Pinsetopp: – Vi ønsker ikke å gjemme bort tro
Leder av Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, sier de merker at stadig flere skoleledere i Norge er nervøse for å la skolebygg være en arena for livssynsgrupper.
Lørdag skrev Dagen om en konflikt ved Fridalen skole i Bergen som involverer pinsemenigheten Salt Bergen.
Kirken har møtt motstand fra noen lærere og foreldre ved den offentlige skolen på grunn av fritidsarbeidet de driver.
Annonse
De siste årene har Salt kulturskole og fritidstilbudet «Fritt spillerom» vært tilgjenglig for de barna som måtte ønske det. Arbeidet har blitt drevet med tilskudd fra Bergen kommune.
Foreldre har kritisert kirken for å drive med evangelisering og mener deres tilstedeværelse fører til splittelse mellom lærere og foreldre.
– I utgangspunktet synes vi det bør være livssynsnøytrale aktører som reklamerer og tilbyr fritidsaktivitet, sa en av foreldrene forrige uke.
Viktig debatt
I et intervju med Dagen avviste Pastor i Salt Bergen, Sigurd Bekkevold, påstandene.
– Vi driver ikke med forkynnelse som en del av vårt tilbud på Fridalen skole. Vi er en kirke som står bak, men anerkjenner at vår virksomhet ikke skal være forkynnende på skolen, sa Bekkevold.
Han mener det underliggende i Fridalen-saken er om det er ok at en kirke har et fritidstilbud på en offentlig skole etter skoletid.
– Er det greit? Det er en viktig debatt. Den nye tros- og livssynsloven er tydelig på at livssynssamfunn skal være en samfunnsskapende kraft og aktive bidragsytere i samfunnet. Derfor mener vi er et viktig prinsipielt aspekt av denne saken.
Annonse
– Nervøse
Den nye loven om tros- og livssynssamfunn trådte i kraft 1. januar i år.
– Det livssynsåpne samfunnet blir nå tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Vi viser at vi vil ha et livssynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF), statsråd for tros- og livssynssamfunn da loven ble lagt frem.
Leder av Pinsebevegelsen og hovedpastor i Salt Bergen, Øystein Gjerme, sier de merker at stadig flere skoleledere i Norge er nervøse for å la skolebygg være en arena for livssynsgrupper.
– Det er noe vi har merket de siste årene. Man er redd for å havne i en konfliktsituasjon eller i ideologisk spenning med interessegrupper. Men den nye trossamfunnsloven er klinkende klar i sin intensjon om det åpne og frimodige samfunnet. Det ønsker vi å påpeke i denne sammenhengen, sier Gjerme.
Ifølge Gjerme er loven en anerkjennelse om at det er bra for sivilsamfunnet med aktive, religiøse livssynsorganisasjoner som gjør sosialt, diakonalt og kulturelt arbeid.
– Det er politisk valg. Vi ønsker ikke å gjemme bort tro. Vi ønsker at troen skal være en del av livene til folk på en frimodig måte. Samtidig forstår jeg at det i et sekulært samfunn er forskjell på forkynnelsesarena og andre arenaer. Den grensen er viktig, men man trenger ikke å stå med luen i hånden eller dempe seg så man blir usynliggjort, sier han.
Andre spilleregler
Annonse
Ifølge Gjerme må situasjonen på Fridalen skole sees i sammenheng med at noen har en ideologisk overbevisning om at tro- og livssyn ikke har noe på en skole å gjøre.
– De bruker sin stemme for å si at det ikke er noe man ønsker. Vi mener at vi står på linje med norsk politikk i denne saken.
– Er det naturlig at Salt blir mistenkeliggjort fordi de har et ønske om at alle mennesker skal komme til tro?
– Overfor våre egne barn er det helt greit at vi øver innflytelse for å gi dem det viktigste vi har. Når vi jobber med andres barn og på andre arenaer er det helt andre spilleregler. I dette tilfellet er det en kulturskole, altså bare kultur, musikk og dans. Punktum. Skulle det være avvik der er det noe vi må følge opp i ledelsen.
– Hvorfor tror du det er mer skepsis til en pinsemenighets arbeid enn for eksempel Den norske kirkes?
– Folkekirken og det lutherske trossuttrykket er det som er mest kjent, så jeg har stor forståelse for at man opplever det som en trygghetsfaktor. Samtidig handler det om folkeopplysning og likebehandlingsprinsippet. En ressurssterk pinsemenighet har mye å bidra med på lik linje som de andre.
Livsynsåpenhet
Professor ved MF Vitenskapelig høyskole, Sturla J. Stålsett, kjenner ikke til saken ved Fridalen skole og uttaler seg på generelt grunnlag.
Annonse
Han ledet utvalget som i 2013 leverte utredningen «Det livssynåpne samfunn». Den la grunnlaget for ny trossamfunnslov, som nå er trådt i kraft.
Ifølge Stålsett er det et skille mellom det livssynsnøytrale og prinsippet om livssynsåpenhet.
– Førstnevnte vil ha en mer restriktiv holdning til livssynsbaserte aktørers virksomhet. Den nye loven bygger på idealet livssynsåpenhet i samfunnet, som innebærer at en ikke har en restriktiv eller berøringsnervøs holdning til det religiøse i det offentlige rom. Men det er et viktig premiss at det skjer med gjensidig respekt, åpenhet og likebehandling, sier han.
