i Jerusalem, som inkluderer lyden av en vind, tunger av ild og tale på alle språk? Det er her Eime mener at vi trenger å forstå hvordan man på Jesu tid så på hendelsene på Sinai-fjellet.
Om det skulle være tydelig at pinsedag var koblet til denne hendelsen, måtte den samsvare med slik en jøde ville ha lært om denne helt sentrale hendelsen i Israels historie.
I den hebraiske teksten heter det at folket som var samlet rundt fjellet kunne «se Guds stemmer». I rabbinsk litteratur som går tilbake før Jesu tid heter det at Guds stemme gikk ut, og ild kom ned.
– Så forklares det at ilden delte seg i syv stemmer, og 70 tunger av ild slik at alle hørte stemmen.
Faktisk mente en at mennesker fra hele verden hadde hørt Guds stemme denne dagen.
– Hele verden hørte Gud tale, dette er noe som blant annet hintes om i Paulus brev til romerne, der han skriver at alle er uten unnskyldning.
– Fordi alle kjenner Guds lov fra denne dagen.
Så Gud talte gjennom ildtunger, og hele verden hørte det. Nokså sterke likhetstrekk der altså, med fortellingen om pinse. Som kjent hørtes lyden av en vind, og tunger som av ild satte seg på disiplenes hoder.
Mellommenn
I rabbinsk litteratur ble tanken om Guds hellighet forsterket under den andre tempelperioden, altså hundreårene før Kristus.
– De spurte seg hvordan det var mulig at mennesker hadde hørt fra Gud, og talt med Gud, som er så hellig. Det er noen episoder der mennesker må skjule seg, men det finnes andre tilfeller der mennesker virker til å se Gud.
Løsningen ble å se for seg ulike mellommenn, som mennesker kan snakke med.
– Det at Gud ønsker å snakke med menneskene skiller Gud fra alle andre guder. Men hvordan kan han gjøre det når ingen har sett Gud?
Unngå kroppslig Gud
Når disse mellommennene beskrives i rabbinsk litteratur fra 2-300-tallet etter Kristus mener Siem at de gjør sitt beste for å ikke høres kristne ut.
– De gjør sitt beste for å unngå at Gud skal virke som et kroppslig vesen. Så de unngår å si at «Gud kommer ned», selv om tekstene sier at Gud vil være nær, Gud vil dvele.
Den hellige ånd er en slik mellommann, men nevnes bare noen få ganger. David ber om at Den hellige ånd ikke skal gå fra ham på grunn av hans synd. Jesaja sier at en ikke skal gjøre Den hellige ånd sorg eller støte ham.
– Så Den hellige ånd tåler ikke synd og han kan bli støtt, summerer Siem opp og peker på likheten med Den hellige ånd slik han beskrives i nytestamentlige tekster.
Taleunderet
Pinsedag er påfallende opptatt av språk og ord. Mange har kalt det starten på en reversering av den språklige forvirringen som oppstod ved Babels tårn.
– I Det gamle testamentet er Åndens funksjon knyttet til tale. Når Gud taler er ånden «agenten» for denne talen.
Han viser til et eksempel der Moses er frustrert over folkets murring. Herren ber ham ta 70 av de eldste og lederne i folket og ber dem stille seg frem.
– Så skulle Herren komme og tale med Moses. Han ville ta av Moses’ ånd og gi til dem. Så Gud kan flytte ånden, og den kan hvile i flere mennesker.
Som kjent var det noe lignende som skjedde i pinsen. Den hellige ånd som hittil hadde vært forbeholdt de få, ble nå utøst over mange mennesker.
En replika
Eime snakker engasjert og nokså teknisk om forholdet mellom de gammeltestamentlige tekstene og den rabbinske litteraturen. Men han er oppmuntret av å se spor av det som ble åpenbart med Jesus og Den hellige ånds komme på pinsedag.
Men var alle disse idéene om Shavuot på plass før Jesus og pinsedag? Ja, ifølge pastoren. Han viser til at det i at den hebraiske skriften «Jubilees» er en klar kobling mellom Shavuot som jordbruksfest og som en fest for mottakelsen av Torah, Loven.
– Så vi vet at det før Jesus var en idé om at i pinsen ble Torahen gitt, det var mange stemmer som kom ned som ild. Den gikk ut til hele verden, og Den hellige ånd var involvert. Når en tenker på Shavuot slik må det ha blitt opplevd som en gjenopplevelse, en eksakt replika av det som hendte på Sinai-fjellet, oppsummerer Eime, og legger til:
– Men du får ikke det bildet om du plukker opp Torahen. Det bildet er utviklet over nesten 3.000 år, der en ender opp med en tanke om vind, lynd, jordskjelv og tunger av ild som får mennesker til å tale og Den hellige ånd er den som kommer ned.