Politi og barnevern kom på døra

I februar i år var det fire år siden barnevernet kom på gårdsplassen til «Anna» (47) og «Isak» (54) i Agder. Ekteparet er anonymisert av hensyn til barna og har fått fiktive navn.

Anna husker opplevelsen godt. Det var tidlig om morgenen, klokken var rundt åtte. Hun hadde moren på besøk og minstejenta hjemme da hun kikket ut av vinduet. Utenfor stod to politibetjenter og tre personer fra barnevernet.

– De sa at de var kommet for å hente meg, sier Anna.

Formelt skriv

Familien kom til Norge i 2001. De var uenige i innføringen av euroen og ønsket seg bort fra hjemlandet. Norge fremstod som et enkelt og naturlig valg, og ekteparet tok etter hvert steget fullt ut og ble norske statsborgere i 2008.

Isak har nå fast jobb på fabrikk, og Anna er hjemmeværende.

Da Anna så representantene fra politi og barnevern, svarte hun at de måtte ha kommet feil.

– Da viste de meg en pågripelsesordre med navnet mitt på, forteller hun.

Fembarnsmoren forklarte at hun måtte si i fra til sin mor at hun snart ville komme tilbake.

– Da sa de at det ikke ville bli snart. Det ville ta hele dagen.

Omsider fikk hun greie på hva slags ærend gjestene hadde: Hun hadde vært voldelig mot en av sine nærmeste.

– «Men, hva har jeg gjort», spurte jeg.

Hun fikk til svar at hun kunne være rolig fordi barna var blitt hentet til avhør, og at mannen også var på vei.

Anna ble ikke beroliget.

Fysisk avstraffelse

Hun ble kjørt til det nærmeste lensmannskontoret for avhør, mens Isak ble avhørt på politihuset i Kristiansand. De yngste barna ble tatt med til statens barnehus i Kristiansand.

Det kom etter hvert frem at årsaken til at foreldrene var anmeldt, var at skolen hadde mistanke om at de brukte fysisk avstraffelse på barna.

Barnevernet kom på skolen flere ganger for samtale med barna uten at foreldrene i familien visste om det.

Politiaksjonen fant sted 18. februar i 2014. Hele familien ble avhørt. De to eldste barna var over 16 og ble innkalt som vitner.

Foreldrene ble spurt om hvilken oppdragertradisjon de hadde og bekreftet det samme:

– Vi sa at hvis vi irettesatte barna våre og det ikke førte til noe, så fikk de klaps på hånda eller på baken.

De presiserte at de alltid snakket med barna først.

Etter politiavhør var det barnevernets tur til å snakke med foreldrene. Deretter fikk familien reise hjem.

– Deppa

Anna forteller at de fikk velge mellom å betale bøtene på totalt 12.000 kroner eller et fengselsopphold på 14 dager.

For henne var valget enkelt:

– Jeg sa at barna aldri i livet skulle måtte fortelle at pappa sitter i fengsel.

De delte opp boten og betalte den i månedlige avdrag til innkrevingssentralen.

Familien tok politiaksjonen tungt.

– Alle var deppa etter vi kom hjem, forteller Anna.

Dagen derpå tok hun kontakt med skolen og ba om en samtale. Verken Anna eller Isak hadde lyst til å sende barna tilbake til skolen.

– Vi hadde jo kjent lærere og rektor i flere år, sier Anna.

– For oss var det viktig å snakke med dem om det som var skjedd, legger ektemannen til.

Tok to år

Dagen spør om hva opplevelsen har gjort med familien.

– Vi var sjokkert alle sammen og slet på hver vår måte i lang tid etterpå, sier Anna, og forteller at to av medlemmene i familien umiddelbart fikk henholdsvis nervesmerter og eksem.

– Tanken kom om at vi måtte flytte herfra, men den var ikke så alvorlig. Vi syntes bare at det var skremmende at noe sånt kunne skje.

Fembarnsmoren forteller at familien søkte sin trøst i troen på Jesus.

Det tok Anna to år å kunne fortelle om hva de hadde opplevd uten å begynne å gråte. Hun ble stresset hver gang ett av barna falt og slo seg, og ringte straks til læreren for å fortelle om hva som hadde skjedd og hvorfor barna hadde sår eller skrammer.

– Jeg tenkte til slutt at jeg ikke kunne leve slik.

– Ikke i affekt

Ekteparet har mottatt en beklagelse fra skolen for at saken «har fått slike dramatiske følger» for dem. I brevet, som Dagen har fått tilgang til, skriver skolen at de har lært, og tar til etterretning at presisjonsnivået i slike saker må være høyt og kvalitetssikres.

Samtidig fastholder skolen at de handlet rett da de sendte bekymringsmelding, og viser til at plikten til å melde bekymring til barnevernet er blitt skjerpet de siste årene for alle ansatte i en kommune.

Ifølge Bufdir er meldeplikten nedfelt blant annet i opplæringsloven. Ved mistanke om at barnet blir mishandlet etter utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt (...), har offentlige myndigheter og visse yrkesgrupper plikt til å melde i fra til barnevernet uten samtykke fra ­foreldrene.

De to underskriverne avslutter brevet fra skolen med at foreldrene og barna i familien «har skolens fulle tillit».

– Virker trygge

Barnevernet, som senere henla saken, skrev i sin vurdering og konklusjon:

«Sett bort i fra deres oppdragerstil vedrørende fysisk avstraffelse, opplever barneverntjenesten mor og far som gode omsorgsutøvere, som har sunne verdier og holdninger. De vurderes som engasjerte og støttende overfor barna. Barneverntjenesten vurderer at barna blir møtt på en utviklingsfremmende måte hjemme, og virker trygge i samspillet med mor og far.»

Anna forteller at hun i avhør straks innrømmet å ha gjort noe galt da hun forstod hva som var loven i Norge. Ektemannen var ikke like snar til å komme med innrømmelser.

– Jeg fortalte at vi var troende­, og at det står at den som den som elsker sin sønn formaner ham sent og tidlig, sier Isak. Han ­legger vekt på at han presiserte at de ikke klapset i affekt eller av motvilje.

Begge forteller Dagen at de nå ikke lenger klapser barna.

Klaps på baken

Barnevernleder Mary Ann Taraldsen i Midt-Agder barneverntjeneste sier på generelt grunnlag til Dagen at de kjenner til at foreldre fra andre kulturer har en annen måte å oppdra barna sine på.

– Derfor vil vi komme inn og veilede dem. Vi er på norskopplæringen der mange av disse foreldrene går, og informerer om hva som er lov i Norge.

– På hvilken måte forsikrer kommunen seg om at utlendinger er informert om regler og lover som gjelder i Norge på dette feltet?

– I norskkurset har de samfunnsfag, og da får de informasjon om barnevernet. Om kort tid skal vi dit, og da får de mulighet til å stille oss spørsmål. Vi ønsker å komme inn i et slags årshjul og trekkes inn regelmessig. Mange har en ensidig informasjon om barneverntjenesten, og vi vil at de skal forstå at vi er der for å hjelpe dem å møte barnet sitt på en god måte som fremmer god utvikling, sier hun.

– Barnevernet er blitt familiekontrollører

Reagerer på «kraftige uttrykk» om barnevernet

– En ekspertise helt ute av kontroll

Stortinget vedtok kutt i andelen kommersielle barnevernsplasser

Derfor blir ikke foreldre kontaktet med en gang