Poet, protestant, predikant

Etter at Bob Dylan vant Nobelprisen i litteratur i fjor, har oppmerksomheten igjen eksplodert rundt mannen som må sies å være et av de største, nålevende rockeikonene. Dylan, som nå er 75 år, har gjennom en lang karriere vært nærmest tilbedt som protestsanger på tidlig 60-tall, til å bli buet av scenen på 80-tallet.

– Dype røtter i Bibelen

Med utgangspunkt i tre P’er, poet, protestant og predikant, snakker Dylan-ekspert og teolog Robert W. Kvalvaag om sangeren i en religiøs kontekst. For til tross for hvordan man velger å tolke Dylans musikalske uttrykk, er det ingen tvil om at tekstene hans bærer preg av dype røtter til Bibelen.

– Dylans tekster er fulle av intertekstuelle referanser særlig mot Bibelen, forteller Kvalvaag. Referansene strekker seg fra Noas Ark til Johannes Åpenbaring.

Protestsanger

Kvalvaag, som også er medforfatter av boken «Bob Dylan: Myten, mannen og musikken», forteller hvordan Dylan gikk fra å være et symbol på protestbevegelsen på 60-tallet, til å bli regnet for en «Judas» fordi han spilte elektrisk musikk.

– På 60-tallet var han så stor at han ble trukket frem for å spille på Martin Luther Kings Washingtonmarkering.

– Skal man forstå Dylan, er integritet et nøkkelord. Han leverer ikke det publikum forventer, men det han selv kan stå inne for.

Country og Gospel

Bob Dylan, eller Robert Zimmerman som han egentlig heter, vokste opp i en jødisk familie, men ble fascinert av country og gospel. Kvalvaag mener at dette er Dylans første møte med kristendommen og grunnen til at han ikke forble jødisk.

Han reiste deretter til New York hvor han nærmest oppnådde profetstatus i protestmiljøet på tidlig 60-tall. Denne statusen mislikte Dylan og han forlot derfor fort dette miljøet.

– Dylan trodde på at det ville komme en forandring i samfunnet, og at det ville bli fred og slutt på krig. Men i denne perioden trodde han at den forandringen skulle komme fra folket. Senere mente han at forandringen måtte komme fra Gud.

Omvendelse

I 1978 skjer den store omvendelsen for Dylan. Under en konsert kastet en deltager et sølvkors opp på scenen. Uten å tenke videre over det, la han korset i lommen og spilte ferdig konserten. Først da han var kommet tilbake til hotellrommet, husket han på korset.

– Jesus la hånden på meg. Det var en fysisk ting. Jeg følte det. Jeg følte det i hele meg. Jeg følte kroppen skjelve. Guds herlighet slo meg til bakken og løftet meg opp, forklarer Dylan i et intervju om omvendelsen.

Han begynte på bibelskole i regi av den amerikanske Vineyard-bevegelsen.

– Det interessante er at Dylans møte med Gud ikke kom gjennom vanlig forkynnelse, men direkte gjennom Jesus, forteller Kvalvaag.

Besøkte Norge

Dylan begynte å skrive sanger hvor tekstuniverset var tydelig preget av Bibelen. Sanger som «Man gave name to all the animals» om Adam, som etter jødisk tradisjon ga navn til dyrene, og «serve somebody» som direkte henspiller på Matteus, «Ingen kan tjene to herrer».

Det var under denne perioden at Dylan for første gang besøkte Norge. Kvalvaag var selv på konserten og forteller at folk begynte å kaste tomater og egg på scenen etter at Dylan bare spilte sanger fra det siste albumet.

– Det var til og med noen som slapp en stinkbombe. Her og ser vi Dylans integritet.

Bob Dylan gav ut tre album med et helt tydelig kristent budskap, «Slow train coming», «Shot of love» og «Saved» over fire år.

– En stemme for alle

– Hvorfor valgte Dylan å skrive mindre tydelige kristne album?

– Grunnen er at han følte at dersom han hadde fortsatt å være så tydelig hadde han fort blitt en bare en menighets-musiker, men han har alltid ønsket å være en stemme for alle. For Dylan er det en tid for forkynnelse, og så er det på tide å gå videre. Det er ikke dermed et frafall, men en annen måte å kanalisere budskapet på enn å aktivt forkynne.

– Følte kristne seg sveket?

– Kanskje, men på en annen side var det han gjorde de tre-fire årene veldig viktig på den fronten. De albumene har satt dype spor og bidratt til en fornyelse av blant annet gospelmusikken. Det er ennå mange kor i konservative kristne miljøer som synger sangene hans.

– Hvor står han i dag?

Kvalvaag vil ikke spekulere i hva Dylan tror nå, men forteller at det er mange signaler som kan gi en pekepinn.

– Når han for eksempel synger om Johannes Åpenbaring i en tekst med apokalyptiske undertoner, gir det uttrykk for hva han mener.

Slo an i Norge

Ragnar Tesdal som er en norsk prest, komponist og musiker, var blant dem som jublet da Dylan startet sin kristne periode. Han forteller at etter hans mening slo musikken godt an i kristne miljøer, både liberale og konservative. Han snakket med mange som hadde familie på bedehus, men selv gjorde opprør mot kristendommen

– De syntes at det var oppsiktsvekkende at Bob Dylan plutselig ble et felles referansepunkt for dem. Plutselig kom det tanter og onkler som vanket på bedehuset og var vilt begeistret for Dylan fordi han var blitt kristen.

– Fraskrev aldri den kristne perioden

Han mener at selv om Dylan ikke er like tydelig som under gospelperioden på 80-tallet, er det ikke grunn til å tro at han har gitt opp troen.

– Dylan har aldri fraskrevet seg den kristne perioden og sagt at det bare var tull. Det som er interessant er at mange år senere utgir han en juleplate. Det er riktignok mye rart på platen, men han synger flere sentrale kristne sanger. I et intervju etter at juleplaten ble sluppet, spurte intervjueren om Dylan ennå trodde. Da svarte han ja. Selv om han ikke spiller like mange kristne saker på konserter nå for tiden, er det der ennå.

Tesdal forteller at Bob Dylan mente at gospelperioden i begynnelsen ble litt bombastisk, og at Dylan forsto at folk steilte.

– På senere album putter han det kristne budskapet litt mer mellom linjene. Musiker Anne Grete Preus har sagt at det ikke er tvil om at det er Jesus han snakker om. Noen av de siste sangene hans som «Narrow road» (den smale vei) og (Pay in blood), betalt med blod, inneholder mange referanser som burde få grønne lamper av gjenkjennelse til å lyse for kristne lyttere, sier Tesdal.

Apokalyptisk

– Hva synes du om Dylans apokalyptiske tekster?

– Han har jo fra starten hatt dette i tekstene. Ta for eksempel «When he returns» som handler om Jesu gjenkomst. Her synger han om en tid når folk skal ønske å dø, men hvor det ikke er mulig. Det minner jo om en vestlandsk dommedagsprofet. Alle som fornekter og forakter, skal en gang få se hva som er sant, sier Ragnar Tesdal.