Pinsepastor støtter ny lederordning: – Det handler om å beskytte menighetene

9. juni skal Pinsebevegelsen ha sin årsmøtekonferanse i Hamar – hvor alle fellestiltak i bevegelsen avholder sine årsmøter hvor de blant annet fremlegger regnskap og velger nye i styrer.

Kvelden før arrangeres Samtaleforum, Pinsebevegelsens formelle forum for drøftelser og valg av nasjonale anliggender, utvalg og råd.

Et av hovedemnene er: «Makt og ledelse i norske pinsemenigheter».

I den senere tid har blant andre den globale pinsekirken Hillsong og en av Norges største pinsemenigheter Filadelfia Kristiansand opplevd utfordringer med lederskapet.

Daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn E. Ulfsten mener tematikken er etterlengtet og viktig.

– Vi trenger en bevisstgjøring rundt hva som er godt og sunt lederskap og hvordan skape strukturer som ivaretar det, sier Ulfsten til Dagen.

– Større krav til lederskap

Som en del av Samtaleforum skal Pinsebevegelsens lederråd legge fram en innstilling.

Den går ut på å etablere en ordning for nasjonal godkjenning av ledere og forkynnere i bevegelsen.

– Tiden vi lever i stiller større krav til lederskap, og det må vi ta på alvor, sier Frode Hansen.

Han er regionleder for Pinsebevegelsen i Nordland og pastor i Bykirka i Bodø/Fauske.

– Selv om vi er en åndelig bevegelse som vektlegger kall og utrustning fra Gud, betyr ikke det at kompetanse og ansvarlighet ikke gjelder. Det handler om å hjelpe og følge opp ledere, og ikke minst beskytte menighetene, sier Hansen, som reiser fra Bodø til Hamar neste uke.

Svensk modell

Pinsebevegelsen har siden 2021 jobbet med å finne en modell for hvordan strukturere godt lederskap i en nasjonal godkjenningsordning.

Både lederrådet og et organisasjonsutvalg har kommet fram til at den beste løsningen er en svensk nettverksmodell som bygger på prinsippene; «kalt, bekreftet og overgitt».

– Lederens eller forkynnerens personlige kall blir anerkjent og bekreftet av den lokale menigheten. Så forplikter man seg til et regionalt fellesskap bestående av forkynnere og ledere som ivaretar hverandre, samt å delta på visse nasjonale arrangementer. I Sverige kaller man det prosessgrupper, forklarer Ulfsten.

Vil tilpasse norske forhold

Leder for den svenske pinsebevegelsen, Daniel Alm, har allerede vært i Norge og fortalt om modellen og hvordan prosessgrupper fungerer overfor norske pinseledere.

– Det gode med en slik modell er at den tar hensyn både til ledere og menigheter. Lederne får et sterkere nettverk rundt seg, samtidig som menigheten får noen kriterier de kan bruke når de skal bekrefte, sier Ulfsten.

– Vil en svensk modell fungere i Norge?

– I Sverige er Pinsebevegelsen et etablert trossamfunn, i motsetning til i Norge. Så vi må finne våre egne strukturer for våre forhold. Men modellen har mange elementer som vi tror vil fungere godt her også. Så vil utvalget jobbe videre med den, om innstillingen får et positivt vedtak, sier Ingunn E. Ulfsten.

Ser fram til samtaler

Når Samtaleforum går av stabelen, håper Frode Hansen på en konstruktiv tone blant deltakerne.

– Jeg tror det er viktig at grasrota i pinsebevegelsen får belyst godt lederskap fra ulike perspektiver. En felles forståelse og gjensidig forpliktelse bør være et mål. Selv om vi er en bevegelse av selvstendige menigheter, er det nødvendig med gode strukturer for å sikre kvalitet på lederplass, sier han.

– Hvorfor er dette et viktig tema for deg?

– Som regionleder ligger det meg på hjertet å være en god støttespiller for pastorer og ledere i regionen vår. Jeg opplever spesielt at yngre ledere etterspør og ønsker seg et nettverk, relasjoner og åpenhet. Det er viktig at vi har en ordning som favner nettopp dette, sier Frode Hansen.