– Pinsevenner må slutte å tenke at katolsk er et skjellsord

I forrige uke ble Ottar Mikael Myrseth vigslet til biskop i Den nordisk-katolske kirke.

Myrseth overtar fra Roald Flemestad, som har ledet kirken siden oppstarten.

– Bispevigslingen av Myrseth er en stor begivenhet i NKK og betyr et generasjonsskifte i kirkesamfunnet. Hans kall har blitt satt på prøve, og han vil være en god leder som Gud vil bruke, sa Flemestad til Kristelig Pressekontor i forbindelse med vigslingen.

Myrseth, som selv har bakgrunn fra Den norske kirke, har vært en sentral i det lille kirkesamfunnet siden begynnelsen av 2000-tallet.

Han er også storebror til Jan Otto Myrseth, som i dag er biskop i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

Den nordisk-katolske kirke teller til sammen rundt hundre medlemmer i sine kirker i Oslo, Bergen, Trondheim, Ålesund og Fredrikstad.

En større verden

Den ferske biskopen vokste opp på bedehuset i Sykkylven på Sunnmøre. Faren Johnny Myrseth fikk Kongens fortjenstmedalje for 50 års tjeneste som søndagsskolelærer. Men for Myrseth ble det en vekker da han som student kom i kontakt med en mer høykirkelig tradisjon.

– Da jeg ble student, kom jeg inn i en større verden. Det var et liturgisk og teologisk miljø som var veldig stimulerende.

– Hva mener du med at du kom inn i en større verden?

– Hele min kristne referanse var et tradisjonelt bedehusmiljø som ga meg en solid basiskunnskap. Men jeg hadde en onkel som advarte meg mot å studere teologi, for da risikerte du å miste troen. Det speilet en holdning om at teologistudiet er farlig fordi det fører deg i kontakt med tvilere som undergraver bibelautoriteten.

– For meg var det helt avgjørende at jeg fikk intellektuell stimulans, og oppdaget at gudstjenester var mer enn bedehusmøter, sier Myrseth.

– Bedehustradisjonen ønsker at bønn skal være fri, og har en inngrodd skepsis til formulerte bønner. Så oppdaget jeg at Bibelens største bok, Salmenes bok, er en bok med skrevne bønner, utdyper han.

Å uttrykke seg gjennom liturgi har vært viktig for ham.

– Det er forskjell på fast møteopplegg og liturgi. På bedehuset er vi der for å høre. I liturgien er vi der for å gjøre. Det var grunnlærdommen jeg fikk i studietiden som preger meg den dag i dag.

Brøt med kirken

Myrseth fullførte teologistudiet og ble ordinert. Han ble sogneprest i Den norske kirke i Rødtvet og Spjelkavik, og har også vært stiftskapellan for biskopene Ole Nordhaug og Odd Bondevik i Møre bispedømme.

1990-tallet var preget av sterke brytninger i Den norsk kirke med kamp om både abortlov, kvinnelige prester og homofili. Myrseth sto på barrikadene mot liberaliseringen i kirken, og forsøkte å skape et alternativt tilsyn for dem som ikke hadde tillit til sin egen biskop.

– Bispemøtet avslo alle våre forsøk på å bli behandlet som et alternativ, forteller Myrseth.

I 2001 brøt han med kirken.

Miljøet han var en del av i Den norske kirke, spredte seg i ulike kirkelige tradisjoner. Noen gikk til Frikirken eller til Det evangelisk lutherske kirkesamfunn, andre til Den romersk-katolske kirke. I dag synes han det er trist at miljøet ikke klarte å beholde en samlet front.

– Det svekket oss som sto sammen om mange grunnleggende teologiske anliggende.

Anerkjenner både Roma og Konstantinopel

Den nordisk-katolske kirke står nær Den romersk-katolske kirkens ritualer, mens teologien ligger nærmere Den ortodokse kirke. De regner både katolikkenes pave i Roma og de ortodokses patriarker som åndelige autoriteter, forteller Myrseth.

Likevel anerkjennes ikke paven som pave.

– Dogmet om pavens universelle myndighet er hovedskillet mellom oss og romerne.

Samtidig består kirkesamfunnet i stor grad av mennesker med bakgrunn i Den norske kirke. Slik står de i en mellomposisjon tett på tre store kirkesamfunn.

En ortodoks vekkelse

I 2015 opplevde Den nordisk-katolske kirke en opprivende konflikt som førte til at en del av medlemmene gikk over til den ortodokse kirke. Dette gjaldt spesielt kirkene i Sverige og i Bergen.

Kirkeflukten

I dag karakteriserer Myrseth det som skjedde som en ortodoks vekkelse.

– Jeg tror ikke biskopen vår kunne gitt noen slakkere tømmer enn det han gjorde, sier Myrseth i dag.

Mellom øst og vest

Selv om de i dag er en liten gruppe som står mellom tre kirkesamfunn, er Myrseth klar på at kirkesamfunnet fortsatt har sin plass.

– Når du er i en mellomposisjon, kan du enten skvises fordi det er for trangt. Men det kan også være en lykkelig posisjon fordi du kan trekke fra begge sider, sier Myrseth og trekker paralleller til politikken.

– I regjeringsforhandlinger kan et vippeparti få større innflytelse enn størrelsen tilsier. Vi kan bli et viktig symbol på at det er mulig å få disse veiene som ser ut til å sprike til å vende seg mot hverandre.

– Alle må misjonere

Medlemstallet på rundt hundre på landsbasis har vært ganske stabilt de siste årene.

Nå mener han menigheten må ta grep for å nå flere.

– Alle våre medlemmer må misjonere. Alt det du gjør utenfor døren din må preges av at du er en Jesus-etterfølger. «Kom og se!» Det er måten en kirke kan vokse på, hvis ikke dør kristendommen ut, sier han.

– I dag er kirker i tilbakegang i vår del av verden. For å bli gode misjonærer må vi derfor først erkjenne at vi er en minoritet. Kirken har vært i størst vekst når den har vært en minoritet.

– Lærer dere medlemmene deres opp i å misjonere?

– Ja, vi har holdt kurs om evangelisering. Men jeg tror det viktigste er at misjonen må være en dimensjon i alt det vi sier og gjør. Enten må jeg holde lyset mitt skjult eller så må det skinne. Blir man diskriminert, er det prisen å betale for å bære Jesu kors, sier han.

Å kristne Norge mener han handler om hva som skjer når kristne møter en nabo på gatehjørnet.

– Dette høres ut som noe en pinsepastor kunne sagt?

Myrseth humrer bekreftende.

– Da jeg var i Den norske kirke, hadde jeg mer til felles med pinsepastoren enn med de liberale sogneprestene, sier han.

Vil ta pinsevenner i lære

Han håper at nettopp Pinsebevegelsen skal være en alliert i fremtiden.

– Vi har mer til felles enn det som skiller oss. Jeg tenker vi kan ha noe å lære dem, sier han med et smil om munnen.

Men det er noe som må på plass for at det kan skje, ifølge Myrseth.

– Da må det ryddes unna en del misforståelser. Pinsevenner må slutte å tenke at katolsk er et skjellsord. Det er et vakkert ord som de godt kan identifisere seg med, sier Myrseth.

Ordet katolsk betyr «allmenn» på latin, men i dag brukes ordet hovedsakelig om Den romersk-katolske kirke. Myrseth mener det bør brukes av alle som deler en apostolisk tro.

– Vi trenger å få slike samtaler i gang på tvers av skillelinjer. Da kan vi begynne å finne felles grunn.